(Dagbladet.no): Dagbladet.no skrev i går om Troms politidistrikt, som under DNA-reformens første åtte måneder sinkes av lange saksbehandlingstider på DNA-analyser. I fire voldtektssaker i denne perioden, tok det seks-sju måneder fra politiet leverte DNA-prøver til Rettsmedisinsk institutt (RMI) til de mottok resultatet. I ytterligere to voldtektssaker ventet etterforskerne fortsatt på svar, fire måneder etter å ha innlevert DNA-prøvene.

- Så lange saksbehandlingstider er ikke bare unødvendig og skadelig for etterforskningen, men også en belastning for ofre og folk som sitter i varetekt, sier Ragne Farmen, daglig leder ved DNA-laboratoriet Gena i Stavanger.

-Det varierer selvfølgelig hvor omfattende en sak er. Men vi skal klare å analysere seks voldtektssaker og avlevere rapporter på fem dager, hevder Farmen.

- Bør sette frister
Hun er sterkt kritisk til at justisminister Knut Storberget satser 170 millioner kroner på en DNA-reform, uten å definere kvalitetskrav som f eks. tidsfrister for saksbehandling av DNA-analyser. Storberget sa til Dagbladet.no i går at han var skeptisk til tidsfrister.

- Jeg er ikke enig. Klare tidsfrister vil oppmuntre laboratoriene til å bli mer effektive, noe som igjen vil hjelpe politietterforskningen. I Storbritannia skal DNA-resultatet for enkle DNA-prøver leveres innen fem dager. I Norge bruker RMI en måneds tid på det samme, sier Farmen, som er uønsket i Storbergets DNA-reform.

Statlig millionstøtte
Dette trass i at Gena er Norges første DNA-institutt akkreditert for DNA-analyser i kriminalsaker. Selv ikke RMI, som har monopol på analysene i Norge, er ennå akkreditert etter internasjonale standarder. Gena, som startet opp i 2005, er blitt delfinansiert av statlige organer med nærmere én million kroner.

Nylig mottok Farmen sogar blomster og utmerkelser fra næringsminister Sylvia Brustad, fordi hun framstår som et gründerforbilde for kvinner i Norge. Laboratorietutstyret i Genas lokaler er de mest avanserte i bransjen. Årskapasiteten er på 20 000 DNA-analyser, omtrent halvparten av hva Rettsmedisinsk institutt må håndtere alene i år. Men sannheten er at Genas lokaler nesten står tomme. Kun 90 prosent av kapasiteten benyttes. For Storberget har bestemt at private aktører ikke skal foreta analyser for politiet i Norge.

- Det er vanskelig å forstå hvordan regjeringen tenker. Det virker som politisk ideologi og prestisje er viktigere enn å løse flere kriminalsaker, sier Farmen.

Domstolene benytter jevnlig benyttet Farmen som DNA-sakkyndig i retten. I DNA-foregangslandet Storbritannia er det kun kommersielle aktører. Men Storberget har sagt et prinsipielt nei til samme medisin i Norge. Hovedbegrunnelsen er å ikke overlate sensitiv informasjon til private aktører, samt å bygge videre på 20 års opparbeidet kompetanse ved RMI. Regjeringen planlegger dessuten å opprette et alternativt DNA-institutt ved Universitet i Tromsø, men dette er et stykke fram i tid.
-Vi tilbyr gjerne staten å overta Gena. Det vil være både billigere og raskere enn å måtte bygge opp et nytt laboratorium i Tromsø. Det viktigste er at vår kapasitet og kompetanse kommer samfunnet til nytte, sier Farmen.

Venter på valget
Mens Storberget og justisdepartementet stort sett har besvart hennes mange brev høflig men avvisende, har Høyre og FrP siden 2005 argumentert for at Gena bør få en fot innenfor DNA-reformen. Farmen — og hennes private eiere, er nå svært spent på utfallet av stortingsvalget.

- Gena burde vært utnyttet til å avvikle køene ved Rettsmedisinsk institutt, sikre raskere DNA-analyse og bedre rettssikkerhet, sier Høyres justispolitiske talsmann André Oktay Dahl.
- På grunn av kapasitetsmangel sender RMI ofte prøver til analyse i utlandet, i stedet for til Gena. Storberget skal også sette i gang et miljø i Tromsø, i stedet for å bruke det som allerede er på plass i Stavanger. Dette er uhørt. Og vi har varslet at det vil bli en forandring på dette, hvis vi får bestemme etter valget, sier FrPs Solveig Horne.

- Paradoks
På Dagbladets.nos oppfordring har ogå Hordaland politidistrikt framvist saksbehandlingstidene på DNA-analyser i voldtektssaker under DNA-reformen.

På ni voldtektssaker varierer tiden fra analyse er innsendt til resultat mottas sterkt: Fra åtte dager til et halvt år. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstida er drøyt tre måneder. Dermed er det ikke unikt for Troms politidistrikt å måtte vente på DNA-analyser i opptil seks måneder.

- Vi har ikke merket noen markert økning i saksbehandlingstida i det siste. Men vi hadde helst sett at den var kortere, særlig nå som DNA-reformen er i gang. Men jeg vil nok tro behandlingstida vil øke, sier Per Slaatten, leder av krimteknisk avdeling i Hordaland politidistrikt. Også han mener lang saksbehandlingstid ved laboratoriene kan skade etterforskningen, og være en belastning for siktede og fornærmede.

- Derfor er det et tankekors og et paradoks å høre at analysekapasiteten ved et institutt som Gena ikke brukes. Da er det politikk, og ikke fornuft som avgjør. For oss spiller det ingen rolle hvem som gjør hva. Det er kun saksbehandlingstid og kvalitet som teller. Helst vil vi ha svar like raskt som i CSI, sier Slaatten.