- Litt mindre fisk og litt mindre landbruk kan vi tåle, sier Lars Sponheim. Åpnet Venstres landsmøte med EU-ja.
EILIV FRICH FLYDAL
@Dagbladet_eiliv
Tips:
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Hva skjer om Venstre sier nei til EU?
EU-saken i Venstre:
Venstre har vært splittet i EU-spørsmålet helt siden den historiske splittelsen av partiet på landsmøtet på Røros i 1972.
Landsmøtet ønsket å binde stortingsrepresentantene til et felles
nei-standpunkt, noe som førte til at ja-siden i partiet brøt ut og dannet Det Liberale Folkepartiet.
I stortingsvalget året etter sviktet to tredjedeler av velgerne, og Venstre gikk fra 13 til bare 2 stortingsrepresentanter.
Venstre og Det Liberale Folkepartiet ble gjenforent i 1988.
Kilde: Wikipedia
Landsmøtet ønsket å binde stortingsrepresentantene til et felles
nei-standpunkt, noe som førte til at ja-siden i partiet brøt ut og dannet Det Liberale Folkepartiet.
I stortingsvalget året etter sviktet to tredjedeler av velgerne, og Venstre gikk fra 13 til bare 2 stortingsrepresentanter.
Venstre og Det Liberale Folkepartiet ble gjenforent i 1988.
Kilde: Wikipedia
Fakta om Venstre:
• Venstre er Norges eldste politiske parti, stiftet i 1884. Partiet
sto bak innføringen av parlamentarismen, og var i sin tid den fremste
politiske eksponent for motkrefter som målrørsla, bondeopposisjonen og
den tidlige arbeiderbevegelsen. Det blir populært hevdet at alle
norske partier med unntak av Høyre springer ut av den historiske
venstrebevegelsen.
• Partiet har hatt seks statsministre, alle før 1935. Etter krigen har
Venstre sittet i fem ulike regjeringer. Partisplittelser har preget
Venstre i større grad enn noe annet norsk parti. Den seneste
splittelsen skjedde under EEC-debatten i 1972.
• Venstre falt ut av Stortinget i 1985, og kom først tilbake ved
valget i 1993, med Lars Sponheim som enslig representant. Sponheim ble
valgt til partileder etter Odd Einar Dørum i 1996. Ved valget i 2005
fikk Venstre 5,9 prosent av stemmene og ti stortingsmandater, det
beste valgresultat siden 1969.
• Venstre presenterer seg som et sosialliberalt, borgerlig parti og
går til valg med ønsker om et regjeringssamarbeid med Høyre og KrF.
Kilde: Ntb
sto bak innføringen av parlamentarismen, og var i sin tid den fremste
politiske eksponent for motkrefter som målrørsla, bondeopposisjonen og
den tidlige arbeiderbevegelsen. Det blir populært hevdet at alle
norske partier med unntak av Høyre springer ut av den historiske
venstrebevegelsen.
• Partiet har hatt seks statsministre, alle før 1935. Etter krigen har
Venstre sittet i fem ulike regjeringer. Partisplittelser har preget
Venstre i større grad enn noe annet norsk parti. Den seneste
splittelsen skjedde under EEC-debatten i 1972.
• Venstre falt ut av Stortinget i 1985, og kom først tilbake ved
valget i 1993, med Lars Sponheim som enslig representant. Sponheim ble
valgt til partileder etter Odd Einar Dørum i 1996. Ved valget i 2005
fikk Venstre 5,9 prosent av stemmene og ti stortingsmandater, det
beste valgresultat siden 1969.
• Venstre presenterer seg som et sosialliberalt, borgerlig parti og
går til valg med ønsker om et regjeringssamarbeid med Høyre og KrF.
Kilde: Ntb
Blant delegatene og pressen var det likevel knyttet mest spenning til Sponheims løfte om å komme ut av EU-skapet.
EU-kriser
Sponheim startet først med en refleksjon rundt et krispreget EU.
- I denne situasjonen er det fornuftig for Norge og ikke bli medlem på de neste årene, startet Sponheim med å si.
Han gjorde det etter hvert klart at det viktigste for ham likevel er EU som internasjonal aktør og særlig brubygging mot den muslimske verden.
Brogygger med islam
- Jeg er ikke opptatt hvor mange industri- arbeidsplasser vi kan få. Hvis jeg skal være for at Norge skal være EU-medlem må Norge gi fra seg noe også, sier Sponheim.
Utvidelsen østover, Tyrkias medlemskap og potensialet EU har for å bygge bru mellom den vestlige og muslimske verden sto sentralt.
- Jeg tror jeg vil stemme ja ved neste korsvei, konkluderte Sponheim.
Sentrale argumenter for neisiden er blant annet primærnæringene og kontrollen over norske ressurser.
- Vi tåler litt mindre fisk og landbruk. Tvert imot mener jeg vi bør gi fra oss noe og bidra med noe dersom vi blir EU-medlem, sa Sponheim.
Landsmøtet skal ta stilling til Venstres syn på norsk EU-medlemsskap søndag.
Ikke kampanje- organisasjon
Partiets programkomité, som har jobbet med spørsmålet siden i fjor, landet på at partiet bør gå inn for norsk EU-medlemskap etter valget. Samtidig har både ja- og neisiden i Venstre kommet med hvert sitt kompromissforslag for å vinne tvilerne over på sin side.
Neisidens forslag, som støttes av landsstyret, lyder på at det ikke «ligger til rette for å starte en ny EU-debatt de nærmeste årene» og at partiets stortingsrepresentanter skal følge folket etter at det først er avholdt to folkeavstemninger.
I den første spørres velgerne om det skal søkes, i den andre skal de ta stilling til et eventuelt medlemskap.
Ja-sidens forslag tar et tydelig standpunkt for EU-medlemskap, men understreker at partiet «skal ikke være en del av en kampanjeorgansisasjon verken for ja- eller neisiden».
- Ta klart standpunkt
Før talen sa Sponheim ville ikke avsløre hva han mener om saken, men var klar på at Venstre må gå til valg på med et klart standpunkt om hvorvidt partiet ønsker norsk EU-medlemskap.
- Jeg skal si hva jeg selv vil stemme i en framtidig avstemning og redegjøre for min grubling de siste årene, sa Sponheim til Dagbladet.no før talen.
- Venstre må ta et klart standpunkt til norsk EU-medlemskap, men vi behøver ikke nødvendigvis bli en kamporganisasjon og gjøre noe aktivt med saken i den kommende stortingsperioden, sa Sponheim til Dagbladet.no.
Siste gang EU ble debattert i Venstre var på landsmøtet i 2005. Da vant nei-siden med knapp margin. Sponheim har flere ganger uttalt at «hodet sier nei, hjertet sier ja».
- Ensretting
Sponheim tok ikke overraskende også et oppgjør med de rødgrønnes politikk.
- Regjeringen fører en politikk som på flere områder ensretter Norge, de stenger for det mangfoldet som vi ønsker, sier Sponheim.
Tonen mellom Venstre og Frp har vært på et bunnivå siden Sponheim gikk ut og takket nei til ethvert regjeringssamarbeid der Frp inngikk som en partner. Han ser fellesnevnere i regjeringen og Frp.
- Frp står for den samme ensrettingen som regjeringen, men på andre områder, som når de deler befolkningen inn i «dem» og «oss», sier Sponheim og peker til de siste måneders integreringsdebatt.
Kommuner
Partiet er delt på spørsmålet om tvungen kommunesammenslåing. For å legge vekt på tilhengernes side vil Sponheim bruke åpningstalen til å argumentere for.
- Dette handler både om en velferdsreform og om at vi trenger å slå sammen mange av landets kommuner. Jeg gikk inn i programkomiteen for å få gjennom dette og jeg vil fortsette i dag for å overbevise landsmøtet, sier Sponheim.
Landsmøtet vil uansett preges av EU-saken, et stridstema som i 1972 bidro sterkt til splittelsen av Venstre og sendte partiet hodestups ut av nasjonal politikk.
Partiet gikk fra 13 til 2 stortingsrepresentater i valget i 1973 og flere frykter at et sterkt standpunkt i EU-saken vil støte velgere og medlemmer i et valgår.
