PROSTITUSJON: Arne Randers-Pehrson ved Pro Senteret angriper 20. mai SU for utspillet der vi gikk ut mot horekundene som bryter forbudet mot sexkjøp. Angrepet bærer preg av at Randers-Pehrson aldri har støttet sexkjøploven, ettersom et av hans hovedpoeng er at det er umulig å angripe markedet uten å samtidig ramme de prostituerte.

Årsakene til at noen selger sex er varierte, men at det finnes et marked for sexsalg, er en forutsetning. Veksten i menneskehandelen, som rammer unge kvinner fra fattigere land, henger sammen med dette markedet. Tall fra Coalition Against Trafficking in Women viser at 80 prosent av kvinner i prostitusjon har blitt utsatt for omfattende vold fra halliker og kunder. 6 av 10 har blitt voldtatt gjentatte ganger.

Overgrepene prostituerte blir utsatt for, henger sammen med markedet - det vil si horekundene. Også den seksuelle trakasseringa jeg og andre jenter, både i og utafor prostitusjon, blir utsatt for, av menn som vil betale for å ta kontroll over kroppen vår, henger sammen med det.

At en del menn tror det er greit å begå overgrep så lenge de betaler for det, rammer kvinner i prostitusjon, i omsorgssektoren, i politiske organisasjoner, i serveringsbransjen og bak skrivebord. Det rammer alle kvinner. Og det må være lov å angripe og kritisere disse mennene uten at Pro Senteret skal rope ut om at det ikke er bra for businessen.

Mitt mål er ikke, og kommer aldri til å bli, å stigmatisere de som lever av prostitusjon. Men kunder som ikke respekterer verken lovverk eller kvinners grenser, trenger å møte sosiale sanksjoner. Når Randers-Pehrson kritiserer ethvert fokus på horekundene fordi «kvinnene i alle tilfelle er sentrum for oppmerksomheten», sier han samtidig at ethvert forsøk på å gjøre noe med menns holdninger er galt fordi kvinner i prostitusjon rammes av det.

Det er et premiss jeg ikke kan akseptere. Markedet må rammes hvis vi skal lykkes med å bremse menneskehandel, trakassering og overgrep. Og det kan vi vel enes om at må til?

Selvfølgelig blir prostitusjon mindre inntektsbringende når markedet begrenses. Derfor har SU og SV, i likhet med prostituertes organisasjoner, tatt til orde for sluttpakker for prostituerte. Trygghet for bolig, tilbud om arbeid, utdanning, avrusning, medisinsk oppfølging, og opphold i Norge, er blant tiltakene som individuelt må tilpasses til de som vil ut av prostitusjon.

De det gjelder, må selv få hendene på rattet for å sørge for at sluttpakkene treffer slik de bør. Og politikerne må følge opp med økte bevilgninger for å gi kvinner et reelt alternativ. Men å angripe markedet må også til.