SVARTEDAUDEN, digerdøden eller den store manndauden herjet i Europa og Asia på midten av 1300-tallet. Svært få overlevde. Etter sterke smerter var ofrene døde i løpet av tre til fem dager.

Det var pestbasillen Yersinia pestis som sto bak. Den herjer fortsatt.

Hvert år smittes mellom 1500 og 3000 mennesker av pesten, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon. Svartedauden har høyst sannsynlig tatt langt flere liv enn svineinfluensaen så langt i år.

- Vi jobber med svartedauden og ser på områder i Sentral-Asia, Kina, USA og særlig Kasakhstan, hvor det fortsatt er utbrudd av pest, sier professor i biologi Nils Christian Stenseth fra Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.no.

I rundt 10 år nå har han ledet et stort EU-prosjekt som har sett på oppblomstring av pestbakterien Yersinia pestis, blant annet basert på klimavariasjoner.

DET SISTE STORE UTBRUDDET WHO har registrert på nettsidene sine var i Kongo i november 2006. Her mistenker man at pesten tok livet til 50 personer, 1174 ble smittet. Mellom 1989 og 2003 registrerte organisasjonen rundt 3000 døde som følge av pest. Flere tusen av de som smittes overlever på grunn av god behandling.

India, Algerie, Zambia og Malawi har også vært rammet de siste årene. En rekke asiatiske land har pest, samt land i Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Ofte dreier det seg om enkelttilfeller.

- Det har skjedd en endring de siste 10-20 årene, økningen i menneskesmitte har flyttet seg fra Sentral-Asia til Afrika. Det kan være klimarelatert, men også ha med hygiene å gjøre, at folk bor nærmere dyr. Har de rotter der de bor, er det større sannsynlighet for smitte, sier Stenseth.

Det amerikanske folkehelseinstituttet CDC melder om 10 til 15 dødsfall i USA hvert år, hovedsaklig i de sørvestlige delstatene.

Fortsatt i dag spres sykdommen av dyr og lopper som er infisert med bakterien. Sykdommen angriper lymfekjertlene, blodet eller lungene, og dreper mennesker ved å kutte av cellenes mulighet til å kommunisere med hverandre. Immunforsvaret slutter dermed å virke.

I USA, som fikk bakterien for bare rundt 100 år siden fra Asia, er den i full gang med å utrydde præriehunden og en sjelden ilder som har præriehunden som hovedmatkilde, ifølge tidsskriftet Scientific American.

Omkring 90 prosent av de smittede præriehundene dør fordi de ikke har noe naturlig forsvar mot sykdommen.

U.S. Fish and Wildlife Service har derfor begynt å vaksinere ilderen og sprøyte insektmiddel i præriehundens områder. De skriver på sine nettsider at mange av amerikanerne som er blitt smittet har vært i kontakt med præriehund eller andre gnagere.

Ifølge den amerikanske folkehelsa spres smitten blant mennesker som bor i utkantstrøk, hvor ofrene får smitte via loppebitt eller via rotter i hus.

SIST GANG PESTEN BRØT UT i amerikanske byer var i 1924 - 25. 

Myndighetenes store frykt er at pesten skal spre seg til byrottene. Da er faren igjen til stede for at mange mennesker kan bli smittet.

Ved Pasteur-instituttet, hvor bakterien i sin tid først ble oppdaget, frykter de dessuten at en multiresistent variant av pesten kan spre seg. Det har allerede vist seg ved utbrudd at pestbakterien er blitt mer og mer motstandsdyktig mot antibiotika.

Siden smitten kan spres gjennom luft kategoriserer amerikanske myndigheter bakterien som et mulig biologisk våpen som kan misbrukes av terrorister.

SVARTEDAUDEN og dens etterfølgere har herjet så langt tilbake som vi kan se. Pesten fortsatte å komme igjen og igjen i europeiske land i mer enn 300 år etter det kjente utbruddet på 1340-tallet.

I Norge var det kanskje så mange som 26 epidemier frem til den siste i 1654. Det året ble landet rammet av den siste store epidemien. Igjen døde en tredel av befolkningen i hovedstaden.

Fortsatt forskes det på pesten over hele verden, ekspertene er hverken enige om hvor mange som døde eller hvordan sykdommen ble spredt. Det hevdes fra enkelte at halvparten av Europas befolkning ble utslettet, andre mener bare en tredel ble igjen.

Pesten oppsto for øvrig lenge før Svartedauden, som gjorde den verdenskjent. Allerede i 46 e.Kr har vi opptegninger på at den rammet Mongolia, hvor store deler av befolkningen ble drept. Siden lå den i mer eller mindre i dvale, til den vokste seg stor, kanskje i Kina, antakelig i 1343, og fulgte karavaneveiene vestover. I løpet av få år var hele Europa rammet. Sommeren 1349 kom den til Norge med et skip til Bergen.

NÅ HÅPER FORSKERE i USA at svaret på hvordan de skal stoppe bakterien finnes på de kasakhstanske steppene, ifølge Scientific Americans februarnummer. Det er her Stenseth og hans forskere har rotet i gamle arkiver.

I Kasakhstan er det kjempeørkenrotten som er bærer pesten. I den gamle sovjetstaten rammet pesten hardt helt fram til andre verdenskrig, hele landsbyer ble utslettet av Yersinia pestis-smitte.

Sovjetiske myndigheter var klar over problemet, og satte i 1949 igang tiltak for å forhindre utbrudd. Det ble sendt grupper inn i landet for å telle og samle inn lopper og rotter, målet var å kunne forutsi neste utbrudd. Myndighetene gikk også inn med insektmiddel for å drepe loppene, mens de lot rottene leve. Tiltakene var svært effektive. Dødsfallene gikk ned til bare et par tilfeller i året. Opplegget har bestått fram til i dag. Og mens det før var flere hundre som ble drept per år i landet, dreier det seg nå bare om enkelttilfeller.

Alt ble registrert og lagret i arkiv.

- Dette genererte gode data som kan lære oss svært mye om pestdynamikken. Vi analyserer tidsserier og ser hvilke miljøfaktorer som spiller inn på andelen i gnagerpopulasjoner som er smittet av pest. Slik finner vi at varme og fuktige vårer er gunstig for bakterien, sier Stenseth.

Om det finnes mye gnagere en sesong er det stor sannsynlighet for at det er pest i gnagerpopulasjonen, og dermed øker sannsynligheten for smitte til mennesker. Stenseth og hans forskere har fått støtte av EU til å lage prognoser av dataene. De har utviklet et PC-basert verktøy hvor observasjon av gnagere i et område legges inn. Det brukes nå i Kasakhstan for å forutsi pesten.

- Det er ingen grunn til å tro at det blir noen nye pestutbrudd, men vi kan si at det er stor sannsynlighet for at det blir mer pest i Sentral-Asia i årene som kommer, sier Stenseth.

Klimaendringene er årsaken. Med varmere vær økes loppenes aktivitet, og dermed spres sykdommen raskere. Men aktiviteten blir lavere igjen når det blir for varmt. Dette kommer antakelig til å føre til mindre pest i Nord-Amerika i årene framover.

Det er mer alvorlig for turister enn fastboende å bli rammet, siden turister gjerne bor i land som ikke har et helsesystem som er vant til å takle pesten.

- Blir turister syke og kommer tilbake for eksempel til Europa, som ikke er vant til pest, kan de lett få en feildiagnose, og det er uheldig, sier Stenseth.

I KAMPEN MOT PESTEN har det tidligere vært tatt i bruk karantene, rottegift, utgassing og DDT, og det har vært effektivt. Britiske forskere har jobbet med en antipest-nesespray, som er kjekk å ha med seg om pesten skulle bryte ut på ferie.

Stenseth og hans team kommer snart med et arbeide som forteller mer om hvordan klima kan forklare hvorfor Svartedauden brøt ut, og de jobber videre med et arbeide om hvordan gnagere og menneskepopulasjon knyttes sammen.

Pesten er i utgangspunktet like farlig som før, men i dag vet vi mye mer om sykdommen, hvordan den smitter, hva vi skal unngå og hva slags antibiotika som virker.

Til tross for at pesten dreper mange dyr, er den derfor ikke lenger sett på som en alvorlig trussel mot verdens befolkning.

Det gjelder likevel å komme seg til lege om man skulle være så uheldig å bli smittet. Til tross for behandling regner man med en dødelighet på mellom null og fem prosent om du får byllepest. Lungepest er mer alvorlig, man regner med en dødelighet på mellom fem og ti prosent, selv om man får antibiotika.

- Det er ingen grunn til å tro at det blir ny svartedaud i Europa. Vi har et godt helsevesen. Samtidig vil det være klokt å ikke ignorere at noe sånt kan skje, sier Stenseth.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.