HAN TILHØRER TOPPSJIKTET. Historikerne er samstemte, Franklin Delano Roosevelt var 1900-tallets største, amerikanske president. Kanskje er han også tidenes største, han rager på topp-tre på listene, sammen med Lincoln og Washington.

Nå fungerer mannen med jernviljen og løsningen på finanskrisen som inspirasjon for Obama, som på mandag er ferdig med sine første 100 dager i Det hvite hus.

Obama har fortalt at han har lest boka om FDRs sagnomsuste første 100 dager.

Det er lett å la seg inspirere av FDR som var lam fra livet og ned og avhengig av rullestol. Han ga aldri opp å stå oppreist, og klarte det med stor kreativitet, leggskinner, støttespillere, fjær i skoene og usynlige tau.

ROOSEVELT VISTE AT en funksjonshemmet kunne nå toppen.

Han hadde dessuten pressen på sin side, de fulgte datidens kutyme, og avbildet ham bare fra livet og opp. I tillegg hadde han mange av de samme kriseutfordringene som Obama sliter med nå.

- Jeg har trukket sterke sammenligninger, det er åpenbare likheter mellom de to presidentenes situasjon. Begge innsettes i en krisesituasjon, og kommer etter en upopulær forgjenger som har vært lavmål for republikanerne, sier Hans Olav Lahlum til Dagbladet.no.

Han gir i disse dager ut nyversjonen av sin bok om de amerikanske presidentene. Nå er Obama også med, og forfatteren diskuterer ham i forhold til FDR.

4. MARS KUNNE VI FEIRE 76-ÅRS JUBILEET for innsettelsen av FDR.

De hundre dagene som fulgte er blitt kjent i ettertid som den mest offensive starten en amerikansk president har hatt. Det var ingenting å vente med, en fjerdedel av amerikanerne var arbeidsledige, folk sultet, bankene stengte, folk tapte sparepengene sine og to millioner var uten hjem.

I løpet av de hundre dagene samlet FDR Kongressen og fikk dem til å vedta alle forslagene han sendte over. Slik klarte han å skape et inntrykk av at han virkelig gjorde noe med finanskrisen.

- Det Roosevelt gjorde var svært kontroversielt. Det var regnet som uamerikansk at staten skulle blande seg inn i krisetider, kritikerne mente dette ville forlenge krisen. Man mente at markedene ikke skulle forstyrres, tvert om skulle «naturlige sykluser» rydde opp, sier Lahlum.

FDR hadde folkeflertallet bak seg, selv om mange på konservativ side hatet ham for hans venstredreining. Roosevelt balanserte hårfint for å unngå å provosere, samtidig som han gikk knallhardt ut, akkurat som Obama.

- Jeg er overrasket. Obama spiller virkelig høyt og har gått svært sterkt ut i forhold til krisen, sier Lahlum.

MEN FALLHØYDEN ER STOR for Obama. USAs økonomi er utsatt nok som det er fra før. De store tiltakene øker risikoen for at effekten blir ytterligere svekkelser.

- Dette er vel den mest offensive starten siden FDR. Men det er jo også en krisesituasjon hvor det er fristende å starte offensivt. Obama har lovet en stor statlig støttepakke, han skal senke skattene ytterligere og få på plass helsereformen. Han spiller høyt, om han lykkes kan han bli en ny FDR, en av de virkelige store, sier Lahlum.

For FDRs del bevarte han populariteten blant annet fordi krisen ble litt mildere for hvert år som gikk, og det så selvsagt folk. Forgjengeren Hoover, derimot, hadde regjert mens den økonomiske situasjonen stadig forverret seg. Da som nå hadde republikanernes popularitet nådd et lavmål.

ROOSEVELT VAR EN SMART balansekunstner. Noe av suksessen hans lå i at han stoppet i tide. Han unngikk å provosere brede befolkningslag.

Det kunne han ha gjort, for eksempel i bankspørsmålet, hvor også Obama står overfor press.

- Begge har klare dilemma. Obama ser ut til å gjøre det samme som FDR. Han ser at det vil være for kontroversielt å ta over bankene, så han stiller heller noe krav, for eksempel til bonuser, sier Lahlum.

Også FDR møtte press fra grupper som ønsket at staten skulle ta over bankene. Han gikk aldri så langt, og unngikk ramaskrik.

Det var ikke langt unna. Roosevelt ble beskyldt både for å ville innføre fascisme og kommunisme av sine kritikere, og hadde sine opp- og nedturer.

Den største nedturen fikk han da deler av New Deal-programmet ble kjent grunnlovsstridig av en konservativt sammensatt høyesterett. Det opprørte FDRs, som forsøkte å få endret regelverket slik at han kunne utpeke nye høyesterettsdommere selv. Det førte til ytterligere kritikk, folk mente han hadde forsøkt å overkjøre høyesterett og tilsnike seg makt.

Men var det noen gang noen reell fare for at han ville føre USA inn i planøkonomi?

- Jeg tror han ville ha stoppet i tide uansett, det lå ikke i hans natur å gå for langt, sier Lahlum.

New Deal fikk likevel sterke kritikere både til høyre og venstre.

En del kritikere, gjerne på ytterste høyreside, hater ham fortsatt fordi «han gjorde USA sosialistisk.» Det FDR i virkeligheten gjorde var å starte en bevegelse i retning større og mer sentralisert stat, en utvikling som ikke er blitt reversert.

UNDER ROOSEVELT ØKTE de statlige utbetalingene til velferd betraktelig. Han hadde en annen ideologi enn sine forgjengere i en tid da staten hadde større evne til å gripe inn enn før. Han var antakelig ikke, som mange tror, inspirert av den britiske økonomen Keynes, som sa at staten skulle bruke penger i krisetider.

- Mest sannsynlig hadde han ikke hørt om Keynes, men han hadde hørt om økonomer med lignende radikale ideer, sier Lahlum.

Særlig ble hans senere sentralbanksjef Marriner Eckles sentral. Han var inne på de samme ideene som Keynes om at staten skulle bruke penger i krisetider. Det var også en gruppe radikale, amerikanske økonomer, som muligens hadde fanget tidsånden samtidig med Keynes og kanskje også hørt om ham.

BEGGE VAR POPULÆRE BLANT FLERTALLET, Obama er det ennå, men han er jo i fredningsperioden sin fortsatt. Akkurat som FDR ble verdensberømt for sine radiotaler til folket, engasjerer også Obama seg for folket, med nettmøter og TV-opptreden.

Hva skjer fremover?

- Han har hatt en lovende start, nå kommer det an på hva som skjer med økonomien, sier Lahlum.

Hva og hvordan han sier ting, blir nok like viktig som hva han faktisk gjør. Innpakningen var i alle fall like viktig som innholdet for forgjengeren FDR:

- Man kan diskutere fram og tilbake om den rent økonomiske betydningen var stor, men FDR signaliserte tydelig at han ville gjøre noe. Det var en stor forskjell fra hans forgjenger Hoover. Roosevelt sa kanskje mer enn han gjorde, den reelle effekten av tiltakene var ikke på høyde med retorikken. Men han ga inntrykk av at USA sto samlet og at han ville gjøre noe med krisen. Jeg tror den mentale betydningen var større enn den rent økonomiske. Og det skal man virkelig ikke undervurdere, sier Lahlum.

ROOSEVELT ER BLITT SENTRAL i ettertid blant annet fordi han brøt dominansen republikanerne hadde hatt helt siden borgerkrigens dager. Og med ham ble demokratenes gullalder innledet. Roosevelts æra varte helt fram til 1969.

- Om Obama lykkes kan det bli starten på en ny, slik epoke. Om han mislykkes kan det bli det et tilbakefall, republikanerne kan komme sterkt tilbake om fire år og Obama blir den som ikke innfridde, men heller forverret krisen, sier Lahlum.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.