Høytidsdagene, sykdom og fødselspermisjon får skylda.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
OECD
• Organisasjonens oppgave er å fremme økonomisk vekst i medlemslandene, å samarbeide om konjunkturpolitikken og å bidra til å utvide verdenshandelen på multilateralt ikke-diskriminerende grunnlag.
• Rådets beslutninger, som skal være enstemmige, er bindende for medlemslandenes regjeringer.
• Medlemsland: Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyrkia, USA, Tyskland, Østerrike, Italia, Japan, Finland, Australia, New Zealand, Mexico, Tsjekkia, Ungarn, Polen, Sør-Korea og Slovakia.
KILDE: Store Norske Leksikon
Den viser at gjennomsnittsnordmannen tilbringer 1290 timer på jobb i året, og 7470 timer til fri disposisjon. Dette er 20 prosent kortere arbeidstid enn for OECD- gjennomsnittet, skriver Finansavisen.
Flere høytider
Men hvorfor er det egentlig slik?
I snitt har vi like lang ferie som de andre landene, så antall feriedager skal ikke få skylda.
• Derimot har vi så mye som dobbelt så mange helligdager og høytider enn gjennomsnittet blant OECD-landene.
• Vi har også dobbelt så mange uker borte fra jobben på grunna av sykdom og fødselsperimosjon i snitt.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 og tidligere programleder i TV3-programmet «Luksusfellen», tror på sin side ikke at nordmenn er latere, selv om vi jobber mindre.
- Jeg tror folk jobber ganske bra når de først jobber. Dessuten, Norge er jo blant de mest produktive landene i verden. Ikke bare er vi verdensmestre i fritid, men vi gjør faktisk en god jobb, også. Med litt hjelp av oljen da, selvfølgelig, sier han selv til Dagbladet.
- I grunn har jo dette funket ganske bra for oss, mener han.
TV
Gundersen tror mange land ikke feirer 1. mai og nasjonaldagen på samme måte som i Norge.
- Det samme gjelder vel for andre pinsedag og andre påskedag, men det finnes jo en del andre høytider i for eksempel katolske land, påpeker han.
Men hva bruker vi da all fritida på?
• Ifølge studien bruker vi 31 prosent av fritiden på TV-titting, men gjennomsnittet bruker hele 36 prosent.
• Vi ligger derimot over snittet når det kommer til tid anvendt på besøk og sport. Men vi bruker fortsatt mer tid foran TV-skjermen, skriver Finansavisa.




















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen