Bjørnstjerne Bjørnsson higet etter et storgermansk rike basert på blodsbånd.

Tips oss 2400
NOBLE GERMANERE: Noen mente de var edle villmenn, og slett ikke «hvite negre». Slik ble de fremstilt i Tyskland rundt 1900. Foto: Fra boka

NOBLE GERMANERE: Noen mente de var edle villmenn, og slett ikke «hvite negre». Slik ble de fremstilt i Tyskland rundt 1900. Foto: Fra boka

TRODDE ARIERNE BRAKTE SIVILISASJON TIL VERDEN: SS-sjefen Heinrich Himmler mente tyskerne kunne spore anene sine tilbake til en herskerklasse; arierne eller den nordiske rase. SS var en menneskelig avlsbase som skulle brukes til å gjenskape herskerrasen. Foto: NTB

TRODDE ARIERNE BRAKTE SIVILISASJON TIL VERDEN: SS-sjefen Heinrich Himmler mente tyskerne kunne spore anene sine tilbake til en herskerklasse; arierne eller den nordiske rase. SS var en menneskelig avlsbase som skulle brukes til å gjenskape herskerrasen. Foto: NTB

RUNESTUDIER: En Ahnenerbe-klasse får opplæring i runer under krigen. Dette er et tysk fotografi, antakelig laget for propaganda.

RUNESTUDIER: En Ahnenerbe-klasse får opplæring i runer under krigen. Dette er et tysk fotografi, antakelig laget for propaganda.

DESIGNET AV HUGO BOSS: I 1933 fikk Hugo Boss anbudet på å designe blant annet de svarte uniformene til SS, de brune skjortene til SA og Hitlerjugends brunsvarte uniformer. Boss hadde fram til da designet uniformer til politi og postvesen. Foto: WIKIMEDIA

DESIGNET AV HUGO BOSS: I 1933 fikk Hugo Boss anbudet på å designe blant annet de svarte uniformene til SS, de brune skjortene til SA og Hitlerjugends brunsvarte uniformer. Boss hadde fram til da designet uniformer til politi og postvesen. Foto: WIKIMEDIA

HITLERS BERCHTESGADEN: Hitler trodde selv at det var så mange sunne barn på landsbygda rundt fjellhuset hans, fordi det var et SS-regiment stasjonert her. Foto: AP/Yves Logghe

HITLERS BERCHTESGADEN: Hitler trodde selv at det var så mange sunne barn på landsbygda rundt fjellhuset hans, fordi det var et SS-regiment stasjonert her. Foto: AP/Yves Logghe

SUNNE, EKTE ARIERE: Fascinasjonen for Germania ble blandet med rase, og i den nasjonalsosialistiske propagandaen fremsto den blonde, blåøyde, høye bondegutten som perfekt. Kvinnen skulle få mange barn og ha samme utseende. Foto: WIKIMEDIA

SUNNE, EKTE ARIERE: Fascinasjonen for Germania ble blandet med rase, og i den nasjonalsosialistiske propagandaen fremsto den blonde, blåøyde, høye bondegutten som perfekt. Kvinnen skulle få mange barn og ha samme utseende. Foto: WIKIMEDIA

BONDEN VAR FORBILDET: Nordmenn skulle stasjoneres ut i det storgermanske riket, mente Himmler. Her skulle de leve i raserene, ariske kolonier. Foto: WIKIMEDIA

BONDEN VAR FORBILDET: Nordmenn skulle stasjoneres ut i det storgermanske riket, mente Himmler. Her skulle de leve i raserene, ariske kolonier. Foto: WIKIMEDIA

JACOB GRIMM: Entusiasmen for germanerne ble stor i Tyskland fra rundt 1850. På den første germanistkonferansen i 1846 definerte Grimm folk ved hjelp av felles språk. De språklige røttene ble sporet tilbake til antikken, så alle kunne inkluderes i den germanske språkfamilien. Foto: WIKIMEDIA

JACOB GRIMM: Entusiasmen for germanerne ble stor i Tyskland fra rundt 1850. På den første germanistkonferansen i 1846 definerte Grimm folk ved hjelp av felles språk. De språklige røttene ble sporet tilbake til antikken, så alle kunne inkluderes i den germanske språkfamilien. Foto: WIKIMEDIA

LENGSELEN ETTER GERMANIA: På 1900-tallet oppsto en tysk bevegelse som lengtet tilbake til den gamle livsformen. De dyrket mat i landlige bosettingsprosjekter og avviste vaksiner. Opplivning av den førkristne hedendommen var også sentralt, man ble opptatt av «germansk monumentalkunst», som runer (bildet). Foto: Terje Tveit / Arkeologisk museum i Stavanger/SCANPIX

LENGSELEN ETTER GERMANIA: På 1900-tallet oppsto en tysk bevegelse som lengtet tilbake til den gamle livsformen. De dyrket mat i landlige bosettingsprosjekter og avviste vaksiner. Opplivning av den førkristne hedendommen var også sentralt, man ble opptatt av «germansk monumentalkunst», som runer (bildet). Foto: Terje Tveit / Arkeologisk museum i Stavanger/SCANPIX

STORVEIS: Monumenter som Ring of Brogdar på Orknøyene interesserte germanistene, som mente islendingene var de mest raserene av alle germanerne. De bodde så avsides. Foto: ASTRID MELAND

STORVEIS: Monumenter som Ring of Brogdar på Orknøyene interesserte germanistene, som mente islendingene var de mest raserene av alle germanerne. De bodde så avsides. Foto: ASTRID MELAND

HELLERISTNINGSFERIE: På 1930-tallet oppsto det massiv helleristningsturisme fra Tyskland til Norden. Foto: SCANPIX

HELLERISTNINGSFERIE: På 1930-tallet oppsto det massiv helleristningsturisme fra Tyskland til Norden. Foto: SCANPIX

TILBAKE TIL DET «EKTE»: På slutten av 1800-tallet oppsto friluftsmuseer i Europa. De skulle vise førindustrielle livssituasjoner. Kong Oscar IIs samling av historiske hus i Oslo fra 1881 går for å være verdens eldste friluftsmuseum. Denne samlingen var laget for Norsk folkemuseum, grunnlagt i 1896. Foto: NTB/Morten Holm/SCANPIX

TILBAKE TIL DET «EKTE»: På slutten av 1800-tallet oppsto friluftsmuseer i Europa. De skulle vise førindustrielle livssituasjoner. Kong Oscar IIs samling av historiske hus i Oslo fra 1881 går for å være verdens eldste friluftsmuseum. Denne samlingen var laget for Norsk folkemuseum, grunnlagt i 1896. Foto: NTB/Morten Holm/SCANPIX

WAGNER: Komponisten var helt sentral i å skape bildet av det humanistiske Germania i andre halvdel av 1800-tallet. Han plasserte Siegfrid på scenen, en arketypisk germaner som var naturlig, hederlig, sterk og nesten uovervinnelig. Foto: WIKIMEDIA

WAGNER: Komponisten var helt sentral i å skape bildet av det humanistiske Germania i andre halvdel av 1800-tallet. Han plasserte Siegfrid på scenen, en arketypisk germaner som var naturlig, hederlig, sterk og nesten uovervinnelig. Foto: WIKIMEDIA

P.A MUNCH: Var den første nordmannen som forfektet en bred og gjennomtenkt pangermanisme. Han mente germanerne var en stamme med felles rot. Panslavismen, trusselen fra øst, kunne bare møtes med germansk fellesskap. Foto: WIKIMEDIA

P.A MUNCH: Var den første nordmannen som forfektet en bred og gjennomtenkt pangermanisme. Han mente germanerne var en stamme med felles rot. Panslavismen, trusselen fra øst, kunne bare møtes med germansk fellesskap. Foto: WIKIMEDIA

VILLE HA NORGE I ET PANGERMANSK FELLESSKAP: Bjørnstjerne Bjørnsson skrev om den garmanske stammefølelse, og tenkte i sterkt etniske kategorier. Han var også tilhenger av demokratiet, og ble mer og mer skuffet over det autoritære, tyske keiserriket utover 1870-tallet. FOTO: NTB/SCANPIX

VILLE HA NORGE I ET PANGERMANSK FELLESSKAP: Bjørnstjerne Bjørnsson skrev om den garmanske stammefølelse, og tenkte i sterkt etniske kategorier. Han var også tilhenger av demokratiet, og ble mer og mer skuffet over det autoritære, tyske keiserriket utover 1870-tallet. FOTO: NTB/SCANPIX

HADDE PANGERMANSKE SYNSPUNKTER: Det er lite kjent at Henrik Ibsen, Bjørnsson og Munch ivret for et storgermansk rike. De kan da heller ikke tas til inntekt for nasjonalsosialismen, som senere ble sterkt knyttet til pangermanismen. Foto: Hulton Deutsch Collection/Scanpix

HADDE PANGERMANSKE SYNSPUNKTER: Det er lite kjent at Henrik Ibsen, Bjørnsson og Munch ivret for et storgermansk rike. De kan da heller ikke tas til inntekt for nasjonalsosialismen, som senere ble sterkt knyttet til pangermanismen. Foto: Hulton Deutsch Collection/Scanpix

KNUT HAMSUN: Var en av mange kunstnere som så opp til Tyskland. Mange nordmenn fikk sin utdannelse i landet på slutten av 1800-tallet. Hamsun utmerket seg med anti-britiske holdninger og aksepterte nasjonalsosialismen.  Foto: AFP/NASJONALBILIOTEKET

KNUT HAMSUN: Var en av mange kunstnere som så opp til Tyskland. Mange nordmenn fikk sin utdannelse i landet på slutten av 1800-tallet. Hamsun utmerket seg med anti-britiske holdninger og aksepterte nasjonalsosialismen. Foto: AFP/NASJONALBILIOTEKET

STERK SPLITTELSE: I Nasjonal Samling var det sterke pangermanske krefter, men også nasjonalistiske motkrefter. I SS-organet Germaneren var kritikken mot Quisling og NS meget sterk. 
Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix

STERK SPLITTELSE: I Nasjonal Samling var det sterke pangermanske krefter, men også nasjonalistiske motkrefter. I SS-organet Germaneren var kritikken mot Quisling og NS meget sterk. Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix

SÅ PÅ RASE SOM DET SENTRALE: Kretsen rundt tidsskriftet Ragnarok var pangermanister, og så ikke på nasjonalstaten som naturgitt. De krasjet sammen med Quislings nærmeste, fløyen som var tildels kristelig og borgerlig-konservativ. Noen Ragnarok-folk ville erstatte kristendommen med en moderne, norrøn hedendom. Foto: WIKIMEDIA

SÅ PÅ RASE SOM DET SENTRALE: Kretsen rundt tidsskriftet Ragnarok var pangermanister, og så ikke på nasjonalstaten som naturgitt. De krasjet sammen med Quislings nærmeste, fløyen som var tildels kristelig og borgerlig-konservativ. Noen Ragnarok-folk ville erstatte kristendommen med en moderne, norrøn hedendom. Foto: WIKIMEDIA

JENTEHIRDEN BESØKER QUISLING: Men tyskerne overvåket tidvis medlemmer av NS. De mente noen sto på en norsk, nasjonalistisk, grensende til tyskfiendtlig linje, skriver Jorunn Sem Fure i den nye boka. Foto: SCANPIX

JENTEHIRDEN BESØKER QUISLING: Men tyskerne overvåket tidvis medlemmer av NS. De mente noen sto på en norsk, nasjonalistisk, grensende til tyskfiendtlig linje, skriver Jorunn Sem Fure i den nye boka. Foto: SCANPIX

Germanerne

Det myteomspunnede folkeslaget som fikk så mye oppmerksomhet i en hundreårsperiode var i virkeligheten en samlebetegnelse for flere folk og stammer av indoeuropeere, ifølge Store norske leksikon.

Mot slutten av bronsealderen holdt germanerne til i Sør-Skandinavia og Nord-Tyskland, og ekspanderte i begynnelsen av jernalderen mot sør, øst og vest, men ble midlertidig stanset av kelterne.

På 200-tallet f.Kr. trengte de over Rhinen i vest og slo seg ned i Donau—Prut—Dnjestr-området i øst.

Etter disse vandringene kan de inndeles i tre grupper: nordgermanerne i Skandinavia, østgermanerne øst for Elben og vestgermanerne lenger vest.

