Bobo Stenson Trio i det utadvendte Nattjazz-hjørnet
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
KONSENTRERT: Bobo Stenson. FOTO: TERJE MOSNES
Tittel
- Artist: Bobo Stenson Trio
- Hvor: Nattjazz, Sardinen
- Tilskuere: 275
BERGEN (Dagbladet): 30 år etter Garbarek/Stenson-kvartettens storhetsperiode er den svenske pianisten Bobo Stenson (64) en av klaverjazzens store søyler, både som soloartist og trioleder.
Fredag kveld spilte han med kontrabassist Anders Jormin (51) og trommeslager Jon Fält (29) foran et eksemplarisk lyttende Sardinen-publikum under Nattjazz i Bergen, og viste til fulle at både meloditolkeren, improvisatoren og lagspilleren ikke bare er still going strong, men going stronger than ever.
Trioens sett bød bl a på en Jormin-komposisjon der folketone og bebop syntes å møtes; Ornette Colemans muntre «Una Muy Bonita»; et par akkorddrevne, gospelaktige låter som kunne vært hentet fra «Belonging»-sfæren, en spesiell versjon av Henry Purcells «Music for a while» og Don Cherrys «Don's Kora Song» som et elegant ekstranummer.
Rocka trommis
At trioen denne gang framsto som mer utadvendt og orientert mot melodier og fast rytmikk enn mot den frie, meandrerende og ofte litt innadvendte formen som Stenson ofte eksellerer i, kan ha noe med trommeslageren Jon Fält (29) å gjøre.
Godt husvarm i bandet etter et par år, satte han et solid preg på temperaturen med sin rocka, pågående spillestil, og nølte aldri med å krydre sin supportrolle med initiativtakerens - åpenbart til «gamleguttas» store tilfredshet.
Dette sammen med Stenson og Jormins sikre, men alltid vitale kommunikasjon resulterte i en stor trioaften, der det eneste skåret i gleden var at konserten kolliderte med Bjørn Alterhaug Kvintetts i etasjen over. Av og til er verden en tanke urettferdig, sånn sett.
Fredag kveld spilte han med kontrabassist Anders Jormin (51) og trommeslager Jon Fält (29) foran et eksemplarisk lyttende Sardinen-publikum under Nattjazz i Bergen, og viste til fulle at både meloditolkeren, improvisatoren og lagspilleren ikke bare er still going strong, men going stronger than ever.
Trioens sett bød bl a på en Jormin-komposisjon der folketone og bebop syntes å møtes; Ornette Colemans muntre «Una Muy Bonita»; et par akkorddrevne, gospelaktige låter som kunne vært hentet fra «Belonging»-sfæren, en spesiell versjon av Henry Purcells «Music for a while» og Don Cherrys «Don's Kora Song» som et elegant ekstranummer.
Rocka trommis
At trioen denne gang framsto som mer utadvendt og orientert mot melodier og fast rytmikk enn mot den frie, meandrerende og ofte litt innadvendte formen som Stenson ofte eksellerer i, kan ha noe med trommeslageren Jon Fält (29) å gjøre.
Godt husvarm i bandet etter et par år, satte han et solid preg på temperaturen med sin rocka, pågående spillestil, og nølte aldri med å krydre sin supportrolle med initiativtakerens - åpenbart til «gamleguttas» store tilfredshet.
Dette sammen med Stenson og Jormins sikre, men alltid vitale kommunikasjon resulterte i en stor trioaften, der det eneste skåret i gleden var at konserten kolliderte med Bjørn Alterhaug Kvintetts i etasjen over. Av og til er verden en tanke urettferdig, sånn sett.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen