Skrev om drømmen og vant.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Vinnerdiktet
ja, eg vakna
mellom to dyner
ei pute
og eit teppe
desse skulle
vore menneske
men slik som
eg er
kan ein berre
drøyme om slik
og det gjorde eg
i natt
Av Fredrik Høstaker
Skolekammeret
• Du kan få kommentarer og tilbakemeldinger på diktene både av andre brukere, og av Skolekammerets egen lærer, Kristian Rishøi.
• Hver måned velger vi ut de fire-fem beste diktene, og kårer en vinner.
• Alle finalistene blir publisert i Dagbladets papirutgave. Vinneren får også en bokpremie, og blir intervjuet på Db.no.
• Dersom du ikke er skoleelev, kan du skrive dikt på Diktkammeret. Det er åpent for alle.
• Her finner du Skolekammeret.
Han er nok en gang månedens poet på Skolekammeret, for diktet «vaken».
Drøm om å være omsverma
Sist vant han i januar, for diktet «hoi!», som handlet om en ny generasjon gutter med feminine trekk. Denne gangen er det en mer melankolsk stemning som preger vinnerdiktet.
- Hva er bakgrunnen?
- Kanskje det vi skulle ønskje vi hadde? Mange vener, kjærestar rundt oss? Det er mange som drøymer om å vere omsverma med folk, men aldri klarer å gjere noko med det. Og slik blir drøymen ein fest i forhold til det eigentlege livet. Eg trur det er mange som har det slik, sier Høstaker.
Som vanlig insisterer tredjeklasseeleven ved Firda Vidaregåande Skule på å bli sitert på nynorsk.
Mye techno
Han er nå i innspurten av russetida, og det har tatt på.
- Eg vart ganske sliten. Men det er utruleg kor mykje techno ein kan høyre utan å bli lei når ein er med dei rette folka i den rette stemninga, sier han.
Til høsten venter Romerike folkehøgskole.
- Det håpar eg blir eit skapande år med mykje spennande og fantastiske folk.
Juryens begrunnelse
Trenger kaffekjelen vinger?
Et dikt trenger ikke å ha symboler. Kaffekjelen trenger ikke å ha vinger, slik Dag Solstad skrev det i essayet sitt. "Vaken" er et slikt dikt. Direkte og hverdagslig i tonen, uten at det blir langdrygt. Diktet beskriver først en situasjon, en scene vi alle kjenner igjen. Å våkne. Å se. Deretter kommer tankene og assosiasjonene.
Tonen i diktet er befriende lite høystemt. Språket er hele tida kontant og direkte, oppsettet enkelt, uten unødvendige forklaringer. Diktet skifter retning underveis, og bygger seg fint og stramt opp mot en ganske så humoristisk, sjølironisk og befriende konklusjon. Gratulerer med et krystallklart og flott resonnement, Gategut!
For juryen, Kristian Rishøi.
I juryen satt også Marie L. Kleve og Niels Schia.





















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen