Men får leve til 2014.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
IKON I VERDENSROMMET: Hubble-teleskopet har vært aktivt siden 1990, men synger på siste verset. Nå blir det oppgradert for siste gang. En gang etter 2014 vil det styrte mot jorda og delvis brenne opp i atmosfæren.Foto: NASA

IKON I VERDENSROMMET: Hubble-teleskopet har vært aktivt siden 1990, men synger på siste verset. Nå blir det oppgradert for siste gang. En gang etter 2014 vil det styrte mot jorda og delvis brenne opp i atmosfæren.
Foto: NASA

Årets lister er ikke klare ennå.
SLIK REPARERES HUBBLE: Romfergen «kjører» tett opptil, og så fanges teleskopet inn med den store armen.Foto: NASA

SLIK REPARERES HUBBLE: Romfergen «kjører» tett opptil, og så fanges teleskopet inn med den store armen.
Foto: NASA

SERVICE: Teleskopet festes i lasterommet mens astronauten beveger seg rundt og bytter ut de ulike instrumentene og annen viktig elektronikk.

SERVICE: Teleskopet festes i lasterommet mens astronauten beveger seg rundt og bytter ut de ulike instrumentene og annen viktig elektronikk.

OVERHALING: Astronautene skal blant annet skifte teleskopets batterier og installere nye gyroskoper som sørger for styringen av Hubble.Foto: NASA

OVERHALING: Astronautene skal blant annet skifte teleskopets batterier og installere nye gyroskoper som sørger for styringen av Hubble.
Foto: NASA

Astronomiåret 2009


I 1609 rettet Galileo Galilei som første menneske et teleskop mot himmelen og så med egne øyne at Jorda bare var en av mange planeter og ikke sentrum av universet.

Det ble begynnelsen på en vitenskapelig revolusjon som for alltid endret menneskenes verdensoppfatning.

Astronomiåret 2009 er en global feiring av astronomi som vitenskap og dens betydning for menneskenes kulturelle og sosiale utvikling.

Dagbladet.no vil i samarbeid med forskerne i Astropanelet skrive om astronomi og vitenskap gjennom hele 2009.


Pål Brekke, Eirik Newth, Øystein Elgarøy, Jan-Erik Ovaldsen


Håkon Dahle, Margrethe Wold, Jostein Riiser Kristiansen, Andreas O. Jaunsen

Følg astronomene på Magasinet på nett, som bloggere i Dagbladet og på hjemmesidene til Astronomiåret 2009.
I KVELD KLOKKA 20.01 norsk tid skytes romfergen Atlantis opp for den siste reparasjonen av astronomiens flaggskip - romteleskopet Hubble.

En hel verden vil følge spent med når Atlantis skal frakte sju astronauter opp til romteleskopet Hubble som svever 566 km over hodene våre.

Her skal astronautene foreta den femte og aller siste reparasjonen av teleskopet som har gitt oss imponerende bilder og forskningsdata i 19 år.

Dette skjer nøyaktig 400 år etter at Galileo Galilei, som første menneske, rettet sitt teleskop opp mot himmelen.

Og det skjer i det internasjonale astronomiåret som nettopp er en markering for Galileis banebrytende oppdagelser.

SIDEN HANS DAGER har vi bygget større og større teleskoper på bakken og sendt teleskoper opp i rommet. Og det mest kjente er romteleskopet Hubble som har revolusjonert vår kunnskap om verdensrommet.

Tenk at uten bruk av teleskop ville vi fremdeles bare visst om seks planeter, en måne og noen tusen stjerner.

Hubble har vært en kjempesuksess, mye på grunn av at det ble designet slik at det kan repareres og oppgraderes.

Fire tidligere reparasjonsferder (1993, 1997, 1999 og 2002) har gjort at teleskopet er langt bedre enn det var da det ble bygget. Det blir omtrent som når du skifter ut ditt første 1-megapiksel digitalkamera med et nytt 12-megapiksel speilreflekskamera.

NÅR ATLANTIS ANKOMMER Hubble vil astronautene foreta fem romvandringer for å utføre alle de reparasjonene som er planlagt.

En rekke komponenter må skiftes ut for at Hubble skal kunne fungere frem til 2014. Batteriene må skiftes og nye gyroskoper installeres slik at Hubble kan styres riktig.

To nye instrumenter skal installeres. Cosmic Origins Spectrograph (COS) vil overta for det som kalles Corrective Optics Space Telescope (COSTAR). Det forbedrede Wide Field Camera (WFC3) vil ta plassen til dagens Wide Field and Planetary Camera 2.

Begge instrumentene bruker ny avansert teknologi som vil gjøre Hubble i stand til å se enda flere detaljer. I sine siste år blir derfor Hubble kraftigere og mer sofistikert enn noen gang.

MANGE HADDE NOK ØNSKET
at Hubble ble hentet ned slik at det kunne stilles ut, men de siste romfergeferdene er avsatt til romstasjonen.

Derfor har NASA andre planer for teleskopet. Når Hubble ikke lenger fungerer vil det etter hvert miste høyde og delvis brenne opp i atmosfæren.

Siden Hubble er en meget stor satellitt vil store deler treffe bakken. Astronautene skal derfor montere en koblingsmekanisme som skal kunne ta i mot enten et bemannet eller ubemannet romfartøy i fremtiden.

NASA ønsker å kontrollere hvor Hubble skal trenge gjennom atmosfæren. Derfor planlegger de å sende opp en liten fjernstyrt modul med rakettmotorer som skal feste seg til Hubble og geleide flaggskipet ned i et inferno av flammer.

I LØPET AV 19 ÅR HAR
Hubble gått over 100 000 ganger rundt jorda. Dette tilsvarer 2,7 milliarder kilometer, 18 ganger avstanden til sola eller 5700 ganger tur-retur månen.

Til sammenligning ligger Saturn omtrent 1,25 milliarder kilometer fra jorda.

Sagt på en annen måte er det like langt som alle amerikanere til sammen kjører i løpet av 3 timer! Ikke dårlig med tanke på at Hubble ikke bruker noe drivstoff.

Det er gjort over 840 000 eksponeringer med kameraet, og 14 terabyte med data er lest ned på bakken. Over 7500 vitenskapelige artikler har blitt publisert.

Teleskopet ble designet allerede i 1970-årene, og ble skutt opp 24. april 1990 som et samarbeidsprosjekt mellom ESA og NASA.

Romteleskopet er det største optiske teleskopet i verdensrommet. Det svever ca 566 km over jordas overflate og ser universet mange ganger skarpere enn de største teleskopene på bakken - selv om disse er mye større enn romteleskopet.

Dette skyldes at Hubble har fri sikt ut mot stjerner og galakser, mens fra bakken blir lyset fra verdensrommet forstyrret av turbulens i jordatmosfæren.

Navnet kommer fra den amerikanske astronomen Edwin Hubble.

DA DE FØRSTE BILDENE fra teleskopet ble tatt i 1990 var skuffelsen stor. Det viste seg at bildene var uskarpe. Dette skyldtes en svært liten feil i slipingen av speilet.

Selv om feilen i krumningen til speilet var over 100 ganger mindre enn et menneskehår, var dette nok til å gi uskarpe bilder.

Likevel leverte Hubble bilder som var bedre enn de fleste bakketeleskoper.

Et unikt sett med linser ble bygget og installert i Hubble under den første reparasjonsferden med romfergen i 1993. Utstyrt med «briller» fikk teleskopet nå skarpt syn - og dermed åpnet et helt nytt univers seg.


Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.