Slik mener Venstre at din digitale frihet, fildeling og privatliv skal sikres.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
DU OVERVÅKSES: Private selskaper lagerer store mengder data om din aktivitet på nett. Gjør du noe de ikke liker kan du risikere advokater på nakken. Foto: Lise Åserud / SCANPIX
Om #VENSTRELM på twitter
er en tjeneste der brukere kan poste små meldinger. Når det skjer noe i verden, skriver folk om det på Twitter, og det utnytter vi i journalistikken vår.
Brukerne kan befinne seg fysisk tett på hendelsen, og har derfor ofte nøyaktige og ferske opplysninger om det som foregår.
les mer
ADVOKATPOLITI, NEI TAKK: Venstre-nestleder Trine Skei Grande, vil at politiet skal være de eneste som kan få utlevert informasjon om sine kunder, og bare etter rettslig kjennelse. Foto: Alf Ove Hansen / SCANPIX
UTTALELSEN:
Grunnleggende rettigheter
Venstre vil sikre et sterkt forsvar av grunnleggende rettigheter som påvirkes av nettet og digitalisering av informasjon, som beskyttelse av personopplysninger, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, pressefrihet, politisk handlingsfrihet og ikke-diskriminering.
Nettnøytralitet
Ytringsfrihet er en grunnleggende frihet for et demokrati, og må også gjelde på internett.
Også på nett må man følge prinsippene om at man må skille mellom det man ikke liker og det man vil forby, og at målet ikke helliger middelet. Nettsensur må derfor ikke forekomme, og nettnøytralitet må beskyttes.
Tilgang
Tilgang til internett blir en stadig viktigere forutsetning for å delta i samfunnet. Venstre mener derfor at hverken regjeringer eller telekommunikasjonsselskaper må hindre tilgang til internett for brukere, heller ikke for å straffe dem.
Personvern på nett
Utviklingen av internett gir både enorme muligheter for å dele informasjon, og utfordringer med å sikre respekt for privatlivet. Venstre tar denne utfordringen på alvor og vil kjempe for å beskytte personvernet også på nett. Enkeltindividet må kunne kontrollere spredningen av sine egne personopplysninger
Helseregister
Det offentlige håndterer svært mye sensitiv personinformasjon i helsevesenet. Digitalisering av denne informasjonen er nødvendig, men krever strengere rutiner for å bevare personvernet. Venstre krever at disse rutinene kommer på plass før det planlagte delingsnettverket for pasientjournaler kommer på plass.
Charter for digitale borgerrettigheter
Venstre vil arbeid vil arbeide for et charter for grunnleggende digitale borgerrettigheter, blant annet basert på disse prinsippene.
Ytringsfrihet på nett
· Nettnøytralitet må sikres: nettleverandører må ikke kunne diskriminere data ut fra innhold
· Internettselskaper må, på samme måte som post- og telefonselskaper, være fri for ansvar i forhold til dataene som formidles.
· Ingen borgere skal kunne fratas retten til å ha tilgang på internett
· Myndigheter skal ikke ha adgang til å filtrere internett, med unntak av overgrepsbilder av barn.
Personvern på nett
· Utlevering av digital informasjon må begrenses strengt, og kreve rettslig kjennelse
· Hindre at Datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov, om nødvendig ved å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen
· Forhindre at norske borgere blir overvåket på grunn av den svenske FRA-loven
· Gi brukere av sosiale medier, som Facebook, rett til å permanent få slettet sensitiv personlig informasjon
· Kun politiet skal ha adgang til å be internettleverandører om å utlevere informasjon om sine kunder, og dette kan bare skje etter rettslig kjennelse.
Beskytte digitaliserte personopplysninger i helsevesenet
· Sørge for at helsepersonells tilgang til private opplysninger er begrenset og sikrer anonymitet, gjennom strengere retningslinjer og gradering av informasjonen.
· Gi pasienten kontroll på omfanget og distribusjonen av registerte opplysninger
· Tilby utskrift av journalloggen til alle pasienter.
Venstre vil sikre et sterkt forsvar av grunnleggende rettigheter som påvirkes av nettet og digitalisering av informasjon, som beskyttelse av personopplysninger, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, pressefrihet, politisk handlingsfrihet og ikke-diskriminering.
Nettnøytralitet
Ytringsfrihet er en grunnleggende frihet for et demokrati, og må også gjelde på internett.
Også på nett må man følge prinsippene om at man må skille mellom det man ikke liker og det man vil forby, og at målet ikke helliger middelet. Nettsensur må derfor ikke forekomme, og nettnøytralitet må beskyttes.
Tilgang
Tilgang til internett blir en stadig viktigere forutsetning for å delta i samfunnet. Venstre mener derfor at hverken regjeringer eller telekommunikasjonsselskaper må hindre tilgang til internett for brukere, heller ikke for å straffe dem.
Personvern på nett
Utviklingen av internett gir både enorme muligheter for å dele informasjon, og utfordringer med å sikre respekt for privatlivet. Venstre tar denne utfordringen på alvor og vil kjempe for å beskytte personvernet også på nett. Enkeltindividet må kunne kontrollere spredningen av sine egne personopplysninger
Helseregister
Det offentlige håndterer svært mye sensitiv personinformasjon i helsevesenet. Digitalisering av denne informasjonen er nødvendig, men krever strengere rutiner for å bevare personvernet. Venstre krever at disse rutinene kommer på plass før det planlagte delingsnettverket for pasientjournaler kommer på plass.
Charter for digitale borgerrettigheter
Venstre vil arbeid vil arbeide for et charter for grunnleggende digitale borgerrettigheter, blant annet basert på disse prinsippene.
Ytringsfrihet på nett
· Nettnøytralitet må sikres: nettleverandører må ikke kunne diskriminere data ut fra innhold
· Internettselskaper må, på samme måte som post- og telefonselskaper, være fri for ansvar i forhold til dataene som formidles.
· Ingen borgere skal kunne fratas retten til å ha tilgang på internett
· Myndigheter skal ikke ha adgang til å filtrere internett, med unntak av overgrepsbilder av barn.
Personvern på nett
· Utlevering av digital informasjon må begrenses strengt, og kreve rettslig kjennelse
· Hindre at Datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov, om nødvendig ved å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen
· Forhindre at norske borgere blir overvåket på grunn av den svenske FRA-loven
· Gi brukere av sosiale medier, som Facebook, rett til å permanent få slettet sensitiv personlig informasjon
· Kun politiet skal ha adgang til å be internettleverandører om å utlevere informasjon om sine kunder, og dette kan bare skje etter rettslig kjennelse.
Beskytte digitaliserte personopplysninger i helsevesenet
· Sørge for at helsepersonells tilgang til private opplysninger er begrenset og sikrer anonymitet, gjennom strengere retningslinjer og gradering av informasjonen.
· Gi pasienten kontroll på omfanget og distribusjonen av registerte opplysninger
· Tilby utskrift av journalloggen til alle pasienter.
STAVANGER (Dagbladet.no): For to uker siden ble Peter Sunde og Gottfrid Svartholm Warg dømt i Pirate Bay-saken.
I dag vedtok Venstres landsmøte å jobbe for et lovverk som beskytter nettbrukere fra nysgjerrige øyne og ører i både platebransjen og staten.
I praksis vil politikken:
• gjøre det umulig å få tatt nettbrukere som bryter åndsverkloven.
• stoppe myndigheter og selskaper fra å overvåke nettet, tilgang til internett skal ses på som en menneskerett, og
• begrense statens sensur av nettet til å gjelde overgrepsbilder av barn
Forhåndssensur
- Det har vokst fram et parallelt elektronisk samfunn som i praksis er uten lovgiving og rettigheter for dem som er der. Vi vil ikke at private advokater skal håndheve lovene på nett, sier nestleder Trine Skei Grande til Dagbladet.no.
- Vi tar ikke stilling til opphavsrett, men det vil jo bli umulig med forhåndssensur av materiale som deles, innrømmer nestleder Christoffer Torris i Unge Venstre, som har vært med å lage forslaget.
Nylig ga Post- og teletilsynet (PT) en operatør som tilbyr Internett-tjenester fritak fra taushetsplikten i en konkret sak om ulovlig fildeling. Det var advokatfirmaet Simonsen, som har oppdrag fra flere selskaper med interesser i opphavsrett, som ba om å få utlevert en persons identitet basert på at de hadde sporet en ip-adresse.
Torris frykter at teleselskapene, som bringer elektronisk informasjon kan se seg tjent med å drive innenbringende preventivt arbeid.
«teleselskaper (..) kan ende med å ha økonomiske interesser i å overvåke og begrense brukernes aktivitet på nettet», skriver Olsen på sin blogg.
- Møter seg selv i døra
Informasjonsdirektør i Datatilsynet Ove Skåra mener vedtaket reiser flere viktige spørsmål om hvordan hverdagen på internett skal se ut.
- Vi mener jo at EUs datalagringsdirektiv truer personvernet. Det er interessant at et parti på stortinget vedtar at de kan bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å hindre at det innføres, sier Skåra til Dagbladet.no.
Samtidig tror han at partiet «møter seg selv i døra» på flere punkter, med sin iver for både offentlighet og personvern, gjerne samtidig.
- Vi kan jo starte med skattelistene, motorvognregisteret og offentlighetsloven. Verktøyene brukes ikke bare av journalister, men nysgjerrige medborgere og mye informasjon kan misbrukes eller systematiseres for feil bruk, sier Skåra.
- Her kan det raskt bli konflikter og motstridene interesser, sier Skåra.
Facebooklov?
Forslaget inneholder også en godbit for verdens mange millioner brukere av sosiale medier.
«Gi brukere av sosiale medier, som Facebook, rett til å permanent få slettet sensitiv personlig informasjon»
Datatilsynet støtter forslaget, men tviler på at det lar seg gjennomføre.
- Dette er blir jo en internasjonal utfordring. I Norge har vi allerede lovgivning som ikke tillater at slik informasjon lagres, men for å hindre Facebook fra dette må man opp på et annet nivå enn i Norge.
I dag vedtok Venstres landsmøte å jobbe for et lovverk som beskytter nettbrukere fra nysgjerrige øyne og ører i både platebransjen og staten.
I praksis vil politikken:
• gjøre det umulig å få tatt nettbrukere som bryter åndsverkloven.
• stoppe myndigheter og selskaper fra å overvåke nettet, tilgang til internett skal ses på som en menneskerett, og
• begrense statens sensur av nettet til å gjelde overgrepsbilder av barn
Forhåndssensur
- Det har vokst fram et parallelt elektronisk samfunn som i praksis er uten lovgiving og rettigheter for dem som er der. Vi vil ikke at private advokater skal håndheve lovene på nett, sier nestleder Trine Skei Grande til Dagbladet.no.
- Vi tar ikke stilling til opphavsrett, men det vil jo bli umulig med forhåndssensur av materiale som deles, innrømmer nestleder Christoffer Torris i Unge Venstre, som har vært med å lage forslaget.
Nylig ga Post- og teletilsynet (PT) en operatør som tilbyr Internett-tjenester fritak fra taushetsplikten i en konkret sak om ulovlig fildeling. Det var advokatfirmaet Simonsen, som har oppdrag fra flere selskaper med interesser i opphavsrett, som ba om å få utlevert en persons identitet basert på at de hadde sporet en ip-adresse.
Torris frykter at teleselskapene, som bringer elektronisk informasjon kan se seg tjent med å drive innenbringende preventivt arbeid.
«teleselskaper (..) kan ende med å ha økonomiske interesser i å overvåke og begrense brukernes aktivitet på nettet», skriver Olsen på sin blogg.
- Møter seg selv i døra
Informasjonsdirektør i Datatilsynet Ove Skåra mener vedtaket reiser flere viktige spørsmål om hvordan hverdagen på internett skal se ut.
- Vi mener jo at EUs datalagringsdirektiv truer personvernet. Det er interessant at et parti på stortinget vedtar at de kan bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å hindre at det innføres, sier Skåra til Dagbladet.no.
Samtidig tror han at partiet «møter seg selv i døra» på flere punkter, med sin iver for både offentlighet og personvern, gjerne samtidig.
- Vi kan jo starte med skattelistene, motorvognregisteret og offentlighetsloven. Verktøyene brukes ikke bare av journalister, men nysgjerrige medborgere og mye informasjon kan misbrukes eller systematiseres for feil bruk, sier Skåra.
- Her kan det raskt bli konflikter og motstridene interesser, sier Skåra.
Facebooklov?
Forslaget inneholder også en godbit for verdens mange millioner brukere av sosiale medier.
«Gi brukere av sosiale medier, som Facebook, rett til å permanent få slettet sensitiv personlig informasjon»
Datatilsynet støtter forslaget, men tviler på at det lar seg gjennomføre.
- Dette er blir jo en internasjonal utfordring. I Norge har vi allerede lovgivning som ikke tillater at slik informasjon lagres, men for å hindre Facebook fra dette må man opp på et annet nivå enn i Norge.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen