- Her er det vi som bestemmer, ingen andre, sier Jonas Gahr Støre om potensielle nye oljefelt.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«NYE» GRENSER: De røde ringene indikerer omlag hvor de nylig fastsatte ytre grensene for kontinentalsokkelen befinner seg. Se detaljert kart i lenke i artikkelen.
FNs Kontinentalsokkelkommisjon
• FNs Kontinentalsokkelkommisjonen er etablert under Havrettskonvensjonen for å gi anbefalinger om yttergrensen for kyststaters kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil.
• Kommisjonen består av 21 geologer, geofysikere og hydrologer. De skal vurdere om de «krav» som kyststater gjør på utvidet sokkel, er vitenskapelig og teknisk holdbare.
• Alle stater med kyst har uten videre en kontinentalsokkel på 200 nautiske mil ut fra kysten (1 nautisk mil er 1.852 meter)
• Stater som måtte ha en såkalt geologisk forlengelse under havet som strekker seg lenger ut enn 200 nautiske mil, kan få utvidet grensen for sin kontinentalsokkel utover 200-milsgrensen. (kriteriene for dette er nærmere angitt i «havenes grunnlov», FNs havrettskonvensjon av 1982)
• Etter å ha vurdert dokumentasjonen som kyststatene legger fram, gir kommisjonen anbefalinger om hvor sokkelens yttergrense skal gå. Grenser fastsatt på grunnlag av anbefalinger fra Kommisjonen blir endelige.
(NTB)
• Kommisjonen består av 21 geologer, geofysikere og hydrologer. De skal vurdere om de «krav» som kyststater gjør på utvidet sokkel, er vitenskapelig og teknisk holdbare.
• Alle stater med kyst har uten videre en kontinentalsokkel på 200 nautiske mil ut fra kysten (1 nautisk mil er 1.852 meter)
• Stater som måtte ha en såkalt geologisk forlengelse under havet som strekker seg lenger ut enn 200 nautiske mil, kan få utvidet grensen for sin kontinentalsokkel utover 200-milsgrensen. (kriteriene for dette er nærmere angitt i «havenes grunnlov», FNs havrettskonvensjon av 1982)
• Etter å ha vurdert dokumentasjonen som kyststatene legger fram, gir kommisjonen anbefalinger om hvor sokkelens yttergrense skal gå. Grenser fastsatt på grunnlag av anbefalinger fra Kommisjonen blir endelige.
(NTB)
(Dagbladet.no): - Norge er større enn du kanskje tror. Vi har nå dannet et bilde av Norge som er større enn da jeg gikk på skolen, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Norge har denne uka fått avklart kontinentalsokkelens yttergrenser. Det innebærer at vi per i dag råder over alt som måtte befinne seg under havbunnen i et område på hele 235 000 kvadratkilometer - i tillegg til sokkelen 200 nautiske mil ut fra kysten som vi automatisk kontrollerer.
Dermed kan Norge sies å ha «vokst» med et område som er større enn hele landarealet til Storbritannia, eller nesten tre fjerdedeler av fastlands-Norges areal. Kontinentalsokkelen strekker seg nå offisielt helt til 84 grader og 43 minutter nord, fem grader fra Nordpolen.
- Dette er en folkerettslig historisk dag. Det er viktig for oss som kyststat å få avklart grensene, sier Gahr Støre, som i dag holdt pressekonferanse for å peke og forklare på det nye juridiske kartet over Norges områder.
• Se tredimensjonalt kart over havområdene her (pdf)
• Se stor versjon av det nye folkerettslige kartet her (pdf)
- Skal vi se, 235 000 pluss sokkelen 200 kilometer ut..., sier utenriksministren til Dagbladet, før han sammen med kommunikassjonsjef Bjørn Jahnsen i UD hoderegner seg fram til at Norge med kontinentalsokkel er cirka 2 335 000 kvadratkilometer stort.
- Dette er endelig
Utenriksministeren legger ikke skjul på at den prinsipielle avklaringen kan få betydning for blant annet oljeutvinning på lang sikt.
- Dersom det i framtida skulle bli funnet olje, gass eller mineraler under havbunnen her, er det Norges eiendom. Etter kommisjonens kritiske, grundige sluttstrek er dette nå endelig. Den norske demokratiske stat bestemmer hva som eventuelt skal gjøres med disse ressursene, sier Gahr Støre til Dagbladet.
Han understreker at grensedragningen i seg selv ikke berører norsk energi- eller miljøpolitikk, men sier samtidig at han er opptatt av at forvaltning av ressursene under havet skal drives fram av kunnskap og ikke av dogmer i miljøtankegangen.
- Da jeg som ung var aktiv i miljøbevegelsen var det helt utenkelig for oss å tillate oljeboring lenger nord enn 62 grader, nå er det aktivitet mye lenger nord enn det, sier Gahr Støre.
Påvirker ikke grensen til Russland
Det er FNs kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser som nå har avgitt den endelige anbefalingen om Norges sokkel. Norske myndigheter, med et kobbel av eksperter fra UD, Oljedirektoratet, Statens kartverk og tre universiteter i ryggen, har i hovedsak fått gjennomslag for sitt innsendte forslag.
Norge er den første kyststaten i nordområdene som har fullført kartleggingen og prosedyrene til kommisjonen, og kartet over den norske kontinentalsokkelen vil ikke berøres av tilsvarende grensedragninger for nabolandene våre.
Samtidig har kommisjonens avgjørelse ingen betydning for forhandlingene om medianlinjen mellom de norske og russiske havområdene, der de to landene ikke er enige om grensen.
- Den eneste stiplede linjen på kartet er nå den stadig pågående prosessen mellom Norge og Russland i Barentshavet. Hele barentshavet er det vi kaller landgrunt, og kommisjonens ståsted er at grensedragningen er et rent bilateralt anliggende, sier utenriksministeren.
Norge har denne uka fått avklart kontinentalsokkelens yttergrenser. Det innebærer at vi per i dag råder over alt som måtte befinne seg under havbunnen i et område på hele 235 000 kvadratkilometer - i tillegg til sokkelen 200 nautiske mil ut fra kysten som vi automatisk kontrollerer.
Dermed kan Norge sies å ha «vokst» med et område som er større enn hele landarealet til Storbritannia, eller nesten tre fjerdedeler av fastlands-Norges areal. Kontinentalsokkelen strekker seg nå offisielt helt til 84 grader og 43 minutter nord, fem grader fra Nordpolen.
- Dette er en folkerettslig historisk dag. Det er viktig for oss som kyststat å få avklart grensene, sier Gahr Støre, som i dag holdt pressekonferanse for å peke og forklare på det nye juridiske kartet over Norges områder.
• Se tredimensjonalt kart over havområdene her (pdf)
• Se stor versjon av det nye folkerettslige kartet her (pdf)
- Skal vi se, 235 000 pluss sokkelen 200 kilometer ut..., sier utenriksministren til Dagbladet, før han sammen med kommunikassjonsjef Bjørn Jahnsen i UD hoderegner seg fram til at Norge med kontinentalsokkel er cirka 2 335 000 kvadratkilometer stort.
- Dette er endelig
Utenriksministeren legger ikke skjul på at den prinsipielle avklaringen kan få betydning for blant annet oljeutvinning på lang sikt.
- Dersom det i framtida skulle bli funnet olje, gass eller mineraler under havbunnen her, er det Norges eiendom. Etter kommisjonens kritiske, grundige sluttstrek er dette nå endelig. Den norske demokratiske stat bestemmer hva som eventuelt skal gjøres med disse ressursene, sier Gahr Støre til Dagbladet.
Han understreker at grensedragningen i seg selv ikke berører norsk energi- eller miljøpolitikk, men sier samtidig at han er opptatt av at forvaltning av ressursene under havet skal drives fram av kunnskap og ikke av dogmer i miljøtankegangen.
- Da jeg som ung var aktiv i miljøbevegelsen var det helt utenkelig for oss å tillate oljeboring lenger nord enn 62 grader, nå er det aktivitet mye lenger nord enn det, sier Gahr Støre.
Påvirker ikke grensen til Russland
Det er FNs kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser som nå har avgitt den endelige anbefalingen om Norges sokkel. Norske myndigheter, med et kobbel av eksperter fra UD, Oljedirektoratet, Statens kartverk og tre universiteter i ryggen, har i hovedsak fått gjennomslag for sitt innsendte forslag.
Norge er den første kyststaten i nordområdene som har fullført kartleggingen og prosedyrene til kommisjonen, og kartet over den norske kontinentalsokkelen vil ikke berøres av tilsvarende grensedragninger for nabolandene våre.
Samtidig har kommisjonens avgjørelse ingen betydning for forhandlingene om medianlinjen mellom de norske og russiske havområdene, der de to landene ikke er enige om grensen.
- Den eneste stiplede linjen på kartet er nå den stadig pågående prosessen mellom Norge og Russland i Barentshavet. Hele barentshavet er det vi kaller landgrunt, og kommisjonens ståsted er at grensedragningen er et rent bilateralt anliggende, sier utenriksministeren.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen