Menneskerettighetsopprør mot Obama etter gjenoppliving av Bush-domstoler.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FORBANNET 1: Kenneth Roth, Human Rights Watch. Foto: AFP PHOTO/JAY DIRECTO/Scanpix
FORBANNET 2: Larry Cox, Amnesty International. Her med skuespiller Jill Hennessy på en Amnesty-konferanse i februar. Foto: AP Photo/Marion Curtis/Scanpix
(Dagbladet) I en uttalelse sier president Barack Obama at han vil gjeninnføre militærdomstolene han tidligere har omtalt som «en stor feil»
Obama kom med skarp kritikk av domstolene under valgkampen. Nå mener han de representerer den beste måten å sikre USAs trygghet på.
Menneskerettighets- grupper kommer med skarp kritikk av Obama i etterkant av avgjørelsen.
Provoserer Amnesty
- Obama har ved et enkelt pennestrøk undergravet USAs respekt for lov og rett, sier Amnesty-talsmann Larry Cox.
Kenneth Roth ved Human Rights Watch sier til BBC at Obamas reformagenda svekkes faretruende.
- Dette er skuffende av Obama, konstaterer Jonathan Hafets hos American Civil Liberties Union.
Men Obama høster rosende ord fra både republikansk og demokratisk side for avgjørelsen. «Dette viser at presidenten forstår vi er i krig», sier senator Joe Lieberman.
Verdispørsmål
- Dette er den beste måten å beskytte landet vårt, samtidig som vi opprettholder våre dyptgående verdier, sier Obama i uttalelsen, gjengitt av nyhetsbyrået AP.
«Verdier» er et kjernespørsmål i amerikansk politikk. Republikanerne benytter enhver anledning til å beskylde de, etter amerikansk målestokk, mer liberale og Europa-flørtende Demokratene for å mangle gode kjerneverdier.
Begrepet knyttes ofte til abortmotstand, rett til å bære våpen og en hissig utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Bush-baby
De militære domstolene er et ektefødt barn av W. Bush-administrasjonen.
President George W. Bush erklærte i november 2001 at terrormistenkte ville måtte møte for en militær domstol for sine handlinger som et svar på 11. september-angrepene.
Styrket rettssikkerhet
Obama understreket at samtidig som den kontroversielle avgjørelsen taes, skal rettssikkerheten til Guantanamo-fangene bli styrket:
• Begrensninger på muntlige bevis som kan brukes mot den terrormistenkte.
• Forbud mot bevis som er kommet fram under mishandling. Dette omfatter også såkalt waterboarding eller simulert drukning.
• Utvidede rettigheter for fanger til å velge sin militære rådgiver.
• Fanger som nekter å vitne skal beskyttes mot juridiske sanksjoner som kan bli iverksatt.
13 fanger skal møte i retten tidligst i september, skriver AP.
Fem av disse står tiltalt for å ha bidratt til 11. september-angrepene.
Helomvending
Dette pennestrøket er ikke det eneste som har provosert Guantanamo-motstandere de siste dagene.
I slutten av april kunngjorde Barack Obama at et «betydelig antall fotografier» som viste amerikanske soldaters mishandling av fanger i Irak og Afghanistan skulle offentliggjøres.
Nå har han tatt en helomvending, og besluttet at bildene ikke skal offentliggjøres allikevel, ifølge Washington Post.
Obama kom med skarp kritikk av domstolene under valgkampen. Nå mener han de representerer den beste måten å sikre USAs trygghet på.
Menneskerettighets- grupper kommer med skarp kritikk av Obama i etterkant av avgjørelsen.
Provoserer Amnesty
- Obama har ved et enkelt pennestrøk undergravet USAs respekt for lov og rett, sier Amnesty-talsmann Larry Cox.
Kenneth Roth ved Human Rights Watch sier til BBC at Obamas reformagenda svekkes faretruende.
- Dette er skuffende av Obama, konstaterer Jonathan Hafets hos American Civil Liberties Union.
Men Obama høster rosende ord fra både republikansk og demokratisk side for avgjørelsen. «Dette viser at presidenten forstår vi er i krig», sier senator Joe Lieberman.
Verdispørsmål
- Dette er den beste måten å beskytte landet vårt, samtidig som vi opprettholder våre dyptgående verdier, sier Obama i uttalelsen, gjengitt av nyhetsbyrået AP.
«Verdier» er et kjernespørsmål i amerikansk politikk. Republikanerne benytter enhver anledning til å beskylde de, etter amerikansk målestokk, mer liberale og Europa-flørtende Demokratene for å mangle gode kjerneverdier.
Begrepet knyttes ofte til abortmotstand, rett til å bære våpen og en hissig utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Bush-baby
De militære domstolene er et ektefødt barn av W. Bush-administrasjonen.
President George W. Bush erklærte i november 2001 at terrormistenkte ville måtte møte for en militær domstol for sine handlinger som et svar på 11. september-angrepene.
Styrket rettssikkerhet
Obama understreket at samtidig som den kontroversielle avgjørelsen taes, skal rettssikkerheten til Guantanamo-fangene bli styrket:
• Begrensninger på muntlige bevis som kan brukes mot den terrormistenkte.
• Forbud mot bevis som er kommet fram under mishandling. Dette omfatter også såkalt waterboarding eller simulert drukning.
• Utvidede rettigheter for fanger til å velge sin militære rådgiver.
• Fanger som nekter å vitne skal beskyttes mot juridiske sanksjoner som kan bli iverksatt.
13 fanger skal møte i retten tidligst i september, skriver AP.
Fem av disse står tiltalt for å ha bidratt til 11. september-angrepene.
Helomvending
Dette pennestrøket er ikke det eneste som har provosert Guantanamo-motstandere de siste dagene.
I slutten av april kunngjorde Barack Obama at et «betydelig antall fotografier» som viste amerikanske soldaters mishandling av fanger i Irak og Afghanistan skulle offentliggjøres.
Nå har han tatt en helomvending, og besluttet at bildene ikke skal offentliggjøres allikevel, ifølge Washington Post.
Emneord:
barack obama terror george w bush nyheter usa utenriks guantanamo
Sted: Washington DC Houses, USA
Sted: Washington DC Houses, USA
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen