- MINE KJÆRESTE, før jeg dør skriver jeg noen få ord. Vi er i ferd med å dø, 5000 uskyldige mennesker. De skyter oss. Kyss til dere alle, Mira.

Denne lappen ble funnet i klærne til en kvinne som ble lagt i en jødisk massegrav nær byen Obeliai i Litauen. Den var skrevet med blyant på jiddisch.

Du kan se lappen hos det israelske Yad Vashem Holocaust-museet, som i dag åpner en utstilling som handler om de glemte historiene fra Holocaust. Utstillingen kommer i forbindelse med at det i dag er den årlige minnedagen for Holocaust.

De siste årene har forskerne ved museet jobbet med å avdekke drapene på jøder i det gamle Sovjetunionen. Mange av tyskernes herjinger i øst er veldokumentert, som Babi Yar-massakren, men fortsatt finnes mange ukjente historier.

Rundt 1,5 millioner jøder døde langt unna konsentrasjonsleirene, de ble skutt i sine egne landsbyer og på mindre drapsmarker.

Noe av utstillingen er lagt ut på nett, både med video, bilder og dokumenter.

MASSEMORDENE på jøder i Øst-Europa begynte med Operasjon Barbarossa, den tyske invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941.

- Jeg kan i dag bekrefte at Einsatzkommando 3 har oppnådd sitt mål vedrørende å løse jødeproblemet i Litauen. Det er ingen flere jøder i Litauen, bortsett fra arbeidende jøder og deres familier, skrev kommandør Karl Jaeger i en rapport 1. desember 1941.

Museet har offentliggjort rapporten på sine nettsider. Jaeger skrev videre at jødene med arbeid også burde elimineres, men at arbeidskraften deres var nødvendig gjennom vinteren. Han foreslo derfor at mennene ble sterilisert og at gravide kvinner straks ble henrettet.

I Ukraina viser dokumenter fra Wehrmacht skrevet i desember 1941 at jødeutryddelsene skapte større problemer enn tyskerne hadde ventet. I mange byer utgjorde jødene flertallet av befolkningen. De var helt sentrale for å holde hjulene i gang i samfunnet.

- Eliminering var forbundet med alvorlige økonomiske konsekvenser, inkludert direkteeffekt på militærøkonomien (troppeforsyninger), skriver den tyske inspektøren i dette hemmeligstemplede dokumentet.

DA TYSKERNE GIKK ØSTOVER ble Wehrmacht ble fulgt av fire SS-dødsskvadroner (Einsatzgruppen A,B,C,D) som hadde som oppdrag å drepe alle jødiske barn, kvinner og menn. De fikk hjelp av lokale samarbeidsvillige fra Baltikum i nord til Kaukasus i sør.

I Berdichev i Ukraina måtte jødiske kvinner svømme på tvers av en stor elv helt til de druknet. I Telsiai i Litauen ble barn kastet i massegraver mens de ennå var i live. I gravene lå deres allerede myrdede foreldre, skriver New York Times, som også omtaler utstillingen.

FOR HVER TYSKE SOLDAT deltok rundt ti lokale hjelpere til å finkjemminge de østeuropeiske landsbyene og drepe jødene, anslår forskerne.

Kildene til drapene er tysk korrespondanse, de få lokale jødene som overlevde - noen av dem klatret ut av massegravene - og sovjetiske undersøkelser.

Rett etter krigen samlet sovjetiske myndigheter beviser, de var mest ute etter å finne anti-sovjetiske kollaboratører. Tyske soldaters brev og dagbøker er også viktige kilder, selv om brevene i stor grad ble sensurert.

Menig Heydenreich skrev i sin dagbok 5. oktober 1941:

- Om kvelden lette løytnanten etter 15 menn med sterke nerver. Jeg meldte meg selvsagt frivillig. Vi visste ikke hva det dreide seg om.(...) Klokka 05.00 var vi klare og førsteløytnanten forklarte oppgaven til oss. Det var omtrent 1000 jøder i landsbyen Krupka, og alle disse skulle skytes i dag. (..) Barna klamret seg til mødrene sine, koner til ektemenn. Jeg vil ikke glemme dette raskt.

Dagboka hans ble funnet på liket av de allierte.

I EN AV VIDEOENE museet har offentliggjort kan man se det en soldat filmet i Liepaja i Latvia. Jødene kommer på lasteplan som de blir jaget av. De tvinges til å springe til massegravene, hvor de blir skutt.

- De skjønte antakelig hva som var i ferd med å skje med dem. De lå allerede døde i massegraven, bare med et tynt sandlag over, har filmfotografen Reinhard Wiener forklart.  En liten jente som han møtte på stranda førte ham til henrettelsesstedet.

HADDE DET IKKE VÆRT FOR HOLOCAUST ville det vært rundt 32 millioner i verden nå, mener demograf og professor Sergio Della Pergola, ifølge Haaretz.

I dag er det omkring 13 millioner jøder verden over. Før andre verdenskrig brøt ut var det 16,5 millioner jøder.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.