ER DET LIV PÅ MARS? En rekke romsonder er sendt til en av våre nærmeste planet-naboer for å finne svaret.

Den er godt synlig med teleskop fra jorden, og et veldig spennende sted.

Da den italienske astronomen Giovanni Schiaparelli oppdaget kanalaktige strukturer på Mars-overflaten i 1877, trodde mange at kanalene var bygget av intelligente vesener. Mange fremstående vitenskapsmenn ble overbevist.

Populærkulturen tok opp tråden, og myten om små, grønne menn fra Mars ble vanlig.

SNART KAN MENNESKER selv undersøke planeten. Det er planer om å sende romfarere til Mars rundt 2030.

Mars ligger millioner av kilometer fra Jorda, så romfarerne må regne med å være bortreist i flere år. En ferd til Mars blir også risikabel, for om noe går galt, er hjelpen millioner av kilometer unna.

Romfarerne som drar til Mars, må være modige. Hvis noe går galt, er det ingen på Jorda som kan redde dem. Og det er mye som kan gå galt. Om varmen svikter, fryser astronautene i hjel. Hvis maten tar slutt, dør de av sult. Under ferden til Mars og etter at de er kommet fram, vil astronautene være mye mer utsatt for stråling fra Sola og verdensrommet enn vi er på Jorda. Hvis mennesker skal bo lenge på Mars, må de bygge boliger under bakken, slik at de har et lag med sand og stein over seg som beskytter mot farlig stråling.

Det finnes ingen sikre planer for når mennesker skal reise til Mars, men antagelig blir det en gang etter 2030. Først må vi bli sikre på at det er trygt å sende romfarere tilbake til Månen, og at de kan leve der en stund uten å få skader.

SELV OM MARS er mindre enn halvparten så stor som Jorda, er dette planeten som minner mest om vår egen. Det finnes en tynn atmosfære her, det er is ved nordpolen og sørpolen. Det er årstider som på Jorda, og dagen er omtrent like lang.

Likevel er ikke Mars en gjestmild planet: Det meste av planeten er en knusktørr, iskald ørken, dekket av en tynn og giftig atmosfære.

I tillegg finnes det mange kratre, høye fjell og dype daler. Det høyeste fjellet i solsystemet finnes på Mars. Det heter Olympus Mons og er tre ganger høyere enn Mount Everest, det høyeste fjellet på Jorda. Den største dalen på Mars heter Mariner-dalen, den er femti ganger lengre enn Gudbrandsdalen.

BAKKEN PÅ MARS er dekket av rødbrune steiner og sand, derfor er Mars også kjent som «den røde planeten». En mørk kveld er rødfargen lett å se.

Mars ligger lenger vekk fra Sola enn Jorda, og mesteparten av tiden er det mye kaldere der enn her. Derfor er alt vannet som finnes på Mars frosset. Bilder tatt av romsonder antyder at planeten var varmere for milliarder av år siden. Da rant det sannsynligvis vann i elver og innsjøer.

Der det er vann, er det også mulighet for liv. Derfor leter forskerne etter tegn til utdødd liv på Mars.

UTFORSKNINGEN AV MARS med romsonder har vist seg å være langt mer komplisert enn man skulle tro. Omtrent halvparten av de 37 romsondene som er sendt ut til Mars har vært mislykket. Og bare seks av 13 marssonder har overlevd landingen på Mars.

Det første fartøyet som besøkte Mars, var den amerikanske romsonden Mariner 4 i 1965. Russiske Mars 2 var det første romfartøyet som landet på Mars. Deretter landet de to Viking-landingsfartøyene i 1976. Etter et opphold på 20 år landet Mars Pathfinder på Mars den 4. juli 1997. Den bestod av en stasjonær landingsmodul og en «rover», en liten robot som kjørte omkring på egen hånd for å ta bilder og prøver. Den 27. september 1997 mistet forskerne kontakten med Pathfinder av ukjente årsaker, men det var neppe marsboere som ødela robotene.

Den europeiske romsonden Mars Express ble skutt opp 2. juni 2003 og hadde med seg landingsfartøyet Beagle 2. Dette var Europas første ferd til Mars.

1. juledag 2003, fem dager før romsonden gikk inn i bane rundt Mars, skulle Europas første landingsfartøy Beagle 2 settes ned på planeten. Beagle 2 gikk dessverre tapt under landing 25. desember 2003. Vi vet ennå ikke årsaken til dette.

MARS GLOBAL SURVEYOR tok over 240 000 bilder av den røde planeten og har laget meget detaljerte kart. Disse kartene ble brukt til å planlegge landingssteder for senere sonder.

Bilder beviste at det finnes vann på Mars, og at det er sannsynlig at vann en gang har rent på overflaten. Mars Global Surveyor, som har gått i bane rundt Mars siden 11. september 1997, sluttet å sende signaler 2. november 2006.

Mars Odyssey ankom Mars i 2001 og hadde avanserte instrumenter ombord for å påvise vann. Etter bare få måneder viste det seg at store områder av planeten har is under overflaten. Mars Odyssey vil også fungere som kommunikasjonssatellitt under fremtidige ekspedisjoner til Mars.

