Folkehelseinstituttet gir ikke opp jakten på E. coli-kilden.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
E. colivarianten ehec
*En E. coli-bakterie er i seg selv ikke skadelig. Den finnes
i tarmen hos alle varmblodige dyr, inkludert mennesker, hvor den hjelper til å
opprettholde normal tarmfunksjon.
*Enkelte varianter av E. coli kan produsere toksiner eller
giftstoff som framkaller diaré hos mennesker, blant annet såkalt
«turistdiaré».
*Noen få E. coli-stammer produserer det svært giftige
shigatoksinet. Den mest kjente er E. coli O157, og det er denne som er påvist
nå. Samlebetegnelsen for denne typen bakterier er ehec (Enterohemoragisk E.
coli).
*Ehec-bakteriene kan gi svært alvorlig følger, som nyresvikt
og dødsfall.
*Bakterien ble tidligere kalt «hamburgerbakterien» etter
flere sykdomsutbrudd i USA med utgangspunkt i
hamburgerrestauranter.
*Stort utbrudd i Norge i 2006. Ti barn ble syke av E. coli
O103, og ett av dem døde. Smittekilden var morrpølse.
(Kilde: Norges veterinærhøgskole, Store norske leksikon)
(NTB)
(Kilde: Norges veterinærhøgskole, Store norske leksikon)
(NTB)
(Dagbladet.no): Folkehelsetilsynet er fremdeles ikke nærmere å peke ut noen matvare som kan ha båret smitten som har ført til det nasjonale E. coliutbruddet. Tirsdag kom det fram at et tilfelle av E. colismitte i Vestfold sannsynligvis kan knyttes til de fire andre tilfellene i 2009.
Utbruddet, som ble kjent i mars, omfatter dermed fem barn som har utviklet den livsfarlige nyresykdommen HUS etter å ha blitt smittet med E. colibakterien O157. Et av barna døde i januar av sykdommen.
Folkehelseinstituttet tror det blir komplisert å finne smittekilden.
- Vi gir ikke opp, og fortsetter etterforskningen. Men det er ikke sikkert vi klarer å finne smittekilden, sier Preben Aavitsland, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, til Dagbladet.
Omfattende kartlegging
Folkehelseinstituttet spekulerer i hvorfor det er så få tilfeller over så lang tid, men vil enda ikke peke ut noen matvarer det er større sannsynlighet for enn andre.
- Det kan være snakk om en sjelden matvare, en matvare som har veldig lav bakterieforurensning eller en langtidsholdbar matvare, sier Aavitsland.
Siden de første tilfellene ble kjent, har Folkehelseinstituttet drevet et omfattende arbeid for å kartlegge hva barna har spist. De har intervjuet foreldrene, og bedt dem fylle ut et spørreskjema om matinnkjøp og kontakt med dyr.
Det er tatt prøver fra et stort antall matvarer hos de som er smittet, og både handlelapper og bankutskrifter er gjennomgått for å finne ut hva slags mat som er kjøpt inn.
Den store mengden informasjon har enda ikke gjort det mulig å peke ut noen noen smittekilder som mer sannsynlige enn andre. Likevel mener ikke Aavitsland at Folkehelseinstituttet står fast.
- Vi står ikke fast, og vi har en del nytt materiale fra det siste sykdomstilfellet. Nå skal vi systematisere det og se det sammen med de andre opplysningene vi har.
Idedugnad
Til uka vil Folkehelseinstituttet arrangere flere idedugnader sammen med ansatte ved Mattilsynet og Veterinærinstituttet.
- Vi vil sette oss ned i et lengre møte og gå gjennom informasjonen vi har med nye øyne sammen med folk fra de andre etatene. Vi vil få flere til å hjelpe oss å tenke, sier Aavitsland.
I mars svarte Preben Aavitsland på spørsmål i nettmøte, der han oppfordret leserne til å ikke nøle med å gå til legen hvis man oppdager symptomer på E. coli, som blodig diare hos barn.
Ingen nye tiltak
Tidligere i år ble to toåringer i Tromsø og Nordfjordeid smittet av den fryktede bakterien. Begge utviklet nyresykdommen HUS, og i januar døde den to år gamle gutten fra Nordfjordeid.
I 2006 ble totalt 18 personer over store deler av landet syke av E. coli etter å ha spist morrpølse fra Terinas anlegg i Sogndal. 16 av de smittede var barn og ett av dem døde.
Les også: - Mye vi ikke vet om de farlige E. coli-variantene
Utbruddet, som ble kjent i mars, omfatter dermed fem barn som har utviklet den livsfarlige nyresykdommen HUS etter å ha blitt smittet med E. colibakterien O157. Et av barna døde i januar av sykdommen.
Folkehelseinstituttet tror det blir komplisert å finne smittekilden.
- Vi gir ikke opp, og fortsetter etterforskningen. Men det er ikke sikkert vi klarer å finne smittekilden, sier Preben Aavitsland, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, til Dagbladet.
Omfattende kartlegging
Folkehelseinstituttet spekulerer i hvorfor det er så få tilfeller over så lang tid, men vil enda ikke peke ut noen matvarer det er større sannsynlighet for enn andre.
- Det kan være snakk om en sjelden matvare, en matvare som har veldig lav bakterieforurensning eller en langtidsholdbar matvare, sier Aavitsland.
Siden de første tilfellene ble kjent, har Folkehelseinstituttet drevet et omfattende arbeid for å kartlegge hva barna har spist. De har intervjuet foreldrene, og bedt dem fylle ut et spørreskjema om matinnkjøp og kontakt med dyr.
Det er tatt prøver fra et stort antall matvarer hos de som er smittet, og både handlelapper og bankutskrifter er gjennomgått for å finne ut hva slags mat som er kjøpt inn.
Den store mengden informasjon har enda ikke gjort det mulig å peke ut noen noen smittekilder som mer sannsynlige enn andre. Likevel mener ikke Aavitsland at Folkehelseinstituttet står fast.
- Vi står ikke fast, og vi har en del nytt materiale fra det siste sykdomstilfellet. Nå skal vi systematisere det og se det sammen med de andre opplysningene vi har.
Idedugnad
Til uka vil Folkehelseinstituttet arrangere flere idedugnader sammen med ansatte ved Mattilsynet og Veterinærinstituttet.
- Vi vil sette oss ned i et lengre møte og gå gjennom informasjonen vi har med nye øyne sammen med folk fra de andre etatene. Vi vil få flere til å hjelpe oss å tenke, sier Aavitsland.
I mars svarte Preben Aavitsland på spørsmål i nettmøte, der han oppfordret leserne til å ikke nøle med å gå til legen hvis man oppdager symptomer på E. coli, som blodig diare hos barn.
Ingen nye tiltak
Tidligere i år ble to toåringer i Tromsø og Nordfjordeid smittet av den fryktede bakterien. Begge utviklet nyresykdommen HUS, og i januar døde den to år gamle gutten fra Nordfjordeid.
I tillegg ble et søskenpar fra Malvik i Sør-Trøndelag
smittet i mars. Tilstanden til søsknene ble i forrige uke ikke lenger ansett som
alvorlig, ifølge NTB.
Tilstanden til den siste av de smittede, en fire år gammel jente fra Sandefjord, ble mandag betegnet som stabil, ifølge NRK. Kommunen og Mattilsynet har fra starten av, etter råd fra Folkehelsinstituttet, behandlet denne saken som om den var en del av det nasjonale utbruddet. Dette betyr derfor at det ikke er nødvendig med noen endringer i tiltak eller råd nå, skriver Sandefjord kommune på sine hjemmesider.
Tilstanden til den siste av de smittede, en fire år gammel jente fra Sandefjord, ble mandag betegnet som stabil, ifølge NRK. Kommunen og Mattilsynet har fra starten av, etter råd fra Folkehelsinstituttet, behandlet denne saken som om den var en del av det nasjonale utbruddet. Dette betyr derfor at det ikke er nødvendig med noen endringer i tiltak eller råd nå, skriver Sandefjord kommune på sine hjemmesider.
I 2006 ble totalt 18 personer over store deler av landet syke av E. coli etter å ha spist morrpølse fra Terinas anlegg i Sogndal. 16 av de smittede var barn og ett av dem døde.
Les også: - Mye vi ikke vet om de farlige E. coli-variantene
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen