Fire tv-profiler. Fire inspirasjonskilder. Les mer:
Dorthe Skappel
Ravi
Linn Skåber

— Hallvard Flatland er Norges dyktigste programleder. Gjennom tidende.

Sturla Berg-Johansen, selv en populær programleder på TV 2, er ikke i tvil om hvem som er hans største forbilde på skjermen. Dan Børge Akerø er i særklasse, nesten helt der oppe med Hallvard Flatland. Anne Grosvold og Fredrik Skavlan er også gode. Men ingen slår Flatland.

— Og da har jeg til og med tatt med selveste «Sjonkel Rolf» — Rolf Kirkvaag — i betraktningen. Jeg er sannelig ikke sikker på om han hadde slått gjennom på samme måte hvis konkurransen den gang hadde vært like sterk som da Hallvard Flatland slo gjennom.

På lørdag sto Sturla Berg-Johansen på scenen under «Gullruten» og deler ut folkets pris. Den samme prisen han selv mottok i fjor. De siste åra har han, ved siden av standupkarrieren, gjort suksess med programmer som «Norske talenter» og «Deal or no deal».

— Det var stort, en overveldende anerkjennelse å få folkets pris. En fagpris hadde vært stas, men jeg er en publikumsmann.

Sturla Berg-Johansen dumper ned i fotostudio. Røyksugen og ubarbert. Han skal forvandles til Hallvard Flatland. Med hårlakk, løsbart, smoking og sløyfe. Stylisten stikker en engangshøvel i hånda på ham. Løsbarter sitter bare på glattbarbert hud.

— Føles skrekkelig, mumler han når den stive busta er på plass under nesa.
— Det går jo ikke an å smile! Og likner jeg ikke mer på Hitler enn på Flatland?!

Han flirer og inntar prøvende plassen bak det samme rulettbordet som ble brukt i «Casino». Bare tause Birgitte mangler.
— Vi ruuuller, sier han, setter fart på hjulet, ser inviterende inn i kamera og slår ut med armen.
— Nei, nei, utbryter han.
— Det føles ikke riktig. Det er det med Flatland: Ingen fakter, ingen fiksfakserier. Han er umulig å parodiere, konstaterer Sturla Berg-Johansen, som ellers har parodier av Leif Juster og Arve Opsahl på repertoaret.
— Hvorfor synes du Flatland er så dyktig?
— Han har noe helt spesielt på skjermen — noe man bare har eller ikke har. Han er utrolig flink til å lytte til dem han snakker med — samtidig som han sørger for framdrift i programmet. Han må ikke videre på neste spørsmål hvis det dukker opp noe interessant. Og der ser du stor forskjell på programledere. Enkelte er mer opptatt av neste spørsmål enn av svaret. Men Flatland er veldig til stede, og han er vennlig og inkluderende uten å bli bestekompis. Resultatet er at gjestene blir trygge. Han tar folk på alvor. Det blir det bra tv av.

— Var det ett spesielt tv-øyeblikk da du fikk øynene opp for Flatland?
— Under Lillehammer-OL, da han var programleder for studiosendingene på NRK. Jeg husker ikke hvilke gjester han hadde, og hva de snakket om, bare at han var helt rå. Da hadde han allerede gjort det bra med «Casino» på TVNorge, for så å hoppe over til noe helt annet på NRK, og være like suveren der også. Da gikk det opp for meg at han er unik i norsk tv-sammenheng.
— Har du studert gamle opptak for å lære av ham?
— Nei. Og jeg har ikke sett de siste tingene han har gjort.

Jeg har hørt andre si at Flatland burde coache programledere, men jeg vet ikke om det hadde blitt så bra. Du kan nok lære mye av ham — men ikke det spesielle som han har. Jeg tror den beste coachingen er å sparre med folk for å finne svarene selv.

Som programleder er Berg-Johansen også opptatt av å få folk til å føle seg trygge. Han mener selv han har lært mye av produsenten på «Deal or no deal», Stein Johnsen.

— Han er den som har lært meg mest om tv. Han satte seg ned med meg og spurte: Hvem handler dette programmet om? Og hva er jobben din?
Berg-Johansen kan ikke fordra nevrotiske programledere.

— Jeg blir stresset, får angst. Og slår av. Jeg vet det er dobbeltmoral på høyt plan, men jeg ser ikke mye på tv. 95 prosent av all tv er søppel.

— Synes du mange programledere er mer opptatt av seg selv enn av gjestene?

— Oh yes! Det beste eksempelet er meg selv da jeg hadde fredagsunderholdningen «Tre fluer i en smekk» på TVNorge. Jeg hadde tre gjester i studio hver gang, store navn, men trodde det var meg selv det handlet om.

Talkshowet «Tre fluer i en smekk» ble sendt i en periode av Sturla Berg-Johansens liv da han var rusmisbruker. Han har selv fortalt hvordan han intervjuet Kåre Willoch og Odd Nerdrum i kokainrus.

— Klart rusen påvirket jobben jeg gjorde. Men når jeg trodde det var meg selv det handlet om, kom det også av personligheten min. Jeg var ung og selvopptatt. I dag er jeg også selvopptatt, men har mer rom for å se andre mennesker.

Programlederegenskapene til Flatland er det altså ingen som matcher, mener Sturla Berg-Johansen. Hans hår, bart og klær, derimot, er en annen sak.
— Bart har jeg aldri prøvd. Det var jo populært en stund, men det skjønner jeg ikke.

Han gliser så godt han kan under den pålimte, stive ansiktspryden som sørger for riktig Flatland-look.

— George Michael har sagt at 1980-tallet var det beste tiåret musikalsk, og det verste klesmessig. Jeg føler kanskje noe av det samme med Flatland. Han er den beste tv-mannen, men klesstilen hans ...

Før forvandlingen til Flatland begynte, hadde Sturla Berg-Johansen på seg jeans, joggesko og mørk hettejakke. Helt typisk ham.

— Jeg elsker sterke farger som gult, rødt, oransje og rødt. Det er bra for humøret mitt, jeg blir glad av det. Og før jeg ble kjent, gikk jeg mye med sterke farger. Nå demper jeg meg. Både fordi jeg trenger ro, og fordi jeg synes jeg får nok fokus som det er.

— Hvor viktig er stil og image i din bransje?

— Det kommer an på hvor viktig du selv synes det er. Jeg kjenner mange som er veldig opptatt av det. Selv har jeg tatt et valg, og orker ikke å bruke tid på de greiene. Tidligere var jeg veldig bevisst på hva jeg hadde på meg og kjøpte sykt mye klær. Nå er det ikke viktig lenger. Når jeg kommer hjem, er det på med slække bukser, en gammel genser og så er det ut og fiske. Hvis jeg skulle
kjørt en stram regi på imaget mitt, tror jeg at jeg hadde gått glipp av sykt mye moro. For jeg er jo litt harry.

— Hallvard Flatland blir også kalt harry og folkelig. Er det også derfor du liker ham?

— Han er folkelig fordi han er inkluderende og tar folk på alvor. Jeg er mer harry enn ham.