FORESTILL DEG EN VERDEN der alt du har av eiendeler er nummerert og katalogisert.

Alle skoene. Alle klærne. En verden der ingenting er å regne for privat, men alt kan spores tilbake.

Et lite tankeskritt til og du har et univers der også enhver bevegelse registreres:

Hvor mange ganger var du på Polet siste måned, og hvor mange liter melk handlet du på butikken sist lørdag?

Denne situasjonen er ikke langt unna, skal vi tro en av USAs fremste eksperter på personvern, Katherine Albrecht.

Hun er en av dem som ser med mistro på anvendelsesmulighetene rundt å identifisere personer med den nye teknologien kalt RFID - Radio-Frequency Identification.

ET AMERIKANSK FIRMA har allerede utviklet en brikke som kan implanteres i armen. På det viset kan enhver ha sitt unike ID-nummer knyttet opp til informasjon i en sentral database.

Uhørt, ifølge Albrecht.

Men de kritiske røstene er få. De fleste vil nok mene at RFID først og fremst er en identifiseringsteknologi skreddersydd for bransjer som er avhengige av forsyninger av tjenester, materiellstrømmer, lagerhold, produksjon og varesikring.

Og at mulighetene for effektivitet og sikkerhet er ufattelige.

LA OSS SE PÅ hva teknologien handler om.

For enkelthets skyld kan vi ta utgangspunkt i strekkoden som vi alle kjenner fra dagligvarene i butikken. Den som skannes og blir til et beløp når du kommer i kassa.

RFID-teknologien ligner, men går lenger. Strekkodene erstattes med en lesbar tallkode og puttes inn i en radiobrikke.

Tallkoden kan gjøres så lang man ønsker, og kan dermed inneholde akkurat så mye informasjon man ønsker. Dersom det finnes en leser innen rekkevidde som kan motta signalene, blir den unike ID avlest.

En ting til: Brikken kan plasseres inn i produktene og bli usynlig for det blotte øye. Og man kan plusse på med en sensor eller to som gir ekstra funksjoner.

Teknologien benyttes allerede — i nøkkelkort, autopassbrikker, for sporing av pakker under transport — og for å avsløre butikktyveri.

Det nye er spådommene: RFID vil erobre verden. Den vil feie over oss som en virvelvind og etterlate oss lett fortumlet igjen i et landskap helt annerledes enn før.

DET ER ALLEREDE RFID-teknologi i adgangskortene våre på jobb og i autopassbrikken i bilen, men vi er bare i begynnelsen, sier de samme ekspertene.

I 2007 ble det solgt 1,7 milliarder brikker til en markedsverdi av 33,1 milliarder kroner. Ifølge Viviane Reding som er kommissær i EU, vil det bli produsert 450 millioner brikker innen ti år.

På SINTEF sitter seniorforsker og NTNU-professor Heidi Dreyer og snakker entusiastisk om brikken. Hun ser store muligheter innenfor produksjon og vareflyt, helse og transport.

RFID kan for eksempel erstatte manuelle, ensformige oppgaver.

DREYER JOBBER MED LOGISTIKK og hvordan man kan bruke teknologi til å styre vareproduksjonen.

For henne er ikke begrep som koordinering, miljøgevinst, effektivitet og kontroll verken ulne eller abstrakte. Tvert imot er det håndfast kunnskap knyttet til varer som hele tiden er i bevegelse.

Dreyer snakker om det 24 millioner store prosjektet kalt «Smart vareflyt» der norsk dagligvaresektor har gått sammen for å få utviklet en intelligent emballasje med RFID som har innebygde sensorer.

Ser hun da ingen farer?

- Jo, men er det ikke slik med all ny teknologi? Den har helt klare fordeler, men kan i høyeste grad misbrukes, mener hun.

— Vi må bare finne systemer som kan ivareta personvern og datasikkerhet.

- Og når det gjelder vareflyt, er det fordelene som veier tyngst?

- Absolutt. Matvaresikkerhet blir stadig viktigere, og gjennom RFID skal framtidas mat, populært sagt, kunne si fra hvor den er, og om den har det bra. Det siste skal sensorer for trykk, temperatur og bevegelse fortelle oss. Matvarene skal også kunne fortelle hvordan de har hatt det underveis til butikkhyllene, sier Dreyer og viser til Matloven som kom i 2005 og som krever at produktene kan spores.

OKEY. MEN HVILKE FORDELER vil jeg som forbruker merke, og hvilke fordeler vil produsent, leverandør og grossist kunne registrere når RFID inntar banen?

- Sannsynligvis vil du ikke merke så mye som forbruker, sier Bård Myhre på SINTEF IKT.

- Du vil i mindre grad enn i dag oppleve å få med deg mat som er gått ut på dato eller har kort holdbarhetstid. Og så kan du få masse informasjon om produktene, legger Myhre til.

For hva med å kunne briljere litt i sosialt lag en lørdagskveld? Som vert vil du kanskje elske å kunne fortelle gjestene dine at kjøttet som blir servert i kveld kommer fra gårdsbruket «Tverråflåten» inne i Sognefjorden, der sauene, som har gått med gps på seg hele sommeren, har beitet i de grønne, saftige liene i dalen overfor.

Produsenten vil ha større fordeler i og med at varene kan spores tilbake. En bedrift som Nortura kan ikke risikere mange matvareskandaler gjennom året. E-coli-skandalen fra 2006 der morrpølser tok livet av et barn og gjorde 14 andre alvorlig syke, var et hardt slag for omdømmet og bør ikke skje igjen.

FOKUSET TIL Heidi Dreyer er hvordan hun kan hjelpe vareprodusenter å holde rede på hvor varene er hele tiden.

Hva er status på lageret? Hva går det mye og lite av? Hva har butikkeieren mottatt i dag fra Tine og Gilde? Hvilke varer bør han bestille mindre av i neste uke?

-Den virkelige gevinsten med RFID ligger i økt synlighet, sier Dreyer.

— At verdikjeden fra grossist-leverandør—mottaker blir så gjennomsynlig som mulig. Å ha oversikt gir store konkurransefortrinn.

-Hvorfor det?

-I dag må en gjette seg til hva som blir etterspurt og hva som skal produseres og lagres. RFID kan gi oversikt over det reelle behovet. Da unngår du store lager med varer som det går lite av, du får fart på produksjonen der etterspørselen er stor — og du kan i det hele tatt rette deg raskt etter markedet. Resultatet blir ferskere varer for kunden.

I DETTE BILDET ER registrering av varer en nødvendighet.

Dreyer tegner bildet av en stresset butikkansatt som ufrivillig tar imot dagens vareleveranse. Kanskje må varene settes bort fordi det er for travelt for registrering. Kanskje blir de registrert på møysommelig vis ved avkryssing av yoghurt, melk, kefir, fløte og rømme på lastseddelen. Enkelte har scannere som kjøres mot en og en kartong.

- Med RFID kunne de kjørt hele trillecontaineren fra Tine inn gjennom en portal og fått avlest alt på en gang, sier Dreyer.

Varehuskjeden Metro Group, med 240 000 ansatte i 28 land, er et av de første selskapene i verden som planlegger en større satsing på RFID-brikker.

Selskapet har analysert resultatene av tester og har kommet til at RFID vil gi en kraftig økning i effektivitet, tyveri av varer vil gå ned, og tilgjengeligheten på varene vil øke betydelig.

Men fortsatt er det et stykke igjen til at hver enkelt vare vil bli utstyrt med brikker. Det er i første rekke aktuelt for kasser og paller. Metro Group regner med at det ligger minst ti år fram i tid før hver enkelt vare er merket med slike brikker.

ALLE BRANSJER SOM ØNSKER en bedre styring på materialstrømmene sine vet at alfa og omega er å få knyttet informasjon direkte til råvaren. På det viset kan informasjonen følge produktet gjennom hele verdikjeden.

Skogbransjen har råvarene spredt over store geografiske områder, og det er store utfordringer med sporing, styring og kontroll gjennom kjeden. Om hver tømmerstokk kunne få sin egen identitet gjennom RFID-teknologi, kunne informasjon om opprinnelse, volum, kvalitet, tidspunkt for hogst osv - følge tømmeret fra vokseplass, til velteplass, og hele veien til sagbruket.

SkogData og Skogforsk er derfor i ferd med å prøve ut RFID-teknologi på en verdikjede i skogsektoren.

Transportbransjen ønsker seg oversikt over flåtestyring, hva som er på terminal og containere. Farmacia har problemer med falske medisinprodukter som kommer inn i produksjonsflyten. De vil ha merket sine varer for ikke å få innblanding i dette pengesterke markedet.

De norske butikkjeden Ultra er i gang med tester i butikkene. Norplasta, Nortura og Peterson papiremballasje forbereder seg på en uttesting sammen. En aktør som grossisten Asko tester ut hvordan RFID kan benyttes til inn- og utlesing av varer på lageret.

PÅ SOKKELEN VENTES OGSÅ en elektronisk revolusjon: En prosjektgruppe med SINTEF, Oljeindustriens Landsforening og de største operatørene i Nordsjøen, vil at alt av containere, borerør og annet fast utstyr offshore skal merkes med brikker.

ConocoPhillips er en av de meste aktuelle til å ta i bruk en slik pilot siden de har erfaring med slik overvåking offshore. Selskapet har blant annet satset på RFID-halsbånd til arbeiderne sine på Ekofisk så personell kan registreres ved ulykker og andre hendelser.

Millioner av de ulike produktene som strømmer rundt oss til daglig, skal endelig temmes, klassifiseres og styres.

DET MESTE AV teknologien er velutviklet. Men utfordring nummer én er pris.

Mangel på endelige standarder, er en annen. Det er heller ikke bare å kjøpe seg et system og ta det i bruk. Det krever ressurser som intern kompetanse og ekspertise.

Derfor er det ikke så mange norske bedrifter som har tatt systemet i bruk i det små - utenom Nortura, Bama og Tine som har en offensiv strategi på å være konkurransedyktige. Gilde i Nortura benytter RFID internt på to av anleggene sine og styrer kasser inn på ulike produksjonslinjer.

- Store forventninger altså — men også store hindringer?

- Ja, norske bedrifter må bygge seg opp kompetanse, mener Dreyer.

- Mange sitter på gjerdet og venter. Skal systemet fungere må også produktet standardiseres og ha en unik identitet som alle brukerne må forstå.

- Det er nok realistisk at de eksisterende strekkodene fortsatt blir brukt i mange år framover, sier Bård Myhre.

- Men på noen områder har kodene svakheter, og det er her RFID kan komme til nytte. Den nye teknologien gjør det for eksempel mulig å lese informasjon gjennom emballasje og innpakninger. Og i tillegg kan mange brikker avleses samtidig.

Myhre påpeker også at Norge har et teknologisk fortrinn.

- SINTEF er det norske kraftsenteret for RFID-forskning — og involverer både det marine miljø, ikt, logistikk og samferdsel. Vi har blant annet vært med på å utvikle teknologi for RFID-brikker med integrerte sensorer. Trondheim har også en egen bedrift, Matiq, som satser.

Sannsynlighetene taler dermed for at Norge vil se en økning i bruken av RFID de nærmeste årene innenfor sektorer som transport, produksjon og varehandel.

- Det viktigste spørsmålet framover vil nok ikke gå på OM man vil ha nytte av å ta i bruk teknologien, men hvordan og på hvilken måte man skal nyttegjøre seg den, sier Bård Myhre.


Denne artikkelen er skrevet av NTNU og SINTEFs forskningsmagasin Gemini, og gjengitt av Magasinet på nett med tillatelse. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.