ULLEVAAL (Dagbladet): Start har en costaricaner ved navn Cristian Bolaños og lever høyt og godt på det. Vålerenga har bare problemer og nærmer seg stupet for andre året på rad. Og mannen som må stilles til ansvar for det heter Martin Andresen.

Fordi makta er hans og ingen andres.

ETTER DEN SKUFFENDE 10.-plassen, mange interne stridigheter og bare 30 av 78 poeng forrige sesong konkluderte den første styrehåndterte VIF-evalueringa med at Martin Andresens dager på Valle var talte og at han ville bli byttet ut etter sesongen. Dette var før cupfinalen.

På veien til den første innrømmelsen om et mislykket prosjekt og ønsket om forandring hadde evalueringsprosessen også konsultert og rådført seg med flere sentrale spillere. Men kongepokalen forandret mye — ikke minst flere av de mest Martin-kritiske spillernes syn på tingenes tilstand.

Derfor overlevde Fotball-Norges mektigste enkeltmannsforetak høsten 2008.

På sympati, kameratskap og løfter om forandring og bedre tider.

DA VÅLERENGA PRØVDE å vaske opp på La Manga halvannen uke før seriestart var klubben på vei dit de var da cupfinalen kom og satt den seks måneder gamle styrebeslutningen på vent. I dag, med bare seks poeng på de sju første kampene — hvilket betyr en total på fattige 36 av hele 99 seriepoeng under Martin Andresen — er de i hvert fall spillemessig og poengmessig akkurat der de var da VIF-styret mente overkikador Andresen måtte gå fordi han ikke evnet å levere varene.

Og fordi Vålerengas budsjetter, ambisjoner, drømmer, publikum og eiere ikke er laga for nedrykksstrid og hjelpeløse fotballkamper maken til den i går kveld — for ikke å snakke om det faktum at i utgangspunktet mange gode fotballspillere nå ser ut til å være tappet for energi, glede og vilje — så kan det ikke være noe poeng i å kjøre dette veldig mye lenger.

Avgjørelsen ble jo egentlig tatt for et halvt år siden.

Og det som da var formildende omstendigheter — et stort resultat som løftet både klubben, fansen og humøret inn i vinteren — bør ikke, i hvert fall ikke om man ser på tabellen, gjelde lenger.

ETTER OPPVASKEN PÅ La Manga har Vålerenga vunnet én eneste fotballkamp. Det var mot (juniorlaget) Lillestrøm — klubben som ligger sist i Tippeligaen. Og hvis det ikke får klokker eller andre varsellamper til å ringe, for ikke å snakke om eierne Trøim (og Fredriksen), så vet ikke jeg.

17 måneder inn i prosjektet burde denne massive satsingen gitt resultater for lenge siden.

Folk kommer ikke på kampene, de som kommer blir forbannet, spillerne tror ikke på det og vi som skal mene noe om det stiller spørsmål ingen liker eller ønsker å svare på. Det er tøft å være leder og trener i Vålerenga akkurat nå. Men ber du om ansvar har du plikt til å ta det ansvaret også.

Spesielt når det går dårlig.

ALLEREDE ONSDAG SKAL Vålerenga til Molde. Med tap der tror jeg ikke VIF-ledelsen kan vente så veldig mye lenger på det trenerskiftet som tabellelendigheten snart er nødt til å tvinge fram. Uten poeng, og flere av dem ganske raskt, kan ikke Martin Andresen overleve. Og at tanker og navn allerede er tenkt vites med sikkerhet.

At Åge Hareide vil ta en eventuell forespørsel meget seriøst er ditto bankers.

PÅ SØRLANDET HAR man ikke disse problemene. Årets desidert mest nedrykkstippede lag har allerede 12 poeng og ser ut som en million de gangene de andre i gult spiller ballen til Cristian Bolaños. For noen spillere er bedre enn andre, og etter sju serierunder har denne 24-åringen fra Costa Rica vist seg å være bedre enn de fleste.

Og det holder for Start.

I lange baner. I hvert fall inntil videre.

Uten poeng, og flere av dem ganske raskt, kan ikke Martin Andresen overleve.