De forsøkte siden å slå seg ned i Romerriket, hvor de havnet i flere sammenstøt med romerne. Caesar lot dem bli boende.

Da romerne mistet kontrollen over germanerne, opprettet germanerne «folkevandringsriker». Flere av rikene bestod bare en kort stund, særlig de som lå langt fra stammens hjemland.

Kunnskapene om de germanske stammene som la Vest-Europa under seg, er fragmentariske. Det ser ut til at stammene stod på ulike utviklingstrinn.

Germanerne var forholdsvis fåtallige, og bare i alemannernes rike mellom Rhinen og Donau, frankernes ved Rhinen og angelsaksernes i England, ble de det dominerende befolkningselement.
SAMTIDIG SOM SS-sjefen Heinrich Himmler planla sine velkjente konsentrasjonsleire, var han sterkt opptatt av norrøne runer, helleristninger og nordmenn.

Han var ikke alene. Allerede i hundre år hadde vitenskapsfolk og kunstnere svermet for Germania og den myteomspundne nordisk-germanske rasen.

Hvordan mytene om folkets storslåtte historie fikk prege forskning, kunst og politikk er temaet i den nye boka Jakten på Germania, redigert av historiker Jorunn Sem Fure og religionshistoriker Terje Emberland.

HIMMLER VAR EN AV DE STØRSTE GERMANISTENE. Han hadde landbruksutdannelse og drev med avl på mennesker for å gjenskape den gamle herskerrasen av germanere.

Han startet arbeidet for å opprette solfylte, germanske kolonier på de sovjetiske steppene. Her skulle menneskeheten reddes fra forfallet i den vestlige sivilisasjonen.

I det tyskokkuperte Øst-Europa skulle enorme områder organiseres i middelaldersamfunn styrt av SS-føydalherrer. Landsbyer og gårder skulle bebos av ariske SS-familier i rustikke hus i bondestil.

Mennene, de var selvsagt gjennomgransket genetisk, var blonde, høyreiste og blåøyde. De ble lært opp i gammelgermansk religion, kultur og landbruksmetoder. Bosetningene skulle ha en «tingplass» for seremonier, skytebane og gravplass, bygninger for Hitler Jugend, SS og nazistpartiet.

I Tyskland - der flere riktignok var kritiske til idealiseringen av det norske - steg interessen for den norske odelsbonden, og en ledende ideolog foreslo for Himmler at man kunne «røve godt blod» fra Norge ved å sende tyske bondegutter til norske daler. Norske jenter skulle også sendes til Tyskland som sekretærer og lærerinner.

Til hjelp satte Himmler forskere til å studere de germanske stammenes seksuelle praksis, han ville lage retningslinjer for SS-menn om de beste periodene av året for seksuell utfoldelse.

Nordmenn skulle etter Himmlers plan bli bønder og kolonister i det storgermanske rikets yttergrenser for å kue hordene av asiatiske undermennesker.

I TYSKLAND BLE FORSØKENE
satt ut i livet allerede før krigen startet.

Himmler mente det ville ta 20 år å germanisere koloniene i øst. En forutsetning var selvsagt at de ypperste SS-menn med stamtavle bosatte seg her. Himmler kunne personlig sette ned foten om de som ønsket å gifte seg med en kvinne med «urent blod».

SS-offiserene gikk i uniformer fra Hugo Boss. Hensikten var blant annet å øke sjansene for «suksess med jentene», bemerket Himmler en gang, ifølge Heather Pringle, som bidrar med et kapittelet i boka.

Hitler gjorde i skjul litt narr av ham.

- Det er ille nok at romerne reiste store bygninger når våre forfedre fortsatt bodde i jordhuler. Nå driver Himmler med å grave opp disse landsbyene av leirhytter og jubler over hvert potteskår og hver steinøks han finner, sa han en gang til Albert Speer.

Men Hitler gav sin godkjennelse til SS-kolonier i øst. SS-menn begynte å drømme om gods i Østen. De kranglet til og med om hvor stor gård de ville få.

- Skulle vi lykkes i å etablere den nordiske rase igjen i og omkring Tyskland (...), og lede dem til å bli bønder og fra dette såkornet produsere en rase på 200 millioner, da vil verden tilhøre oss, sa Himmler.

Den allierte seieren ødela den drømmen.

HIMMLERS FASCINASJON
for det norrøne og germanske var ikke noe han fant på selv.

På begynnelsen av 1800-tallet ble det snakk om et paradisisk, myteomspunnet Germania, lenge før slike forestillinger ble en del av nasjonalsosialistenes verdensbilde.

Nasjonalismen som vokste fram på 1700-tallet var bakgrunnen for at folk nord for Alpene begynte å lete etter et idealland i Nord-Europa. Blant de sentrale i å skape dette bildet av det edle Tyskland var brødrene Grimm, senere den tyske komponisten Richard Wagner. Førstnevnte samlet inn tyske folkeeventyr for å gjenskape en sterk tysk kultur som var uberørt og ekte.

Germanerne var jordnære, enkle og sunne, og mye bedre enn de dekadente romerne og deres etterfølgere, blant annet franskmennene. De var edle ville, upåvirket av tradisjoner som ikke var «urtyske». Eller var det slik?

Hos noen tenkere var germanerne kraft-barbarer, andre mente de var svært kultiverte. Hvor de kom fra var også uklart, men det påståtte asiatiske opphavet måtte etterhvert vike mer og mer for et nordeuropeisk hjem. Ambivalensen viste seg også i synet på protestantisme versus norrøne guder.

UTOVER PÅ 1800-TALLET
begynte man å se på germanerne som en rase, antropologene mente det var snakk om en gammel herrerase som hadde kjempet mot mørkhudede undermennesker. Ikke minst spilte ny kunnskap fra Darwin inn. Men mente nå at germanerne var blonde og blåøyde og snakket om ariere og den nordiske rase.

Vitenskapsfolk stilte opp, og både i arkeologi, språkforskning, folkeminnekunnskap og historie gikk man fra en humanistisk diskurs til å snakke om rase og produsere pesudovitenskap som støttet opp under det nye synet, skriver Stefan Arvidsson i boka.

SLEKTSKAPET mellom skandinaver og tyskere ble vektlagt. Det ble vanlig å utgi norrøne tekster for et bredt publikum. Sagaene skildret reelle hendelser, ingen tvil.

Gammelgermansk kultur ble utstilt på museum. Dette synliggjorde Vestens overlegne fremskritt, samtidig som byggene representerte nostalgi. I drømmen om Germania hersket det en sterk ambivalens rundt synet på det moderne. Modernitetskritikken var fremherskende, men samtidig sto også den nordeuropeiske superrasen for et stort fremskritt.

Germanerne var nå et folk som hadde erobret kontinentet fra basen sin i Nord-Europa. De ble dessverre rasemessig besudlet på sine folkevandringer sørover. Bare om rasen ble holdt ren kunne en sann sivilisasjon bestå. I Skandinavia hadde de klart å holde seg renere fordi det lå så avsides til. Island var aller best.

FLERE BEGYNTE Å DRØMME om et storgermansk rike midt på 1800-tallet. Norske kulturpersonligheter som Bjørnson, delvis Ibsen og Hamsun, støttet pangermanismen, altså ønsket å samle alle nasjoner eller folk som hørte til den germanske stammen. Bjørnson var en av dem som tenkte i sterkt etniske kategorier og snakket om germanske karaktertrekk. I 1901 slo han fast:

- Jeg er Pangerman, jeg er Teuton og mitt Livs største Ønske er, at Sydgermanerne og Nordgermanerne og deres udvandrede Brødre maa finde hverandre i et Forbund (...)

Bjørnsons syn falt inn i germanerideologiens stereotypier hvor germanerne sto mot romanerne og slaverne.

I ettertid er pangermanismen blitt sterkt forbundet med nasjonalsosialismen, for Norges del særlig etter Hitlers invasjon i 1940. Linjen i norsk åndshistorie dannet da også et viktig grunnlag for samarbeid med tyske okkupanter under krigen ved å gi historisk og ideologisk legitimitet.

- Å ta Bjørnson til inntekt for nasjonalsosialismen har lite belegg. Likevel må man fastslå at det fantes enkelte linjer tilbake i norsk åndshistorie nasjonalsosialistiske pangermanister kunne knytte seg til. Femti år (sic) etter krigens slutt burde det være mulig å betrakte disse linjene åpent og nøkternt, skriver historiker Øystein Sørensen i boka.

Bjørnsons sønn Erling tok sin far til inntekt for Nasjonal Samling og seg selv i artikler i tidsskriftet Ragnarok.

DET VAR ETTER AT HITLER KOM TIL MAKTA i 1933 at mytologien ble integrert i den nasjonalsosialistiske ideologien. Det gjaldt å finne tilbake til de opprinnelige germanske egenskapene og påvise at det var en kontinuitet fra urtida til Det tredje riket.

I 1935 ble forskningsinstitusjonen Ahnenerbe opprettet av SS.

I Himmlers forskningsinstitutt jobbet man systematisk med å studere den ariske rase og for å bevise at den norrøne befolkningen en gang hadde vært verdensherskere. Forskere ble invitert eller presset med. Forskingsfeltene var særlig arkeologi, folkloristikk, germansk religionsvitenskap, germanistikk og nordistikk.

DEN NASJONALSOSIALISTISKE VARIANTEN av pangermanismen som ble utarbeidet av SS kom også til Norge. For å fremme den fellesgermanske tanke ble Ahnenerbe-representater sendt til Oslo. Og i 1942 ble Germanske SS Norge stiftet.

Førerprinsippet og rasetenkningen ble nå sentralt i pangermanismen. Stor-Germania skulle dannes på basis av rasen, det fantes ikke rom for nasjonal selvstendighet.

Dette krasjet selvsagt med de sterke nasjonalistiske holdningene i for eksempel Nasjonal Samling, og av og til kom det til åpen konflikt. 

NORDMENN BLE LIKEVEL EKSTRA GODT
behandlet fordi fremtredende ideologer så på landet som et rasereservat.

Svenskene og nordmennene hadde flere urgermanske trekk enn tyskerne selv, og dette måtte tas hensyn til. Det førte til en voldsom idealisering hvor fattigbarn i et arbeiderdistrikt i Skien ble beskrevet som «lekende halvguder fra et gresk sagn» og fattige menn så ut som «fortidens jarler.»

Ikke hadde nordmennene vært utsatt for føydalsamfunnet heller, og tålte ikke så godt tysk disiplin. Himmler var rasende fordi det tyske befalet var så taktløse overfor norske frivillige i Waffen-SS. Av alle ting ble de tyske offiserene som kommanderte «germanske» frivillige sendt på et 14-dagers sensitivitetskurs.

Norske akademikere ble også behandlet bedre enn i andre land fordi de var «av germansk blod». Himmler grep flere ganger inn for å frigi fengslede forskere. Målet var å få flest mulig med på det fellesgermanske programmet, og tvang var ikke middelet. De som var kritiske til tyskerne ble likevel holdt under oppsyn.

Rektor Didrik Arup Seip var en av dem. Han ble arrestert, frigitt av Himmler under forutsetning at han reiste til Tyskland for å lage en oversikt over heltemotiver i de norrøne sagaene. Det gikk han med på. Han ble ansatt i Ahnenerbe, og tjente godt.

Han var bare en av mange opposisjonelle nordmenn som Himmler ville behandle med respekt, siden de var «praktgermanere.»

PANGERMANISMEN STO STERKEST i Norge i 1941 og 1942. Innsatsen ble likevel ikke kronet med hell, blant annet fordi det fantes en rekke ideologisk og politisk motstridende «nasjonalsosialismer», som Terje Emberland skriver i boka. Miljøet sprikte fra hedninger til dypt religiøse mennesker, fra tyskerelskere og til de som var langt mer skeptiske til Tyskland, nasjonalister sto mot motstandere av nasjonalstaten.

Omslaget på Østfronten årsskiftet 1942 - 43 ga bevegelsen nådestøtet i Norge, og i 1945 ble pangermanismen endelig lagt død. En 100 år gammel linje i norsk åndsliv ble kuttet brått av. 

Den nye boka frisker opp hukommelsen om hvor utbredt fordums germaner-svermeri var, og er slik et nyttig bidrag til å bryte ned den vante svart-hvitt fortellingen om nordmenn under okkupasjonen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

I denne artikkelen