(Dagbladet.no): - Norge kan ikke påvirke fundamentalister gjennom dialog, men risikerer snarere å bli brukt som legitimering for FN-konferansen om rasisme, sier professor ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary, til Dagbladet.no.

Europeiske land kommer med sterke reaksjoner på Irans president Mahmoud Ahmadinejads Israel- og USA-kritiske tale på FNs rasismekonferanse mandag ettermiddag.

Gikk i protest
Rundt 40 diplomater forlot salen i protest da Irans president Mahmoud Ahmadinejad begynte å beskrive Israel som det «ondeste og mest rasistiske regimet» under FNs rasismekonferanse i dag. Både amerikanske og europeiske diplomater forlot konferansen, blant annet Sveriges representant. Norge valgte derimot å forbli i salen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) gikk rett på talerstolen etter Ahmadinejad, og før innlegget kritiserte han overfor NTB de som ville forlate salen. Utenriksministeren mener dette bare forsterker motsetningene.

- Dette ene innlegget fortjener ikke å avspore denne konferansen, sier Støre til Dagbladet.no.

- Legitimerer konferansen
- Når USA, Tyskland, Nederland, Canada og Frankrike mener at det ikke går an å påvirke denne konferansen, så er det rart at lille Norge tror man kan gjøre en forskjell. Jeg vet ikke hvorfor Norge bryter ut fra den vestlige gruppen av land, men alene kan en småstat ikke påvirke denne konferansen, sier Matlary.

Mens Sverige og Storbritannia kun har sendt delegater på lavere nivå, ikke ministere, har Norge sendt utenriksministeren.

- Dette har vært en kraftfull måte for de vestlige landene å protestere på. Jeg er redd for at Støres deltakelse vil kunne bidra til å legitimere konferansen, selv om han fordømte Amahinejad på det sterkeste, sier Matlary.

Skandalisert
Det var EUs ultimatum til konferansens ledelse, som består av arabiske land, som gjorde at tekstutkastet ble forandre så mye at det var mulig for vestlige land å delta, forteller Matlary.

- Men når konferansens ledelse inviterer en fundamentalist som har Israels utslettelse på programmet og som fornekter holocaust, gjør dette det umulig å snakke om dialog. Konferansen blir da skandalisert gjennom hans opptreden, sier Matlary.

Irans president sa etter sin tale at de land som gikk ut, nektet ham hans demokratiske ytringsfrihet.

- Men det er klart at man ikke kan anse holocaustfornektelse og uttalelser om å utslette Israel som «ytringer» av vanlige type, sier Matlary.

- Trist utvikling
Professoren mener konferansen er et utrykk for en trist utvikling i FN.

- Det som skjer i FN nå, spesielt på denne konferansen, er å vende menneskerettighetene på hodet. I dag er det bare Nord-Korea og Burma som ikke snakker om menneskerettigheter og i dag snakker til og med Cuba, Libya og Iran om rettighetene. Nå forsøker de å forandre dem til deres eget bruk. Det er dette de vestlige landene ikke ville være med på, sier Matlary.

Professoren er skeptisk til dialog i dette tilfellet.

- FN er verdens eneste felles arena og derfor så viktig, derfor bør man strekke dialogen lengst mulig og delta mest mulig, men det finne grenser som denne, sier Matlary.

Generasjonsskifte
Matlary snakker om «et generasjonsskifte» i FN. Professoren frykter at menneskerettigheter vil bli underminert av at fundamentalistiske land vil omdefinere dem til å passe radikal islam.

- Hvis de vestlige land har makt nok til å sørge for at Durban-II ikke blir et gissel for de samme fundamentalistiske krefter som «kidnappet» Durban-I, bør de selvsagt delta for å forme konferansen. Når disse land nå boikotter, er det fordi de ikke har slik makt. Hvordan skal lille Norge da kunne ha makt til dette? spør hun.

- Det er dette som er realiteten, mener Matlary.