LANGEDRAG, Nore-Uvdal(Dagbladet): Langs ulvestier beveger en liten gruppe tobeinte seg sakte og forsiktig. Beinrester etter fortærte elger ligger spredt mellom dotter av vinterpels.

Vi er på ulvungejakt.

—Vi må gå samlet og rolig, beordrer Tuva Thorson, sjefen på Langedrag.

Flokken på sju voksne gråulver som sto samlet og betraktet oss er søkk vekk. Plutselig og helt lydløst. De har respekt for det farligste av alle rovdyr, mennesket.

Ulvungene er blitt flyttet av moren, den syv år gamle ulvetispa Vilja. Hun er datter av koppangtispa Vilde som kom rekende til Langedrag i 2001.

Utryddingstruet
Tuva, vetrinæren, en guide og en assisent er inne for å finne ulvungene. Telle dem, registrere kjønn og merke dem med microships. Langedrags ulver er med på å sikre gode ulvegener for den skandinaviske gråulvstammen. Den utryddingstruede ulvestammen og dens brødre og søstre i fangenskap er utsatt for innavl. Utveksling av dyr med andre gener er med på å sikre sunne ulver.

Seks små
Tuva har funnet det nye hiet. Hun kryper nesten helt inn og henter seks små valper. Vetrinæren sjekker kjønn og setter inn en microchip i hver av dem. Det er tre hunner og tre hanner.

—De er ved god helse, fine og lubne, konstaterer veterinær Elin Marie Jordansen.

Seansen blir rastløst overvoket av Vilja som traver i sirkel rundt menneskene som har valpene hennes.

Respekten for de tobeinte ligger i instinktet, fluktinnstinktet som en stakket stund tar rang over morsinstinktet.

—Vi må skynde oss slik at hun ikke blir alt for urolig. Tuva legger siste ungen tilbake i hiet. Vi rusler en opplevelse rikere tilbake.

Bak oss strirrer ulvflokke etter sju ruslende mennesker på ulvestier.