«DETTE VIL REVOLUSJONERE vår forståelse av menneskets utvikling».

«THE LINK».

Slik åpner pressemeldingen fra Naturhistorisk Museum i Oslo som i går gikk verden rundt.

Paleontolog Jørn H. Hurum ved Universitetet i Oslo opplevde i går alle vitenskapsmenns drøm da han la fram resultatene av to års arbeid på en svær pressekonferanse på American Museum of Natural History i New York.

- Jeg føler meg sikker på at «Ida» vil bli et av de viktige funnene for fremtiden, sa Hurum - og viste fram et fossil som blir beskrevet som det mest komplette pattedyrfossilet som noen gang har blitt oppdaget.

Forskerne regner det 58 centimeter lange fossilet av et kvinnelig pattedyr på størrelse med en liten ape for å være en ekstremt tidlig art.

OG MEDIA HAR SLÅTT OPP «The missing link» med fete typer.

• Les forskernes vitenskapelige artikkel her

Hurum og hans team har ikke sagt eksplisitt at dette er det manglende bindeleddet i menneskets utvikling som populært kalles «the missing link».

Men mange vil si at de i høyeste grad har lagt opp til det.

Som New York Times kunne fortelle i går, er offentliggjøringen av «Ida» en velregissert PR-kampanje.

Den offisielle nettsiden til funnet heter Revealingthelink.com. Det blir laget en dokumentarfilm om «Ida» som har fått navnet «The Link».

Tv-kampanjen i forkant av avsløringen hadde slagordet «This changes everything».

Det er bokutgivelse, t-skjorter og en ekstravagant pressekonferanse. Påstandene er ekstreme: At dette er det viktigste funnet noensinne, at lærebøker vil skrive om det i 100 år og at «Ida» vil revolusjonere alt.

MENS OPPDAGELSEN AV den såkalte «missing link» vekker oppsikt verden over, mener flere forskere og bloggere at betydningen av funnet trolig er overdrevet av forskerne — regissert av et enormt mediesirkus.

- Begrepet «missing link» er i seg selv villedende, og forskermiljøet trenger å revurdere betydningen av det, sier vitenskapsredaktøren i Nature, Dr. Henry Gee til BBC.

- Det er veldig flott at det er gjort et nytt funn, og det vil nok bli studert nøye. Men dette er trolig ikke i samme liga som Flores-mennesket eller fjærkledde dinosaurer, mener han. Gee vil i dag ikke utdype uttalelsene overfor Dagbladet.no.

«Stakkars, stakkars Ida - eller 'å overselge en adapid'», er tittelen på et blogginnlegg av evolusjonsstudenten Brian Switers.

Han mener et potensielt viktig funn har blitt dårlig behandlet, og at «Ida» er blitt ei melkeku for History Channel, som har kjøpt eneretten til dokumentaren «The Link».

EN AV DEM SOM GÅR ALLER HARDEST ut mot forskerteamets presentasjon av funnet som «the missing link», er professor Christopher Beard, forfatter av boka «The Hunt for the Dawn Monkey» og verdensledende innen primatevolusjon.

- Fossilet er helt klart ikke tett knyttet til slektskapet mellom aper og mennesker. Dette er ingen «missing link», sier Beard til Dagbladet.no.

- Det er omtrent så langt unna mennesket på primatenes familietre som det er mulig å komme for en primat, sier den amerikanske professoren.

Han mener likevel at «Ida» er et uvanlig komplett fossil av et primat-skjelett som gir oss mye ny informasjon om primater fra denne tidsperioden, og sånn sett en viktig oppdagelse.

- «Ida» har blitt hyllet som den såkalte (og veldig avis-vennlige) «missing link». Kan du utdype hvorfor du mener hun ikke er det?

- Det er så mange problemer knyttet til begrepet «missing link» at jeg ikke vil bruke det til å beskrive noe fossil i dag. Det betyr rett og slett for mye forskjellig for ulike mennesker. De fleste tror at en «missing link» på en eller annen måte skiller mennesker fra aper. Darwinius Masillae («Ida»-fossilets vitenskapelige navn, red.anm) oppfyller helt klart ikke denne rollen. Faktisk virker Darwinius å være en ganske typisk adapiform primat - en av de to store, utdødde gruppene som er kjent fra Eocen-tida. Det store flertallet av dagens forskere mener, basert på flere og uavhengige studier, at adapider er fjerne slektninger av de nålevende lemurene, ikke dagens antropoider - altså gruppen som inkluderer aper og mennesker. Så Darwinius er faktisk så langt unna - evolusjonært sett - som det er mulig for en primat å komme fra den menneskelige utviklingslinja. Jeg ville ikke kalle det en «missing link» i det hele tatt.

- På hvilken måte er oppdagelsen av «Ida» viktig?

- Det viktige med «Ida» er at fossilet er så komplett. Det er mer eller mindre unikt at et primat-fossil som er så gammelt har bevart tegn på pels og muskler, og det er også svært uvanlig at mageinnhold er bevart. Jeg mistenker at nye detaljerte studier av dette eksemplaret vil gi ny innsikt i biologien til disse urgamle primatene.

- Hva syns du om mediahypen rundt dette funnet? Kan «Ida» leve opp til det, og er påstandene riktige sett ut fra de forskningsdataene som er lagt fram?

- Slik jeg ser det, er overdrivelsene i media nettopp det: overdrivelser. Dette setter en ny - og på mange måter skremmende - standard for en PR-kampanje i tilknytning til oppdagelsen av et nytt fossil. Vi ønsker alle oppmerksomhet rundt forskningsresultater, og at de skal være forståelige for publikum. Vi vil også at dette skal skje raskt. Men det som har skjedd nå er en triumf for stil over substans. Det gir grundig vitenskap en på tygga, fordi fossilet ikke ble undersøkt grundig nok før det ble lagt fram så grandiose påstander om det.

- Kaster dette fossilet nytt lys på vår forståelse av menneskets utvikling? Hva slags vitenskapelig betydning har dette funnet?

- Det kaster ikke noe meningsfylt lys på vår forståelse av menneskets opprinnelse.

- Hvor viktig er dette funnet sammenliknet med andre viktige fossilfunn, som for eksempel «Lucy»?

- På en skala over hvor viktige fossilfunn er, ville jeg satt dette til en sekser på en skala fra en til ti. Det ligger langt bak «Lucy», Flores-hominidene (også kjent som «Hobbiten», red.anm) eller for den del Eosimias - som jeg vedder på at du ikke en gang har hørt om!

- Forskerne bak denne studien hevder at dette funnet vil «forandre alt» og «skrive om vår forståelse av primatenes familietre». Stemmer det?

- Nei.

- I studien blir det ikke konkludert med at menneskene stammer direkte fra «Ida». Med den kunnskapen vi har i dag, hvor sikre kan vi være på at vi gjør det?

- Er ikke det rart? Lærte forskerne noe nytt i tida fra da de skrev den vitenskapelige studien til de snakket med media? Dette er et klart bevis på at deres forsøk på å få legitimitet fra forskerkolleger - ved at de «holder igjen» i den vitenskapelige studien - ikke henger sammen med at de prøver å melke hver en dråpe ut av PR-kampanjen.

- Hva vil det bety hvis vi finner konkrete bevis for at vi er direkte avstamninger av «Ida»?

- Hvis noe så usannsynlig skulle skje, ville forskere som meg måtte revurdere alt vi til nå har trodd vi visste om primater og menneskets utvikling. Men jeg er ikke altfor redd for at det faktisk vil skje.

- Når vi snakker om menneskets utvikling: Hva slags funn er det som virkelig er viktige og banebrytende? Hva ville vært den perfekte «missing link»?

- Begrepet «missing link» ble skapt i viktoriansk tid for å gjøre narr av Darwin, ved å peke på at de eksisterende fossilene som kartlegger menneskets utvikling ikke er komplett - fylt av «missing links». En av det tjuende århundrets store paleoantropologiske triumfer var da det ble oppdaget mange «missing links» øst og sør i Afrika. Disse fossilene blir vanligvis kalt australopithecus (søraper, red.anm). Mer nylig har enda eldre fossiler blitt funnet som kunne kvalifisere som «msising links». Et av de beste nyere eksemplene er Sahelanthropus fra Tsjad i det sentrale Nord-Afrika. Men teoretisk sett kan man peke på en hvilken som helst del av de eksisterende fossilene som ikke er så godt dokumentert, og hevde at her er det en eller flere «missing links». Darwinius i seg selg kan være en slik «missing link», for eksempel mellom lemurer og mer primitive primater.

PROFESSOR BEARDS KRITIKK ER FORUTSTIGBAR, mener tidligere fagredaktør i forskning.no, Erik Tunstad.

Tunstad ga tidligere i år ut boka Darwins teori - Evolusjon gjennom 400 år.

- Beard har investert mye prestisje i en annen forklaring. Han har funnet fossiler i Asia som han mener er apenes stamfar, men disse er såpass fragmenterte at det er vanskelig å få aksept for teorien. I øyeblikket tror jeg «Ida» blir stående som et referansepunkt, sier Tunstad til Dagbladet.no.

Likevel kommer funnet til Jørn H. Hurum og hans team til å bli diskutert lenge, mener han.

- Vitenskapelige sannheter er alltid åpne for diskusjon. Hurum har med dette fossilet lagt fram et sterkt argument, og det vil bli hørt på grunn av det godt bevarte fossilet. Dette er det beste fossilet ever, sier Tunstad.

Om lanseringen av «Ida» i for stor grad er en mediahype, er opp til den enkeltes smak, mener den erfarne forskningsjournalisten.

- Jeg vet fra 30 år med dette stoffet hvor vanskelig det er å slå gjennom med forskningsstoff utenfor forskningsjournalistenes rekker, og sånn sett er jeg imponert over Hurum. Personlig syns jeg «missing link»-fokuset er litt i største laget - MEN, og det er et stort men her - hvordan skal man ellers få oppmerksomhet? Uten å bruke ordet «missing link» vet jeg at de ikke ville fått den omtalen de nå har fått på NRK og så videre, avslutter Tunstad.


Det har ikke lykkes Dagbladet.no å få kommentarer fra Jørn H. Hurum i dag.


Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.