Gamle arganetrær med lange torner og olivenliknende frukter kranser veien mellom Agadir og Essaouira. Fra trekronene høres lyden av tygging og breking.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Kollektiv: Khadija Rhalimi leder kvinnekollektivet Amal som har spesialisert seg på alt som kan lages fra argane.
ARGANE
Argania spinosa, marokkansk jerntre
i familien Sapotaceae
Blir opp til ti meter og 150-200 år.
Hard og tung ved.
Gir olje, dyrefôr og trematerialer.
På UNESCOs liste over utsatte vekster. Egnet til å stoppe ørkenutbredelse.
i familien Sapotaceae
Blir opp til ti meter og 150-200 år.
Hard og tung ved.
Gir olje, dyrefôr og trematerialer.
På UNESCOs liste over utsatte vekster. Egnet til å stoppe ørkenutbredelse.
HELSE: Arganefruktene er ansett som helsebringende, innvortes og utvortes.
TAMANAR, MAROKKO(Dagbladet): Vi ser syner. Det vokser levende geiter i trærne. Kameraene klikker i vei for å dokumentere dette merkverdige fenomen. Springende hyrder forlanger betaling for at vi fotograferer. Noen få dirham fra en vestlig reisekonto avser vi med glede og får gjeternes velsignelse .«Baraku alluh fik».
HELBREDELSE
Arganetrær, med klatrende og nærmest flygende geiter, er et unikt syn du må til Marokko for å oppleve. Arganetreet er nemlig så sjeldent at det bare finnes i et område fra Essaouria til et stykke sør for Agadir. Geiter i trær kan oppleves andre steder. I Marokko gjør de nytte for seg.
Treet som synes å vokse ut av steingrunn, vokser ekstremt sakte, men blir til gjengjeld opptil 200 år gammelt.
Fruktene er olivenliknende og geitene elsker dem.
Arganetreet, ble først nevnt i år 1290 av den egyptiske doktor Ibn Al Baytat, for sin helbredende olje som utvinnes ved å knuse kjernene og presse de mandelformede frøene.
SKJØNNHET
Aranium, regnes som et skjønnhetsserum, laget av 100% arganolje. Arganoljen gir fuktighetsbevaring av huden, gir den næring og beskytter.
Berberne, den opprinnelige marokkanske befolkning, har i århundrer brukt arganoljen i den tradisjonelle medisin for å lege sår, hindre arrdannelse og lindre revmatiske smerter.
I århundreder har gjeterne samlet opp kjernene etter at geitene har spist arganefruktene. Nytt er det at det er dannet et kvinnekollektiv som driver produksjon av arganeprodukter. Amal co-operativet ligger i Tamanar mellom Agadir og Essaouira. Berberkvinnenes kunnskaper er videreført i en produksjon som tidligere bare foregikk på gårdene.
MORGENBRØD
Ved å presse ristede arganemandler produserer man en matolje. . Den brukes så vel til steking som til salater. Oljen er også en viktig bestanddel av Amlou Beldi, et nasjonalt pålegg som også inneholder malte mandler og honning. Det minner litt om peanøttsmør tilsatt olje, og er vanlig på det marokkanske frokostbord.
Pålegget smaker ganske godt på en fersk toast og regnes å ha effekt som et afrodisiakum.
Med andre ord, helse og mer til i hver dråpe.
HELBREDELSE
Arganetrær, med klatrende og nærmest flygende geiter, er et unikt syn du må til Marokko for å oppleve. Arganetreet er nemlig så sjeldent at det bare finnes i et område fra Essaouria til et stykke sør for Agadir. Geiter i trær kan oppleves andre steder. I Marokko gjør de nytte for seg.
Treet som synes å vokse ut av steingrunn, vokser ekstremt sakte, men blir til gjengjeld opptil 200 år gammelt.
Fruktene er olivenliknende og geitene elsker dem.
Arganetreet, ble først nevnt i år 1290 av den egyptiske doktor Ibn Al Baytat, for sin helbredende olje som utvinnes ved å knuse kjernene og presse de mandelformede frøene.
SKJØNNHET
Aranium, regnes som et skjønnhetsserum, laget av 100% arganolje. Arganoljen gir fuktighetsbevaring av huden, gir den næring og beskytter.
Berberne, den opprinnelige marokkanske befolkning, har i århundrer brukt arganoljen i den tradisjonelle medisin for å lege sår, hindre arrdannelse og lindre revmatiske smerter.
I århundreder har gjeterne samlet opp kjernene etter at geitene har spist arganefruktene. Nytt er det at det er dannet et kvinnekollektiv som driver produksjon av arganeprodukter. Amal co-operativet ligger i Tamanar mellom Agadir og Essaouira. Berberkvinnenes kunnskaper er videreført i en produksjon som tidligere bare foregikk på gårdene.
MORGENBRØD
Ved å presse ristede arganemandler produserer man en matolje. . Den brukes så vel til steking som til salater. Oljen er også en viktig bestanddel av Amlou Beldi, et nasjonalt pålegg som også inneholder malte mandler og honning. Det minner litt om peanøttsmør tilsatt olje, og er vanlig på det marokkanske frokostbord.
Pålegget smaker ganske godt på en fersk toast og regnes å ha effekt som et afrodisiakum.
Med andre ord, helse og mer til i hver dråpe.
SJELDNE: Argane ser ut som oliven, men vokser bare i Marokko.
PÅLEGG: Amlou Beldi er vanlig på brødskivene i Marokko
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen