DU HAR SIKKERT HØRT OM Virtual Reality. VR går ut på å lage en helt kunstig verden du kan bevege deg rundt i.

Men av og til kan det være nyttig å blande den fysiske virkeligheten med en kunstig versjon.

Augmented Reality, som forkortes AR og kan oversettes med forsterket virkelighet, kjenner du kanskje fra tv. Grafikken som legges på tv-bildet for å vise hvor langt unna ballen muren skal stå ved frispark i en fotballkamp er et eksempel på AR.

Nå arbeider forskere i Bergen med å bruke teknologien til etterforskning av drap og andre lovbrudd.

Prototypen CrimeSceneAR er utviklet for å forbedre åstedsgranskning.

- Tanken er å støtte kriminaletterforskere i å rekonstruere objekter som må fjernes tidlig fra et åsted, for eksempel et lik, forteller forsker Ingerid Rødseth ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Hun har forsket på bruk av intuisjon i kriminaletterforskning, og doktorgradsstudenten Tor Gjøsæter har programmert prototypen.

- I prinsippet kan vi vise i 3D alt som er fjernet fra et åsted, enten av etiske grunner eller fordi det må inn til laboratoriet for å analyseres. Det kan være selve offeret, men også våpen, blod, glass og liknende, sier Rødseth til Dagbladet.no.

SÆRLIG TAKTISKE kriminaletterforskere vil være mulige brukere av dette systemet. Taktikerne kommer gjerne til åstedet etter at kriminalteknikerne - de vi kjenner fra serier som CSI - har analysert og ofte også ryddet stedet.

Alle som har sett amerikanske spenningsfilmer, kjenner nok krittstreken som viser hvor liket har ligget.

- Det vi gjør, er å legge objektene inn virtuelt. Ved å bruke spesielle skjermbriller, kan etterforskeren se den fysiske virkeligheten med 3D-objektene «oppå». Man kan gå rundt liket, gå tett på eller langt fra, og se det fra alle mulige vinkler, forklarer Rødseth.

Hun presiserer at hun skisserer mulige bruksområder i framtida, foreløpig er ikke teknologien ferdig utarbeidet - og det er heller ingen konkrete planer ennå om å ta systemet i bruk.

- Men vi samarbeider med politiet, og de er veldig velvillige og interesserte, sier hun.

Detaljrikdommen vil avhenge av kvaliteten man kan få på 3D-bildene, men ifølge Rødseth er målet å få objektene 100 prosent fotorealistiske.

DET ÅPNER FOR AT den gode, gamle detektiven som arbeider etter intuisjonen kan få en ny vår. Nå kan han jobbe så lenge han vil på åstedet, og teste ut sine ulike teorier.

Forskerne har hatt samtaler med blant andre etterforsker Ola Thune, som er en forkjemper for at etterforskerne nettopp skal bruke mer intuisjon.

- Han mener det i dag er for regelstyrt hva etterforskerne skal gjøre, sier Rødseth.

- En serie intervjuer med kriminaletterforskere tyder på at intuisjon brukes mye, særlig når de må gjøre prioriteringer innenfor store mengder tips og opplysninger. Men intuisjon støttes ikke av noen datasystemer i dag - og det er hva jeg mener vi må få til med denne prototypen. Vi må få på plass verktøy som setter disse private følelsene i system, og gjør at de kan deles mellom etterforskere.

IDEEN OPPSTO da Kripos evaluerte et liknende system Rødseth og tidligere kollega Fredrik Sundt Breien utviklet i 2006, da med fokus på å gjenskape mistenkte i 3D-form.

Dette ble videreutviklet til å gjenskape objekter som fjernes fra åsteder, slik at etterforskere kan gå dit senere og «se» åstedet slik det var før det ble ryddet.

- Dette har blitt gjort tidligere i kriminaletterforskning, men da i Virtual Reality, hvor alt gjenskapes kunstig, også åstedet. Men det er tungvint, nitid, og lite presist. Kan man gå tilbake til det virkelige åstedet og kombinere fysisk og kunstig virkelighet, blir det mer reelt og trigger intuisjon hos etterforskerne i mye større grad, mener Ingerid Rødseth.

Karianne Mogård i informasjonsavdelingen i Kripos sier til Dagbladet.no at politiet syns dette er interessant, men at de ikke vil gå videre med systemet akkurat nå.

- Vi bruker i dag såkalt 360 graders fotografering til dette arbeidet, og syns det fungerer greit, sier Mogård.

AUGMENTED REALITY er en teknologi som er kjent fra før, men ikke med dette bruksområdet.

I Norge er dette mye brukt innen arkitektur, og AR kommer også innenfor medisin og kirurgi.

Kort fortalt «forbedrer» man altså virkeligheten med virtuelle objekter.

MEN HVORDAN KLARER MAN å lage slike 3D-bilder av et lik eller ulike gjenstander før åstedet ryddes?

- Da må det lages rutiner for å generere 3D-objekter. Det finnes 3D-skannere i dag, men også enklere metoder for å lage 3D-modeller av objekter, svarer Rødseth.

På åstedet blir det plassert ut markører med en svart ramme. I hver ramme er det et spesielt ikon som er knyttet til en 3D-modell. Og når etterforskeren tar på seg skjermbrillene, kommer objektet opp.

- Hvor lenge er det til dette kan tas i bruk?

- Teknologien har vært «ung og lovende» i noen år nå - men er allikevel veldig ny. Det er egentlig få kommersielle bruksområder for teknologien foreløpig. Den brukes i arkitektur til å «se» et hus ute på tomta, og i medisin til å projisere på kroppen det som befinner seg under huden. AR brukes også i sportssendinger på tv og til dels i jagerfly.

- Hva mangler før verktøyet er ferdig til å tas i bruk i felten?

- Igjen må jeg presisere at det ikke er konkrete planer om å bruke dette ennå. Det er klart det må avklares en del i forhold til etiske hensyn - om pårørende vil godkjenne at offeret blir «lagret» i form av et 3D-objekt, for eksempel. Og vil dette kunne brukes i retten? Hva kan man ifølge lovverket lagre av slike opplysninger? Hvor langt dette ligger fram i tid, avhenger også av Kripos sin infrastruktur, og hvordan vi kan utvikle teknologien - blant annet måten 3D-bildene skal lages på.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.