Eminem setter ikke skapet på plass med sin nye plate. Han vet allerede hvor det skal stå.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«Relapse»
- Artist: Eminem
- Plateselskap: Interscope/Universal
CD: Det er ti år siden Detroit-rapperen Eminem tok moderne hip hop bort fra gatehjørner og klubber og over til de store arenaene med «The Marshall Mathers LP». På «Encore» fem år seinere var det mer form med slitent innhold, og heller få spor av den freidige og kontroversielle premissleverandøren som regjerte rundt tusenårsskiftet. Tiden etter han abdiserte fra rampelyset har han brukt til å poppe reseptbelagte piller i alle former og fasonger, lagt seg inn til avvenning og tydeligvis kommet ut på andre siden med friskt blekk i pennen og en ny selvinnsikt.
Variert
På «Relapse» har både den trøblete moren og to ganger ekskone Kim tatt baksetet. Skjønt moren får sine spaltemillimeter i «My Mom», et av albumets beste spor, men det handler mer om at dårlige vaner kan gå i arv enn flammende fordømmelse.
«Beautiful» viderefører balladetradisjonen fra «Stan» og «Sing For the Moment» med smektende soul og Santana-inspirerte gitarlinjer. «Underground» er velfungerende musikalpastisj med stor patos, mens «We Made You» er Eminem fra sin mer lettbeinte side. Den oser ikke av substans, men er effektiv nok med sitt umiddelbare refreng og skamløse publikumsfrieri.
Med andre ord et godt åte for å fange inn den mer mainstreamorienterte delen av sitt publikum.
Sus fra fortida
Eminem starter ikke noen ny tidsregning med «Relapse». Virkemidlene er velprøvde og lite overraskende, både fra ham selv og fra Dr. Dres side. Men begge gjør stort sett det de kan best. Av og til er det artig å se gamle klassikere om igjen, og slik sett er «Relapse» et morsomt sus fra fortida.
Karikert, velgjort og ikke minst veldig underholdende.
Humoren er intakt, det sedvanlige homofobe sleivsparkene, showbizharselasen og det mildt sagt lite flatterende kvinnesynet.
Likevel: de mest slitne frasene og den loslitte selvmedlidenheten har fått hvile til fordel for et mer oppvakt og nyansert syn på sin egen rolle i tilværelsen.
«I fall in bed with a bottle of meds and a Heath Ledger bubblehead» — heldigvis ser de dagene ut til å være over for Eminem. Siste ord er ikke sagt fra den kanten.
Variert
På «Relapse» har både den trøblete moren og to ganger ekskone Kim tatt baksetet. Skjønt moren får sine spaltemillimeter i «My Mom», et av albumets beste spor, men det handler mer om at dårlige vaner kan gå i arv enn flammende fordømmelse.
«Beautiful» viderefører balladetradisjonen fra «Stan» og «Sing For the Moment» med smektende soul og Santana-inspirerte gitarlinjer. «Underground» er velfungerende musikalpastisj med stor patos, mens «We Made You» er Eminem fra sin mer lettbeinte side. Den oser ikke av substans, men er effektiv nok med sitt umiddelbare refreng og skamløse publikumsfrieri.
Med andre ord et godt åte for å fange inn den mer mainstreamorienterte delen av sitt publikum.
Sus fra fortida
Eminem starter ikke noen ny tidsregning med «Relapse». Virkemidlene er velprøvde og lite overraskende, både fra ham selv og fra Dr. Dres side. Men begge gjør stort sett det de kan best. Av og til er det artig å se gamle klassikere om igjen, og slik sett er «Relapse» et morsomt sus fra fortida.
Karikert, velgjort og ikke minst veldig underholdende.
Humoren er intakt, det sedvanlige homofobe sleivsparkene, showbizharselasen og det mildt sagt lite flatterende kvinnesynet.
Likevel: de mest slitne frasene og den loslitte selvmedlidenheten har fått hvile til fordel for et mer oppvakt og nyansert syn på sin egen rolle i tilværelsen.
«I fall in bed with a bottle of meds and a Heath Ledger bubblehead» — heldigvis ser de dagene ut til å være over for Eminem. Siste ord er ikke sagt fra den kanten.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen