ÅS (Dagbladet.no):           Ute sildrer vårregnet, og inne sitter tolv damer og lukter på kloakk.

Vi er hos det sensoriske panelet til forskningsbedriften Nofima Mat på Ås i Akershus.

Og selv om stemningen i analyserommet er god, er det et eller annet som lukter her.

Nærmere bestemt kompost laget av foredlet kloakk.

Panelet er satt sammen av dommere som alle har sensitive sanser, og vanligvis har de som oppgave å bedømme smak eller lukt på ulike typer mat og drikke - på oppdrag fra industrien og ulike forskningsprosjekter.

- Det går mye i fisk, kjøtt, meieriprodukter, saft, syltetøy og juice, forteller leder for det sensoriske laboratoriumet, Josefine Skaret.

Men i dag er det altså drittlukt som står på menyen.

MOSS-BEDRIFTEN Agronova har gitt panelet i oppdrag å bedømme lukta på kloakk som er tilsatt produktet Fibral.

- Vi prøver ut en metode for å få behandlet kloakkslam ved å tilsette oppmalt avispapir, forklarer Kjell Aanerød i Agronova.

- Dermed oppnår vi en hurtigkompostering. Komposten kan brukes til gjødsel og jordprodukter, både privat og i landbruket. Nå vil vi prøve å dokumentere at Fibral har en luktreduserende effekt. Avispapiret binder opp fuktigheten i det organiske avfallet, men også lukta.

Og det er derfor damene på Ås stikker nesa ned i plastbegre.

Hvis produktet fungerer slik Agronova håper, kan panelet slå fast at kloakken ikke lukter dritt lenger, og at luktfriheten vedvarer over tid.

- Vi har hatt et ønske om å kunne dokumentere lukt, men lukt er veldig sammensatt og subjektivt, forklarer Aanerød.

- I tillegg til prøver fra ulike stadier av prosessen putter vi også inn en prøve som er vanlig blomsterjord - for å kvalitetssikre og ha et sammenligningspunkt. Hvis vi kan si at komposten ikke lukter mer enn blomsterjorda som selges på hagesenteret, har vi noe som folk kan forholde seg til.

DOMMERNE MED DE FINSTEMTE nesene har fått utdelt prøver av det ferdig rensede kloakkslammet, men også prøver av fersk kloakk som ikke er tilsatt Fibral - for å ha noe å sammenlikne med.

I tilfeldig rekkefølge lukter de på prøvene, og bedømmer intensiteten av for eksempel jordlukt, svovellukt og kloakklukt på en skala fra 1 til 9.

- Her har vi en som lukter veldig kjeller, mugg og jord, sier dommer Vicky Berg før hun åpner et nytt prøvebeger.

- Det var en veldig skarp lukt. Her lukter det gjødsel, faktisk kloakk, bemerker hun etter å ha trukket nesa raskt ut av begeret.

På forhånd får ikke dommerne vite særlig mye om hva de skal bedømme — bare hvilket produkt som skal testes og hvilken framgangsmåte de skal bruke for å bedømme prøvene, som ikke merkes med hva de inneholder.

Når bedømmingen er gjort, sendes dataene til en statistiker. Han analyserer og bearbeider dataene, og ser etter signifikante forskjeller mellom prøvene.

Deretter utarbeides det en rapport som sendes til oppdragsgiveren.

DET SENSORISKE PANELET jobber med alle sansene, og har for eksempel bedømt knekkelyden i skinnet på wienerpølser.

Sensorikk er en vitenskap som for eksempel brukes mye i bilindustrien. Lukta av ny bil og lyden av døra som knepper effektivt, men stille igjen. Alt er testet og bedømt av sensoriske dommere.

- Vi er ikke spesialisert på et spesielt produkt, det betyr at vi må forberede oss på hvordan vi skal bedømme de ulike produktene. Dette gjør vi ofte med brainstorming og diskusjon. Så lager vi en liste over hvilke egenskaper vi skal se etter når vi for eksempel lukter eller smaker på produktet, forteller Josefine Skaret.

Kloakklukting er spesielt, men panelet har vært med på originale oppdrag tidligere.

- Vi har for eksempel bedømt terrassepanel ved å gå på det med nylonstrømper på for å beskrive følelsen. Da bedømte vi også utseendet på panelet — om det var mye kvist i treverket, for eksempel, sier Skaret.

Dommerne har også bedømt parfyme, vin og til og med bilder.

NETTOPP PARFYME ER EN av tingene som er forbudt for de totalt 12 personene som jobber i panelet.

- Det er ikke lov å bruke parfyme, såpe eller lotion som lukter sterkt. Man skal helst ikke røyke — iallfall ikke være storrøyker - og ikke spise mye hvitløk eller chili før bedømmelse. Alt dette påvirker ikke bare egen lukt og smak, men også nabodommerens, forteller Skaret.

- Man skal heller ikke drikke eller spise noe en halvtime før analyse, derfor har dommerne ekstra lang lunsjpause. Er man særlig sulten eller særlig mett, påvirkes sansene.

Dommerne Vicky Berg og Kristin Enger har jobbet i panelet i fire år, og har vent seg til parfyme- og hvitløksforbudet.

Men likevel påvirker jobben i sansepanelet hverdagen til en viss grad.

- Det var ganske heftig den gangen vi satt og tygde rå løk over flere dager, minnes Kristin.

- Og løk lukter ganske likt svette, så det var ikke så gøy å gå på butikken etter jobb, supplerer Vicky.

Dommerne forteller at de klarer å skille mellom jobb og fritid, men innrømmer at de i perioder kan miste lysten på matvarer de har testet på jobben.

- Jeg lager nok ikke laks til middag hvis jeg har sittet her og testet laks i dagesvis, medgir Kristin.

DET SENSORISKE PANELET har som oppgave å beskrive ulike egenskaper ved prøvene, og skal altså ikke si om de liker eller ikke liker det de tester.

- Jeg har for eksempel aldri likt kaviar på brødskiva. Men etter at jeg begynte her har vi testet kaviar flere ganger, og det har gått helt problemfritt. Vi klarer å koble ut hva vi liker og ikke liker — og begrense oss til det skjemaet vi skal bedømme i forhold til, forteller Kristin Enger.

Selv om det kanskje høres enkelt ut å ha som jobb å lukte og smake, er det en krevende jobb, mener leder Josefine Skaret.

- Sansene blir slitne, og det går rett og slett ikke å lukte og smake åtte timer hver dag. Da kjenner man ingenting til slutt. Så dommerne må ha godt med pauser, og jobber mellom 10 og 14 tre dager i uka.

- Hvordan utdanner man seg til å bli sensorisk dommer?

- Vi bryr oss ikke om hvilken utdanning du har, det eneste vi ser på er om du har gode og sensitive sanser. Før du blir ansatt hos oss, må du gjennom en rekke tester.

Skaret ramser opp grunnsmakstest, lukttest, konsistenstest og så videre.

- Vi vil ha dem med best sensitivitet — men også de med best evne til å være kreativ, rangere, beskrive sanseopplevelser og uttrykke seg. En dommer kan ikke være fargeblind, siden vi også bedømmer utseende.

Akkurat nå er det bare kvinner som jobber i det sensoriske panelet.

- Har damene såpass mye bedre sanser?

- Det kommer nok av at det er langt færre menn som søker jobb hos oss, sier Skaret.

- Vi plukker ut de beste, og kjønn skal i utgangspunktet ikke ha noe å si. Men vi vet for eksempel at menn kan ha noe lavere sensivitet på androstenon - såkalt rånelukt.

OPPDRAGSGIVERNE TIL PANELET på Ås er matindustrien og ulike forskningsprosjekter.

Store matindustriaktører som Gilde, Stabburet og Tine har egne paneler, som først og fremst driver kvalitetskontroll i henhold til sin produktspesifikasjon. Nofimas panel har en mer vitenskapelig tilnærming.

- Kundene våre bruker oss for eksempel som et «instrument» i produktutvikling eller for å ta opp konkurransen med et liknende produkt. For eksempel kan en produsent vurdere å ta i bruk en rimeligere ingrediens, og da kan vi teste om det har noe å si for produktet. Eller så har de endret teknologien eller en prosess — og vil vite om det påvirker produktet, forteller Skaret.

Verken Vicky Berg eller Kristin Enger visste at de hadde spesielt gode sanser før de søkte på jobben.

- Men mange av oss kan vel reflektere over at vi har vært mer sensitive enn andre på lukt i kjøleskap, for eksempel, skyter Kristin inn.

De to legger vekt på å bruke tid og ta pauser. Men noen triks har de i ermet. Når de smaker, skyller de munnen med vann eller tygger på tørre kjeks. Et triks for å «nøytralisere nesa» er å lukte på sin egen arm.

I ANALYSEROMMET er det slutt for dagen — de hvite frakkene er hengt opp og det røde lyset slukket.

Kloakkprøvene er ryddet bort, og drittlukta er på vei ut gjennom lufteanlegget.

- Det er overtrykk inne i testrommet og undertrykk i kjøkkenlabben ved siden av, slik at det ikke skal sige inn noen som helst lukt som kan forstyrre bedømmingen, forklarer Josefine Skaret.

Likevel er det én siste ulempe med å arbeide i et sensorisk panel ute på landsbygda.

- Møkkaspredning om våren kan faktisk være et problem når lukta kommer inn i ventilasjonsanlegget. Det er dumt hvis man tester syltetøy og det lukter dritt i rommet, sier Skaret med et smil.

Dommernes bedømming av kompostprøvene sendes nå til videre analyse, og oppdragsgiveren har en spennende rapport i vente.

Men selv om dataene ikke er behandlet ennå, kan nok kompostmakerne i Agronova trygt slå seg på brystet og markedsføre at selv om de holder til i Moss, har de klart å skape et produkt som ikke lukter ille.

- I dag viser resultatene at det helt klart er en forskjell mellom de ulike prøvene. Det kan vi si selv om vi ikke har gått dypere ned i materialet, avslutter Josefine Skaret.


Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.