PÅ IDRETTSHØYSKOLEN i dag tegnet professor Jorunn Sundgot-Borgen og høyskolelektor Runi Børresen et usminket bilde av nattsida til norske sportsprestasjoner.

Så direkte må tilnærmingen til spiseforstyrrelser være. Dette er en sykdom som dreper både glede og liv.

De to ekspertene hadde samlet en stor gruppe med sentrale trenere i norsk ungdomsidrett for å øke kunnskapen om hvordan denne komplekse sykdommen kan begrenses slik at litt færre unge utøvere vil bruke avføringsmidler eller eksperimentere med livsfarlige  vanndrivende medikamenter for å slanke seg til rask framgang.

FOR TIDA behandles resultatene fra en landsomfattende spørreundersøkelse foretatt på alle de 16 toppidrettsgymnasene landet rundt. En oppslutning på over 90 prosent forteller om hvor aktuelle de unge selv ser disse problemstillingene. Resultatet skal brukes som grunnlag for jobbingen mot den neste generasjonen idrettsstjerner.

Målet er et forebyggende arbeid som man vet fungerer.

FORELØPIG HAR det vært et problem å få vite.

I så måte var det ok å se at både langrennssjef Åge Skinstad og skisprinter Øystein Pettersen satt i salen. De to var de sentrale aktørene i den siste debatten om spisevegring i norsk toppidrett; Pettersen fordi han på bloggen sin advarte mot en skisport med stadig tynnere jenter i sporet og Skinstad fordi han syntes at løperne hans ikke burde lufte en slik bekymring offentlig.

Langrennssjefen som ville ha helsepraten på kammerset, fikk høre to eksperter som mente det stikk motsatte:

- Ikke vær redd for å reagere for tidlig. Det er viktig med bekymring og det er avgjørende med tydelighet. Utøvere med mulig spiseforstyrrelse må skjønne at de blir sett, sa Sundgot-Borgen.

SELV HAR HUN sagt så mye om dette temaet de siste tiårene at hun for noen måneder siden valgte å gå fra jobben som frontfigur i Olympiatoppen. Da virket det ikke som om norsk toppidrett ville prioritere en mer faglig basert oppfølging av bekjempelse av spisevegring.

Oppstyret rundt Sundgot-Borgens avgang gjorde at de nødvendige pengene likevel kom på plass. Nå leder hun et prosjekt innen satsingen «Sunn jenteidrett» som nettopp skal evaluere hvilke virkemidler som fungerer.

DET skulle bare mangle. Om ikke norsk toppidrett generelt sliter med unormalt mye spisevegring, er det enkelte miljøer som er ekstremt utsatt.

Det er da åpenheten betyr aller mest. Eller som Sundgot-Borgen pleier å si:

- Vi vil ha gode utøvere, men vi vil at de skal beholde helsa si.

HER HVILER ansvaret ofte på foreldre og lærerne som er nærmest 16-17-åringene med ambisjoner om en toppidrettskarriere. E-mail-boksene til de to ekspertene er fulle av tegn på misforholdet mellom ønskene til utøverne og drømmene til omgivelsene:

- Min viktigste oppgave denne juleferien var å bli så tynn som mulig, skrev en jente sist vinter.

- Mamma og pappa er veldig sinna når det gjelder dette med vekt, fortalte en annen.

- Jeg bare spør; hvor mange ganger må hun besvime før vi skal reagere, lød e-mailen fra en anonym.

Rundt i enkelte norske idrettsmiljøer hersker fortsatt myten om at det er naturlig å miste menstruasjonen på grunn av hardtrening:

- Jeg får telefoner fra foreldre som forteller at datteren deres ikke lenger får mensen, men som synes det er greit. Hun trener jo så mye, sa Runi Børresen som angrep forestillingen om at spiseforstyrrelser blant kommende topputøvere henger ensidig sammen med ønsket om å bli god:

- Selvfølelsen er det sentrale i denne sykdommen. Matvanene dine blir knyttet til selvfølelsen, og ærlig talt bygger du ikke så mye selvfølelse før en konkurranse av å stå med hodet i do for å kaste opp maten.

DET ER DISSE fortellingene fra de ekstreme sportsmiljøene der jentene spyr sammen for å kompensere det de tror er feil matinntak som er norsk toppidretts sykdomsbilde. Det at vi i det hele tatt tolererer å konkurrere på slike premisser i stedet for å si at noen idrettsgrener ikke er for oss eller ærlig fortelle unge utøvere at de ikke passer der.

Det er derfor denne debatten om bekjempelse av spisevegring henger sammen med kampen mot tidlig spesialisering og resultatpress i barneidrett. Unge utøvere må få sjansen til å meste hele kroppen sin før de skyves fram av omgivelsene:

- Egentlig tror jeg ingen trener vil påføre utøverne spiseforstyrrelser. De vet bare ikke nok, avsluttet Jorunn Sundgot-Borgen de to ekspertenes del av dette seminaret.

Nå vet i hvert fall mange adskillig mer.