Tennissokker, skulderputer og stressless er tema for Folkemuseets nye utstilling.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FESTANTREKK: Skulderputer og oppbretta ermer på dressjakkene.
FERDIGMAT: Toros kosegryter var svært populære. Også McDonalds og 7Eleven gjorde storinnrykk på 80-tallet.
DUNJAKKE: Og lappede bukser.
TYPISK: Tv-krok med stressless og skinnsofa.
Slik husker kjendisene 80-tallet: (tekstutdrag)
Lars Lillo Stenberg:
«Jeg tenkte at det som skjedde musikalsk var en slags turboversjon av populærmusikkhistorien. Det dukket opp band som la seg på ting som skjedde på tidlig 60-tallet, som Stray Cats og Nine Below Zero. Det kom band som tok opp mye av det psykedeliske som minnet om 67-69. Og så kom en bølge med kassegitar, sånne Joni Mitchell-aktige greier. Så det var en liten reise, i løpet av tre-fire år, som gikk veldig fort.»
Anne Aasheim:
«CD?en, walkmanen, overgangen fra sjekkhefte til bankkort, produksjonsendringa på mange arbeidsplasser — jeg vil nok si at det på mange måter var en større revolusjon da enn i dag. 80-tallet var starten på teknologiskiftet i mediebransjen. Nærradioene, selvfølgelig, men også at skrivemaskinen ble skiftet ut med datamaskinen — eller EDB.»
Kristin Halvorsen:
«Politisk sett et skrekkelig tiår. En liten sosialist fikk ingenting gratis! Jeg husker skolevalgsdebatter der de første radene var fulle av gutter som skrek fram krav om billigere sprit og lavere skatt. Slaget ved Alta gjorde sterkt inntrykk, det samme gjorde massakren av palestinske flyktninger i Sabra og Chatila. Tsjernobylulykken var med på å få en ny miljøoppvåkning i gang, og mot slutten av 10-året lyktes det SV å gjøre et godt valg på miljø og velferd.»
Frederic Hauge:
«Da vi aksjonerte i Jøssingfjorden ble vi nærmest sett på som terrorister, mens 80-tallet ble avsluttet med det jeg vil kalle et verdensmesterskap i miljøpolitisk hyling, hvor de fleste partier gikk inn for å kutte CO2-utslippet med 50 %.»
Sidra Khawar:
«Grelle farger, og forferdelig hårsveis som alle hadde. Vi var jo like alle sammen, på håret. Og så kom disse lyse, lyse Levi?s buksene — 501, og tennissokker og Ball-gensere. Stappet inni buksa! Jeg syntes det var helt greit med disse Grorud-palmene. Det er først i ettertid, når jeg ser på det nå, at jeg tenker: Ja, ja ...»
«I Pusur-dagbøkene, det vi skrev der, handler veldig mye om alvorlige ting som bilulykker og narkomane, og hvor elendig det egentlig er i verden. Jeg tror egentlig at unge tar litt lettere på det i dag — det er Playstation, Jonas Brothers og High School Musical. Vi var opptatt av musikk vi òg, men vi kunne sitte og diskutere miljøvern og rasisme opp og ned.»
Disse tekstutdragene er hentet fra Folkemuseets utstilling, og kan leses i sin helhet på utstillingen.
«Jeg tenkte at det som skjedde musikalsk var en slags turboversjon av populærmusikkhistorien. Det dukket opp band som la seg på ting som skjedde på tidlig 60-tallet, som Stray Cats og Nine Below Zero. Det kom band som tok opp mye av det psykedeliske som minnet om 67-69. Og så kom en bølge med kassegitar, sånne Joni Mitchell-aktige greier. Så det var en liten reise, i løpet av tre-fire år, som gikk veldig fort.»
Anne Aasheim:
«CD?en, walkmanen, overgangen fra sjekkhefte til bankkort, produksjonsendringa på mange arbeidsplasser — jeg vil nok si at det på mange måter var en større revolusjon da enn i dag. 80-tallet var starten på teknologiskiftet i mediebransjen. Nærradioene, selvfølgelig, men også at skrivemaskinen ble skiftet ut med datamaskinen — eller EDB.»
Kristin Halvorsen:
«Politisk sett et skrekkelig tiår. En liten sosialist fikk ingenting gratis! Jeg husker skolevalgsdebatter der de første radene var fulle av gutter som skrek fram krav om billigere sprit og lavere skatt. Slaget ved Alta gjorde sterkt inntrykk, det samme gjorde massakren av palestinske flyktninger i Sabra og Chatila. Tsjernobylulykken var med på å få en ny miljøoppvåkning i gang, og mot slutten av 10-året lyktes det SV å gjøre et godt valg på miljø og velferd.»
Frederic Hauge:
«Da vi aksjonerte i Jøssingfjorden ble vi nærmest sett på som terrorister, mens 80-tallet ble avsluttet med det jeg vil kalle et verdensmesterskap i miljøpolitisk hyling, hvor de fleste partier gikk inn for å kutte CO2-utslippet med 50 %.»
Sidra Khawar:
«Grelle farger, og forferdelig hårsveis som alle hadde. Vi var jo like alle sammen, på håret. Og så kom disse lyse, lyse Levi?s buksene — 501, og tennissokker og Ball-gensere. Stappet inni buksa! Jeg syntes det var helt greit med disse Grorud-palmene. Det er først i ettertid, når jeg ser på det nå, at jeg tenker: Ja, ja ...»
«I Pusur-dagbøkene, det vi skrev der, handler veldig mye om alvorlige ting som bilulykker og narkomane, og hvor elendig det egentlig er i verden. Jeg tror egentlig at unge tar litt lettere på det i dag — det er Playstation, Jonas Brothers og High School Musical. Vi var opptatt av musikk vi òg, men vi kunne sitte og diskutere miljøvern og rasisme opp og ned.»
Disse tekstutdragene er hentet fra Folkemuseets utstilling, og kan leses i sin helhet på utstillingen.
(Dagbladet.no): I morgen inviterer Norsk folkemuseum til 80-tallsfest.
Anledningen er åpningen av museets nye sommerutstilling med mote, musikk, film, teknologi, mat og interiør fra det kanskje mest forhatte tiåret i nyere historie.
- Hvorfor ikke 80-tallet, sa direktøren vår. Så vi begynte å sjekke samlingene på museet, men det var veldig lite å finne. Da satte vi i gang en storstilt etterlysning, og vi fikk veldig god respons fra folk flest! Alle har en hemmelig åttitallsdrøm. Vi har lyst til at folk skal få lyst til å leve ut drømmen, sier informasjonsleder Paal Mork ved Norsk folkemuseum.
- Motsetningsfylt tiår
- Det var lov å ha det gøy på åttitallet. Før hadde samfunnet vært mye mer regulert, men på åttitallet med økonomien friere, man fikk følelsen av at det var penger nok til alle, det var lov å være homse, det begynte å bli åpne butikker på kveldstid, og vi følte oss generelt veldig kule, sier en svært entusiastisk informasjonsleder.
Og det er nettopp det personlig og det subjektive ved åttitallet som Folkemuseet har tatt tak i.
- Denne utstillingen er ikke Historie med stor h, men derimot subjektive minner fra tiåret. 80-tallet er mer motsetningsfylt enn andre tiår. Det var pusete og rosa, men også sint og svart, med både jappetid og en sterk miljøbevegelse, forklarer leder for museets forskning- og utstillingsseksjonen, Morten Bing.
Tause finansfolk
Musiker Lars Lillo Stenberg, finansminister Kristin Halvorsen, miljøforkjemper Frederic Hauge, Dagbladet-redaktør Anne Aasheim og «Midt i smørøyet»-programleder Sidra Khawar har alle skrevet om hvordan de husker åttitallet (se faktaboks).
- Vi skulle gjerne hatt en fra næringslivet også, men de vil visst ikke snakke så mye om det tiåret, sier Bing.
Kommersialisering av barneleker
- Veldig mye av den teknologien som vi er opptatt av i dag, begynte å komme den gangen. CD-spilleren begynte å gjøre sitt inntog på åttitallet, folk kunne låne VHS moviebox'er på filmsjappa, og med Commodore 64 og IBMs pc'er kom datamaskinen inn i folks hjem, sier Bing.
- I barnekulturen ser vi en kommersialisering av leken. Det skyldtes det fjerne faktum at Ronald Reagan fjernet tidsbegrensningene på barne-tv, noe som fikk leketøysprodusentene til å satse stort. Samtidig ser vi også en rekke ansvarsfulle og oppdragende leker.
For mange er det imidlertid musikken som satte dypest spor fra åttitallet.
- Vi gjorde en opptelling av hvilke musikere folk husket. Det var Michael Jackson som de fleste mintes, og Madonna og Bruce Springsteen. De eneste norske som snek seg inn var a-ha. Og så Bobbysocks da, men det virket det ikke som om folk husket med like stor glede, sier Mork.
Fryktet «1984»
- Da vi gikk inn i åttitallet, var vi veldig redd for Orwells samfunnsvisjon, med storebror som ser deg. Og så ble det bra gøy, før det plutselig tok slutt igjen og åttitallet ble litt teit. Men nå begynner vi å se åttitallet som historie, tilføyer Mork.
Også tidligere har Folkemuseet forsøkt seg med en utstilling om det forhatte tiåret, uten hell.
- Vi forsøkte oss med noe liknende på Maihaugen i 1998, men det var altfor tidlig. Nå har vi større avstand og litt perspektiv til tiåret, tror Bing.
- Samtidig er det viktig å holde denne utstillingen fordi ting forsvinner så fort. Vi har hundre tusen gjenstander fra 1700- og 1800-tallet her, men nesten ingenting fra 1980-tallet.
Hva er dine beste — og verste — minner fra åttitallet? Diskuter i kommentarfeltet under!
Anledningen er åpningen av museets nye sommerutstilling med mote, musikk, film, teknologi, mat og interiør fra det kanskje mest forhatte tiåret i nyere historie.
- Hvorfor ikke 80-tallet, sa direktøren vår. Så vi begynte å sjekke samlingene på museet, men det var veldig lite å finne. Da satte vi i gang en storstilt etterlysning, og vi fikk veldig god respons fra folk flest! Alle har en hemmelig åttitallsdrøm. Vi har lyst til at folk skal få lyst til å leve ut drømmen, sier informasjonsleder Paal Mork ved Norsk folkemuseum.
- Motsetningsfylt tiår
- Det var lov å ha det gøy på åttitallet. Før hadde samfunnet vært mye mer regulert, men på åttitallet med økonomien friere, man fikk følelsen av at det var penger nok til alle, det var lov å være homse, det begynte å bli åpne butikker på kveldstid, og vi følte oss generelt veldig kule, sier en svært entusiastisk informasjonsleder.
Og det er nettopp det personlig og det subjektive ved åttitallet som Folkemuseet har tatt tak i.
- Denne utstillingen er ikke Historie med stor h, men derimot subjektive minner fra tiåret. 80-tallet er mer motsetningsfylt enn andre tiår. Det var pusete og rosa, men også sint og svart, med både jappetid og en sterk miljøbevegelse, forklarer leder for museets forskning- og utstillingsseksjonen, Morten Bing.
Tause finansfolk
Musiker Lars Lillo Stenberg, finansminister Kristin Halvorsen, miljøforkjemper Frederic Hauge, Dagbladet-redaktør Anne Aasheim og «Midt i smørøyet»-programleder Sidra Khawar har alle skrevet om hvordan de husker åttitallet (se faktaboks).
- Vi skulle gjerne hatt en fra næringslivet også, men de vil visst ikke snakke så mye om det tiåret, sier Bing.
Kommersialisering av barneleker
- Veldig mye av den teknologien som vi er opptatt av i dag, begynte å komme den gangen. CD-spilleren begynte å gjøre sitt inntog på åttitallet, folk kunne låne VHS moviebox'er på filmsjappa, og med Commodore 64 og IBMs pc'er kom datamaskinen inn i folks hjem, sier Bing.
- I barnekulturen ser vi en kommersialisering av leken. Det skyldtes det fjerne faktum at Ronald Reagan fjernet tidsbegrensningene på barne-tv, noe som fikk leketøysprodusentene til å satse stort. Samtidig ser vi også en rekke ansvarsfulle og oppdragende leker.
For mange er det imidlertid musikken som satte dypest spor fra åttitallet.
- Vi gjorde en opptelling av hvilke musikere folk husket. Det var Michael Jackson som de fleste mintes, og Madonna og Bruce Springsteen. De eneste norske som snek seg inn var a-ha. Og så Bobbysocks da, men det virket det ikke som om folk husket med like stor glede, sier Mork.
Fryktet «1984»
- Da vi gikk inn i åttitallet, var vi veldig redd for Orwells samfunnsvisjon, med storebror som ser deg. Og så ble det bra gøy, før det plutselig tok slutt igjen og åttitallet ble litt teit. Men nå begynner vi å se åttitallet som historie, tilføyer Mork.
Også tidligere har Folkemuseet forsøkt seg med en utstilling om det forhatte tiåret, uten hell.
- Vi forsøkte oss med noe liknende på Maihaugen i 1998, men det var altfor tidlig. Nå har vi større avstand og litt perspektiv til tiåret, tror Bing.
- Samtidig er det viktig å holde denne utstillingen fordi ting forsvinner så fort. Vi har hundre tusen gjenstander fra 1700- og 1800-tallet her, men nesten ingenting fra 1980-tallet.
Hva er dine beste — og verste — minner fra åttitallet? Diskuter i kommentarfeltet under!
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen