• Lurer du på hva Nina Karin Monsen mener om homofili og felles ekteskapslov? Her kan du laste ned forordet i boka «Kampen om ekteskapet og barnet» (pdf).


(Dagbladet.no): Kim Fiele vil gi tilbake Fritt Ord-prisen hun fikk i 1978, i protest mot at filosof og forfatter Nina Karin Monsen ble årets prisvinner.

I dagens Dagbladet sier Friele at hun oppfatter Monsens intense motstand mot felles ekteskapslov som sårende, og at hun gråt da hun fikk høre om Fritt Ord-prisen. Friele synes den like gjerne kunne ha blitt gitt til lederen av nynazistorganisasjonen Vigrid.

Det reagerer den homofile regissøren Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen sterkt på.

- Vigrid er nynazister, mens Nina Karin Monsen er en reflektert filosof. Sammenlikningen er meningsløs og absurd. Jeg syntes det var kjempeflott da Monsen fikk prisen, sier Krutzkoff Jacobsen til Dagbladet.no.


- Bør være sjenerøse
Regissøren understreker at han er sterk motstander av Nina Karin Monsens meninger om homofili og felles ekteskapslov.

Likevel synes han det har stor verdi å ha en meningsmotstander som henne.

- Hun er artiklulert og reflektert, og hun målbærer synspunktet til en liten minoritet, sier Krutzkoff Jacobsen.

Regissøren mener den norske debatten bærer preg av at det er homsebevegelsen som vant kampen. Monsen tilhører et gammelmodig og reaksjonært mindretall, som møter en voldsom motstand hver gang de uttaler seg.

- Nettopp fordi vi vant kampen mener jeg at det er grunn til å være sjenerøs. Man skal respektere at andre har avvikende synspunkter.


Må ikke knebles
I den nye boka «Kampen om ekteskapet og barnet» argumenterer Monsen for at samkjønnet ekteskap er naturstridig, og at barn kommer til å lide hvis det ikke har en far eller en mor.

- Skjønner du ikke at andre homofile, og barn av homofile, oppfatter hennes synspunkter som sårende?

 - Det er klart at mange oppfatter dette som sårende, men det får heller være. Hun må møtes med argumenter, hun skal ikke nektes å uttrykke dem. Ved å gi tilbake sin pris forsøker Kim Friele i praksis å kneble en meningsmotstander, sier Krutzkoff Jacobsen.

Han karakteriserer Nina Karin Monsen som en sann opposisjonell, som tør å konfrontere det politisk korrekte i Norge.

- Hennes synspunkter har etter min oppfatning ingen mening i vår tid, men folk som Nina Karin Monsen er en garantist for reell debatt om viktige ting i Norge. Skal vi tørre å innse at folk oppfatter verden på en forskjellige måte, eller skal vi bare akseptere helt meningsløse og politisk korrekte utsagt?

- Det at Monsen tør å være opposisjonell i dag, at hun tør å konfrontere det progressivt politisk korrekte, skal hun ha all respekt for, sier Krutzkoff Jacobsen.


Uenighet i media
Debatten om Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen har også skapt ulike reaksjoner i Presse-Norge. Klassekampen skrev på lederplass at også de var uenige med filosofen og forfatteren i synet på homofili og ekteskapsloven.

- Det interessante er at Monsens argumentasjon ikke lenger ser ut til å bli forstått. Holdninger og standpunkter som bare for kort tid siden var allmenngyldige og udiskutable, oppfattes i dag som illegitime. Monsen har for øvrig et stort forfatterskap bak seg, og hun har skrevet klokt om hvordan vi kan få et bedre liv hvis vi begir oss ut av «følelsenes vold» og i større grad lærer oss å tenke klokt og strukturert, også om våre egne liv, skrev avisa 18. april.

Marie Simonsen i Dagbladet mener derimot ikke at Monsens synspunkter er spesielt modige, og avviser at det er noen prekær mangel på politisk ukorrekthet i norsk offentlighet.

- Det politisk korrekte er å si at tildelingen nettopp innfrir prisens intensjon ved å gå til en som forfekter holdninger det ikke lenger er stuerent å si høyt. I hvert fall ikke på Litteraturhuset, hvor juryen kanskje inntok sine lunsjer. Men hadde Fritt Ord beveget seg inn i miljøet, som har vært utsatt for Monsens «gjennomreflekterte tanker» de seinere åra, ville man oppdaget at homofile slett ikke oppfatter Monsen som en ensom og modig dissident i debatten om ny ekteskapslov. Ikke engang som et gjenkjennelig gufs fra en nær fortid, men som en akademisk del av en høyst levende homokritikk, skrev hun.