(Dagbladet.no): Hva skal veie tyngst: Hensynet til opphavsretten og kulturindustriens villkår, eller borgernes personvern og rett til uavkortet tilgang til et fritt og åpent internett?

DET ER ET AV de vanskelige og prinsipielt viktige spørsmålene den såkalte ITRE-komiteen i Europaparlamentet skal ta stilling til når den i kveld stemmer over et tillegg til såkalte telekompakken, en samlet lovgivning for teleområdet i EU.

Telekompakken er dels et forsøk på å styrke forbrukernes rettigheter på nettet, blant annet gjennom å lovfeste retten til fritt valg av bredbåndsleverandør og til å beholde sitt telefonnummer ved bytte av teleoperatør.

Men den er mer enn det.

KRITIKERNE FRYKTER at telekompakken kan bety slutten på det frie, åpne og nøytrale nettet, og at den sin ytterste konsekvens kan være et alvorlig anslag mot demokrati og borgerrettigheter.

Tilhengerne mener på sin side at fri tilgang til alt innhold på nettet ikke er noen menneskerett, og at ulovligheter som piratkopiering og fildeling må bekjempes med alle midler man har til rådighet.

Som DN.se skriver i denne oversikten over lovforslagets intensjoner og mulige virkninger, inneholder pakken forslag om at nettleverandørene pålegges et langt større ansvar for å gripe inn overfor kunder som bryter opphavsretten.

Dagens Nyheter gå så langt som til å slå fast at det er sterke interesser i underholdningsindustrien som står bak telekompakken.

I SIN MEST DRAKONISKE FORM kan pakken pålegge nettleverandørene å utestenge kunder som bryter opphavsretten fra nettet, eller å stenge deres tilgang til bestemte nettsteder. Dette vil kunne skje uten rettslig kjennelse, noe som tilsvarer ordningen Frankrikes regjering ønsket å innføre med den såkalte «three strikes»-loven, som ble nedstemt i en dramatisk valgthriller.

Teknofil har tidligere omtalt at pakken blant annet inkluderer forslag om å pålegge nettleverandørene innføring av spionvare, små programmer som overføres til kundenes PCer og logger deres nettaktivitet.

Men ikke alle vil ha det slik. Det foreslåtte tillegget til telekompakken, som tidligere het tillegg 138, men nå heter tillegg 46, slår fast at man ikke kan utestenges fra nettet eller få sin nettilgang begrenset uten en rettslig prøvelse.

SATT PÅ SPISSEN står det om nettets framtid. Da jeg intervjuet Vint Cerf, mannen mange omtaler om «nettets far», om denne problemtikken, sa han blant annet at en lovfesting av nettnøytralitet og det såkalte ende-til-ende-prinsippet er avgjørende for om vi skal ha et fritt og åpent internett slik vi kjenner det.

I Norge står Post- og teletilsynet bak en arbeidsgruppe som har utarbeidet felles retningslinjer for nettnøytralitet for internettbransjen i Norge. I retningslinjene heter det blant annet at internettbrukere har rett til å hente og levere innhold etter eget ønske, å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske, uten hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker.

AT DET SAMME TILSYNET nettopp har pålagt en internettleverandør å utlevere personopplysninger om en kunde som lastet opp en piratkopi av filmen «Max Manus» til et advokatfirma som representerer filmprodusenten, kan vanskelig tolkes annerledes enn at tilsynet ikke mener nettnøytralitetsprinsippene gjelder dersom kunden bryter opphavsrettslovgivningen.

Det viser at de prinsipielle dilemmaene i denne saken er store og kompliserte. Hvem bestemmer hvilke overtramp som skal utløse reaksjoner mot nettbrukere? Hvem bestemmmer hvem som skal overvåkes? Og hvem overvåker overvåkerne?

På et eget kampanjenettsted oppfordres svenske nettbrukere til å påvirke sine politkere før avstemningen i kveld. The Pirate Bay lenker til kampanjen fra sin forside, men man bør ikke forledes til å tro at dette er en sak som handler om hvorvidt man er for eller mot fri fildeling.

Her står det om høyere og viktigere prinsipper, for oss alle.

OPPDATERT: Europaportalen melder at avstemningen i kveld er utsatt i siste liten, fordi avstanden mellom ministerrådet og Europaparlamentet i saken er for stor, slik at det må forhandles videre.