INNVANDRERE I NORGE er mer uføretrygdet enn andre. Det har statistikken vist i årevis. Men nå har det kommet en ny rapport som tyder på at det i realiten ikke er noen forskjell, kanskje er til og med ikke-vestlige innvandrere og østeuropeere mindre uføretrygdet enn nordmenn.

Rapporten (utdrag) som er trykket i siste nummer av Scandinavian Journal of Public Health er laget av en gruppe forskere ved UIO ledet av professor i sosialmedisin Bjørgulf Claussen. Det skriver Klassekampen i dag (ikke på nett).

NÅR MAN JUSTERER FOR YRKE, arbeidsforhold, inntekt og selvrapportering om helse og stress forsvinner forskjellen mellom innvandrere og nordmenn, ifølge forskernes artikkel.

Årsaken til at ikke-vestlige innvandrere og innvandrere fra Øst-Europa mottar mer uføretrygd enn etniske nordmenn er altså arbeidsforhold og inntektsforskjeller, mener forskerne. 

- Om vi bare ser på etnisitet og uførepensjon så finner vi at det er mer enn dobbelt så stor sjanse for uførepensjon blant innvandrerne fra utviklingsland og fra Øst-Europa. I vår undersøkelse hadde vi opplysninger om yrke og inntekt, og om vi tar hensyn til forskjellene mellom etniske nordmenn og innvandrere her, ser forskjellene i uførepensjon ut til å bli borte, sier Claussen til Dagbladet.no.

DET ER DE ELDSTE SOM FÅR uføretrygd, viser analysen, samt ufaglærte og fagarbeidere, som var overrepresentert blant menn, mens pleie- og omsorgsarbeidere var overrepresentert blant kvinner. Personer i friere yrker ble sjelden uføretrygdet.

Claussen tar forbehold siden feilmarginene gjør usikkerhetsgrensene ganske store. Han skulle gjerne hatt et større tallmateriale å jobbe med.

Tallene forskerne har brukt kommer fra Oslo, der det i årene 2000 og 2001 ble gjennomført en stor helseundersøkelse hvor innbyggerne oppga en rekke opplysninger om helse, stress og arbeid.

Halvparten at byens innbyggere på 40, 45, 59 til 60 år deltok. Forskerne fulgte dem som hadde svart i aldersgruppen, rundt 9000 mennesker, i fire år for å se om de fikk uføretrygd. Disse dataene ble koblet opp mot uføretrygdstatistikk og SSBs statistikk over lønn og opphavsland.

- Innvandrere har mye ufaglært arbeid både blant kvinner og menn. Det er jobber som er tunge og dårlig betalt, og de som har slike jobber pleier ikke å kunne jobbe til de blir 67 år, de får uførepensjon før de får alderspensjon, sier Claussen.

Om innvandrere fra lavinntektsland hadde hatt samme yrke og inntekt som etniske nordmenn, ville uførepensjonsgraden vært den samme, mener Claussen. Nordmenn i tilsvarende yrker har nemlig omtrent lik uføregradstrygd som innvandrere.

OG IKKE NOK MED DET. Tar vi med opplysninger folk har gitt om egen helse, mener Claussen og hans forskergruppe at ikke-vestlige innvandrere i virkeligheten har mindre risiko for å havne på uføretrygd. Dette kommer de fram til ved å ta hensyn til at den generelle helsetilstanden og psykiske plager som angst og depresjon kan ha sammenheng med arbeidsforhold.

- Vi har spurt folk om forskjellige typer psykiske plager. De som har mye psykiske plager har større risiko for å få uførepensjon. Når vi tar hensyn til disse plagene ser det ut til at innvandrere fra utviklingsland og Øst-Europa får mindre uførepensjon enn etniske nordmenn.

- Dette er harde fakta og pålitelige opplysninger. Vi er de første som har kunnet vise at innvandrere faktisk ser ut til å få mindre uføretrygd enn etniske nordmenn, sier Claussen.

- Hva tror du er årsaken til det?

- Jeg tror denne gruppen har kommet hit for å arbeide og at de er et positivt utvalg mennesker som har bra med overskudd og arbeidsmotivering, sier Claussen.

VED FRISCH-SENTERET har økonomer i en årrekke forsket på lignende emner. I rapporten «Veien til uføretrygd i Norge» av Elisabeth Fevang og Knut Røed behandles temaet.

- Jeg har ikke sett denne nye studien, og syns det er vanskelig å uttale meg om den. Det jeg kan si er at vi ikke har kommet fram til de samme konklusjonene i vårt materiale. Man klarer ikke å forklare de enorme forskjellene på uføregrad med yrkesbakgrunn og inntekt, sier forsker Knut Røed ved Frisch-senteret til Dagbladet.no.

For eksempel har de i rapporten fra 2006 vist at det blant sysselsatte i 1992 var fire ganger så høy risiko for å bli ufør i løpet av de neste elleve årene for en nord-afrikaner enn for en nordmann med akkurat samme kjennetegn.

- Vi har kontrollert for kjønn, alder, utdanning og kjennetegn ved jobben, og det er store forskjeller mellom innvandrer fra ikke-vestlige land og nordmenn, sier Røed.

Innvandrere fra Nord-Afrika og Midt-Østen har høyest risiko for å havne på uføretrygd. Personer fra Nord-Afrika og Midt-Østen har en uføresannsynlighet som ligger henholdsvis 35 og 27 prosentpoeng høyere enn nordmenn når alt annet likt. I rapporten heter det:

«Dette betyr at en person fra Nord-Afrika vil med egenskaper som i fravær av innvandrerstatus ville gitt en uføresannsynlighet på rundt 12 prosent, faktisk har en uføresannsynlighet på hele 47 prosent. For en person fra Midt- Østen vil den tilsvarende uføresannsynlighet
være 38 prosent.»

I 2004 KOM FRISCH-SENTERET med en lignende analyse av uføretrygd blant innvandrere til Norge. Aftenposten omtalte undersøkelsen som var bestilt av Finansdepartementet. I 2008 ble analysen oppdatert, og konklusjonene er hovedsaklig de samme.

Gjennom 1970-tallet hadde arbeidsinnvandrerne til Norge fra ikke-vestlige land høyere arbeidsdeltagelse enn den norske befolkningen. Men i første halvdel av 1980-tallet begynner arbeidsdeltagelsen til denne gruppen å synke dramatisk.

Undersøkelsen omfatter 2.500 innvandrere fra Pakistan, India, Tyrkia og Marokko som er født mellom 1936 og 1955. De er sammenlignet med en kontrollgruppe av norske menn i samme alder.

I de ti første årene hadde innvandrerne høy arbeidsaktivitet. Like mange innvandrere var i jobb som nordmenn.

Men deretter faller yrkesaktiviteten ganske brått, og i 2000 var 50 prosent av innvandrerne i arbeid, mot 87 prosent i den norske kontrollgruppen. Av innvandrerne som ikke var i jobb, var 74 prosent uføretrygdet og 17 prosent mottok andre trygdeytelser.

Også forskerne ved Frisch-senteret peker på at utsatt arbeid og lav lønn kan være blant årsakene.

- Det er meget mulig at psykiske problemer kan være en viktig årsaksmekanisme, det har vi ikke kontrollert for i denne undersøkelsen. Vi bygger våre analyser på registerdata. Det er alltid en grunn til at noen blir ufør, om man kontrollerer bort alle grunnene sitter man ikke igjen med så mye, avslutter Røed.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.