I 2004 LANDET TO SMÅ FARTØYER på Mars. Mars Exploration Rover-ferden består av to små «rovere» som landet på hver sin side av planeten, med det formål å undersøke jordsmonnet og lete etter vann.

Planen var at NASAs utforskere skulle virke i tre måneder. Nå er ferden på vei til å bli episk. Tvillingene har arbeidet nesten 20 ganger så lenge.

Roverne har gjort viktige oppdagelser om det eldgamle miljøet på Mars. De har sendt en kvart million bilder tilbake til jorda og kjørt mer enn to mil, klatret fjell og rullet ned krater. Sand og støv som legger seg på solpanelene var forventet å bli den største trusselen for roverne. Mer og mer støv ville gi mindre strøm helt til det ikke lenger var nok strøm til å drive roverne. Det ville vært slutten. Roverne har fått uventet hjelp, men ikke fra vennlige «marsboere.»

Stadig vekk blåses støvet vekk fra solpanelene av kraftig vind og virvelvinder. Så nok en gang er roverne klare for en ny sesong og nye oppdagelser på Mars.

FOR TIDEN OVERVÅKER ET SUPERKAMERA Mars. NASAs romsonde Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) ble skutt opp 12. august 2005 og ble 10. mars 2006 sendt inn i kretsløp rundt Mars.

Mars Reconnaissance Orbiter er det mest avanserte romfartøyet som er blitt sendt til Mars. Det er utstyrt med seks instrumenter, deriblant en radar som kan «se» flere hundre meter ned under overflaten. MRO har oppdaget enorme isbreer under overflaten og på langt lavere breddegarder enn man tidligere har funnet is på planeten.

MROs superkamera kan skjelne detaljer ned til 50 cm. Det tar bilder med oppløsning på ca. 20 000 x 40 000 piksler. Derfor blir Mars Reconnaissance Orbiter ofte omtalt som den første spionsatellitten som er sendt til en annen planet.

Totalt har sonden sendt 73 TB med vitenskapelige data til Jorden. Dette er mer data enn fra alle andre Mars-romfartøyer til sammen.

MRO har også med kommunikasjonsutstyr som skal gjøre kommunikasjon og navigasjon med fremtidige romsonder til Mars mye bedre.

NASAS ROMSONDE MARS PHOENIX ble skutt opp 4. august 2007 og landet på Mars 26. mai 2008 etter å ha tilbakelagt omkring 680 millioner kilometer. Phoenix er altså bare den sjette av tretten sonder som har overlevd en landing. Sonden traff Mars' ytre atmosfære med en hastighet på over 20 000 km/t. Mesteparten av oppbremsingen står Mars-atmosfæren for. Det tykke varmeskjoldet beskytter romsonden og de ømfintlige vitenskapelige instrumentene under luftbremsingen. Utenfor varmeskjoldet nådde temperaturen mer enn 1400 grader.

Rundt 12 kilometer over bakken kom en fallskjerm ut, som i løpet av tre minutter bremset hastigheten til 200 km/t. Så ble fallskjermen koblet fra og Phoenix var i fritt fall. Like etterpå startet 12 små rakettmotorer og bremset hastigheten til 8 km/t og sonden landet kontrollert.

PHONIX HAR ET KRAFTIG graveredskap. Da den hadde gravd en liten grøft, oppdaget man et lyst stoff som så ut som is. Få dager senere var deler av stoffet borte og en antar at det fordampet.

Forskerne tror dette må ha vært frosset vann som fordampet når det ble gravd frem. Sannsynligvis har isen sublimert, det vil si at den fordamper uten å gå over i flytende form. Dette kan skje når trykket og temperaturen er lav.

Phoenix kan kanskje ha tatt de første bildene av flytende vann. På bilder av et av beina på landingsfartøyet ser det ut som det finnes store dråper med væske. Ettersom ukene gikk, ble dråpeflekkene gradvis større. En av dråpene vokste etter å sugd opp i seg innholdet av en nærliggende dråpe akkurat som vanndråper oppfører seg på jorda. Men siden temperaturen i området ligger langt under frysepunktet vil flytende ferskvann raskt fryse. Det man mener er at disse dråpene inneholder svært salt vann som gjør at det holder seg flytende ved temperaturer langt under null grader celsius.

Slike salte restløsninger finnes både i permafrosten i nordområdene og i lommer i isen i Antarktis. De kan til og med inneholde liv.

SVALBARD ER ET AV DE STEDENE på jorda der miljøet likner mest på forholdene på Mars.

Området rundt Bockfjorden er et unikt vulkansk miljø med varme kilder, is og permafrost. Geologien ligner forholdene slik de kan ha vært på Mars i planetens barndom for fire milliarder år siden.

Norske AMASE (Arctic Mars Analog Svalbard Expedition) tilbyr NASA og ESA unike muligheter til å teste fremtidige Mars-rovere og instrumenter før de sendes til Mars. Også romdrakter har blitt testet på Svalbard.

Et norsk instrument vil også være med på fremtidig utforsking av Mars.

Forskere ved FFI har utviklet en bakkeradar som kan «se» ned i bakken. Instrumentet kalles WISDOM og kan se ned til 6-10 meters dyp og skille mellom is, flytende vann og permafrost. Spesialradaren blir med i lasten når den europeiske sonden ExoMars drar til vår røde naboplanet i 2013.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke trykket i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.