I MARS TOK en lokal russisk domstol i Omsk i Sibir arrest i Telenor-aksjer verdt 11.6 milliarder kroner.

Det kan ende med tvangssalg og et hardt tilbakeslag, kanskje til og med slutten, for Telenors Russland-eventyr.

Når Jens Stoltenberg reiser til Moskva 19. mai for å lunsje med Putin og Medvedev, ventes det at konflikten mellom Telenor og den russisk oligarken Mikhail Fridman står høyt på dagsorden.

I rettssaler verden rundt har Telenors forretningspartner Alfagruppen, som ledes av Fridman, i flere år krevd større innflytelse i selskaper de to eier sammen. Den norske staten er største eier i Telenor med 54 prosent.

Telenor har siden tidlig på 90-tallet hatt store interesser i Russland. I dag eier de 33,8 prosent i landets nest største mobilselskap, VimpelCom. Alfagruppen eier 44 prosent av VimpelCom, et sameierskap som har påført Telenor mye hodebry og millioner i advokatutgifter de siste årene. Oppgjøret mellom de to eierne har til nå foregått i sibirske domstoler.

TELENORS MOTSTANDER er er ingen hvem som helst. Helt siden president Boris Jeltsin på 90-tallet åpnet for Russlands kapitalistiske pionerer, har Fridman spilt en viktig rolle i russisk næringsliv og politikk.

- I dag er han blant Russlands fem rikeste. Fridman er en hardhaus, sier seniorforsker ved NUPI, Jakub M. Godzimirski, til Dagbladet.

Den lokale russiske domsstolen i Omsk fastslo i mars-dommen at Telenor må betale 11.6 milliarder til selskapet Farimex, som er en miniputt-aksjonær med en 0,002 prosent eierandel i VimpelCom.

Nå frykter regjeringen og Telenor at eierandel i VimpelCom blir tvangssolgt av en namsmann. Et tvangssalg vil trolig føre aksjene ut av rekkevidde for Telenor.

I prinsippet vil hvem som helst kunne kjøpe aksjeposten og det er ikke umulig at Mikhail Fridman selv vil by.

DET ANTAS AT Farimex, hvis eier aldri har stått offentlig fram, brukes som våpen av Fridman og Alfagruppen i kampen om aksjeposter for milliarder av kroner i et av verdens mest lukrative mobilmarkeder.

Fridman selv benekter dette. Men både Telenor og Stoltenberg håper Kreml vil gi Alfagruppen beskjed om å stoppe søksmålene som de siste årene har foregått i lokale sibirske domstoler. Disse domsstolene er kjent for å dømme etter andre hensyn enn russisk lovverk.

MIKHAIL FRIDMAN er listet av Forbes som verdens 71. rikeste person, god for 40 milliarder kroner og med tette bånd til Kreml og Putins innerste sirkler.

Han ble født i den vestukrainske byen Lviv, men reiste til Moskva på 80-tallet, der han sammen med flere forretningspartnere studerte ved det teknologiske universitetet Institute of_Steel and Alloys.

Historiene om de russiske oligarkenes vei til suksess er ofte mangelfulle, men skal man tro medieomtaler og biografier, la Fridman seg opp store beløp ved å starte flere små private selskaper innen tjenestesektoren i de siste årene før Sovjetunionens fall.

Han utmerket seg også ved å drive et illegalt diskotek og delta i den svartebørs-omsetning av teaterbilletter forbeholdt partimedlemmer.

Etter murens fall tjente han seg rik ved å selge statlig subsidiert olje på det internasjonale markedet, en kjent vei til rask rikdom for flere post-Sovjetkapitalister.

FÅ ÅR FØR DET kommunistiske systemet falt sammen som er korthus, stiftet Fridman Alfa Eco. Selskapet skiftet navn til Alfa Group (kalt Alfagruppen) i 1989.

Med på laget hadde han ukrainskfødte German Kahn og russeren Alexei Kuzmichev. Begge var studiekamerater av Fridman fra Moskva.

Konglomeratet rommer i dag oligarkenes interesser innen olje, gass, detaljhandel, bankvirksomhet og telekom, ifølge selskapets egne sider.

Øverst på selskapets presentasjon over forretningsfilosofi står læresetningen Telenor, gjennom sitt samarbeid med Alfa Group i flere år, har fått erfare: «Vi er opportunister».

Wiktionary definerer en opportunist som en person «som griper enhver mulighet til å oppnå vinning, og setter formålstjenlighet foran prinsipper». 

Selskapsgruppen er kjent som en av Russlands mest aggressive.

UNDER PRESIDENT Boris Jeltsins styre på 90-talet hadde oligarkene stor handlefrihet og dirigerte store deler av det politiske livet gjennom stråmenn i Dumaen og lojale domstoler. Dette snudde etter at Putin i 2004 innførte en hard linje overfor de oligarkene som hadde egne politiske ambisjoner.

Etter at utenlandske selskaper ekspandere i Russland nærmest uhemmet på 90-tallet, ønsket både finansfolk og politikere å se fortjeneste og kontroll over landets enorme ressurser på russiske hender.

Den gang ble 39-årige Fridman omtalt som et «lett bytte» når Kreml ville vise sin vilje til å kue landets finanselite.

Ifølge Russia Journal var skattevesenet på vei til å gjøre forretningsmannens liv svært vanskelig. Det samme meldte Times online.

Men slik gikk det ikke.

- I MOTSETNING TIL oligarkene som har flyktet til London, eller Khodorkovskij som sitter fengslet i Sibir, er Fridman i full sving, sier Godzimirski.

Fridman selv skal ikke ha et personlig vennskap med Putin og Medvedev, men det går stadig historier i Moskva om utveksling av medarbeidere mellom Kreml og Alfagruppen.

Fridmans krumspring i forretningsverden har flere ganger tjent Putins politiske agenda.

Den gjensidige lojaliteten viste seg tydelig under det største anglo-russiske slaget om Russlands petroleumsressurser gjennom tidene, TNK-BP-saken:

I 2003 SLO British Petroleum sin olje- og gassdivisjon i Russland og Ukraina sammen med Alfa-, Access og Renova-gruppen, kalt ARR.

ARR består, fremdeles, av milliardær-kvartetten Mikhail Friedman og German Khan i Alfagruppen, samt Viktor Vekselberg og den amerikanske statsborgeren Len Blavatnik.

Avtalens totalverdi var 115 milliarder dollar og ga BP og de ulike russiske selskapene 50 prosent av aksjene hver. Den vertikale integreringen av selskapene var den største utenlandske investeringen i landet, og markerte starten på et tett industrielt petrosamarbeid med vesten.

Etter hvert bestemte de russiske eierne seg for å øke sin innflytelse i selskapet. Alfagruppen eide 25 prosent av aksjene og i 2007 brøt det ut full krig mellom BP og russerne. Store skattekrav fra den den russiske staten gjorde ikke samarbeidet lettere.

Milliardær-kvartetten saksøkte BP i juni 2008 for å få større representasjon i styret.

Kampen om kontrollen i selskapet ble ført i rettsaler, gjennom politikken og i media. De samme arenaene der Alfagruppen i dag møter Telenor.

I JULI 2008 slo russiske imigrasjonsmyndigheter til og nektet administrerende direktør i selskapet, Robert Dudley, innreise i landet.

Fridman og resten av oligark-kvartetten gikk seirende ut av striden. BP klarte så vidt det var å beholde sin 50 prosent eierandel i selskapet, mens Dudley får sin erstatter denne måneden.

Makten i TNK-BP er i dag flyttet til de russiske eierne på en rekke områder. Flere av domstolene som ble engasjert i striden mellom BP og TNK har vært brukt i konflikten mellom Telenor og Alfagruppen.

Maktdemonstrasjonen som førte til at BP krøp til korset var i overensstemmelse med både statsminister Putin og president Dmitrij Medvedevs ønske om å styrke russisk kontroll over sentrale forretningsområder.

Selv om ikke telekommunikasjon er en like viktig inntektskilde for Russland som petroleum, er profittmulighetene enorme.

MENS BORIS JELTSIN på 90-tallet trengte oligarkenes finansielle muskler og brutale framferd for å sikre sin egen posisjon, er situasjonen snudd på hodet.

I dag, under en finanskrise som rammer Russland med full kraft, er det oligarkene som trenger staten og domstolenes beskyttelse. Både mot konkurranse fra utenlandske selskaper og hverandre.

Så langt viser Mikhail Fridman at han stiller opp for Kreml når det trengs.

Det kan vise seg å bli en fordel når Stoltenberg lander i Moskva 19. mai for å be Putin og Medvedev stille opp for norske Telenor.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.