BOK: Desperasjon og krenkelser skaper bødler i Yasmina Khadras «Sirenene i Bagdad». Romanen er forfatterens tredje fra konfliktområdene i Midtøsten. Tidligere har han hatt internasjonal suksess med «Svalene i Kabul» og «Etter attentatet», om en selvmordsbomber i Tel Aviv.

Selv ble Khadra innrullert i den algeriske hæren som niåring, og fulgte en militær løpebane fram til 2000. Under pseudonym skriver han om forhold han kjenner godt: krigen, avmakten og suggereringens mekanismer.

Hat som drivkraft
Boka skildrer en ung mann som skal utføre et terrorattentat som etter planen skal få mer fatale konsekvenser enn 11. september. Han befinner seg i Beirut og skal ta flyet til London for å iverksette aksjonen. Hva som skal skje skal ikke røpes her, men ideen er klekket ut av en lege med et enormt hat mot Vesten. Etter dette første møtet med unggutten, som er bokas jeg-forteller, hopper Khadra tilbake i tid, og til landsbyen i Irak der gutten er født. Det er rett etter USAs invasjon. Brutaliteten øker, USAs feilskjær rammer uskyldige og fortelleren ser unevnelige ting. Da den han respekterer høyest blir krenket, forandres alt. Han må hevne seg. Rammet av brennende skam og sinne flykter han til et krigsherjet Bagdad med én tanke i hodet: «[Jeg] var tvunget til å vaske vekk krenkelsen i blod.»

Distansert
Det er vanskelig å forstå forandringen som skjer med unggutten. På et øyeblikk endres han fra en følsom og føyelig gutt til en kald og hatsk person. Når han ser sin egen far krenket, kastes alle betenkeligheter med å bruke vold over bord. At gjentatte ydmykelser skaper aggresjon er åpenbart, men denne guttens metamorfose virker ikke godt nok underbygget. Det hjelper ikke at Kahdra lar unggutten selv, flere ganger, uttrykke overraskelse over hvor lett forandringen skjedde.

Som før er Khadra velformulert. Han besjeler byer og landskaper, og skaper slående og helt originale bilder. Han formidler kulturelle kontraster med kunnskap og nennsomhet. Og mest interessant: Han forståeliggjør de skrikende forskjellige synspunktene i en krig, og viser fram en krigstrett befolknings avmakt overfor et respektløst Vesten.

LES OGSÅ: