(Dagbladet.no): Landbruksminister Lars Peder Brekk var bekymret for om det nye E.coli-mysteriet kan ha sammenheng med dårlig slakterihygiene — slik den forrige smittejakten på farlige tarmbakterier avdekket i 2006.

Etter et møte fredag med fagmyndighetene som har hatt ansvaret for å skjerpe slakterireinholdet, er ikke landbruksministeren spesielt bekymret for den sektoren.

- Forbedringen av rutinene blir tatt på alvor, og de redegjørelsen jeg har fått nå gjør meg trygg på at situasjonen er under kontroll, sier landbruksminister Lars Peder Brekk etter møtet.

Og administrerende direktør Joakim Lystad i Mattilsynet slår utvetydig fast at slaktehygienen er bedre enn for tre år siden.

Klipper dyrene
- Flere risikoslakt blir varmebehandlet, flere dyr blir klippet og holdt reine før slaktingen og dessuten er kjøttkontroll et av de mest gjennomregulerte områdene i hele EU, sier Lystad.

I 2006 ble smitten  sporet til morrpølse fra Gilde. 18 barn ble alvorlig nyresyke for tre år siden, en liten gutt fra Oslo døde. Da het den farlige E.coli-bakterien O103.

En død - fire syke
En to år gammel gutt fra Eid i Sogn og Fjordane er død etter smitte av den nye, farlige bakterien. I tillegg er det konstatert at to søsken i Malvik i Sør-Trøndelag og to andre barn i Sandefjord og Tromsø har hatt nyresvikt etter smitte av den enda mer mystiske E.coli O157.

Først over helgen vil prøvene fra Veterinærinstuttet avsløre om det er samme bakterie som har gjort en to år gammel gutt i Hadsel i Nordland og en 14 år gammel jente i Bergen syke.

Om ikke i blinde — så leter flere titalls "sporhunder" i Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Veterinærinstituttet etter nåla som ligger gjemt et sted i den store høystakken. Pr. fredag hadde ingen prøver avdekket hvor smitten kan komme fra.

- Symptomene som skiller den omfattende smitten for tre år siden mot situasjonen nå, var at mange fikk diare i tillegg til nyreproblemer.  Denne gangen er det ikke rapportert om diare, sier direktør Kristina Landsverk i tilsynsavdelingen i Mattilsynet til Dagbladet.

Hele matskapet
Ifølge Veterinærinstituttet blir alle tenkelige lagringsdyktige matvarer sjekket:  syltetøy, frokostblandinger, mel, sukker, ketchup, frossenmat, yoghurt, grønnsaker, frukt og mye mer. I tillegg til kjøttvarer.

Problemet er at sporhundene ikke har noen internasjonale undersøkelser å støtte seg til.

  Selv om E.coli i hovedsak blomstrer via dyreavføring og mat, er E.coli O157 aldri påvist i matvarer. Og den farlige bakterien er bare helt sporadisk påvist i dyr.

Derfor jobber forskere nå for å finne ut om det er voksne mennesker som kan være smittebærere.

Den mystiske bakterien ble første gang oppdaget i Tyskland i 1988. Kun et eneste tilfelle er registrert utenfor Europa. Det var i Australia.