EGIL DRILLO OLSEN har i årevis hatt rykte på seg for å overraske i laguttakene sine. Etter hvert som resultatene trillet inn tidlig på 1990-tallet ble teften for nye typer tilnærmet legendarisk, men egentlig er det ingen grunn til å rote seg bort i navn:

•• For Drillo er det mye mer snakk om roller enn spillere.

De sikre typene på denne rollelista er knyttet til egenskaper som hurtighet, løpsstyrke og kontrast. Det siste gjerne en eller annen ekstrem ferdighet, som for eksempel luftstyrken til Jostein Flo ganske tidlig fra den gang gullalderen i norsk fotball kom med Egil Olsen.

Det er de landslagsaktuelle spillerne som matcher denne kravslista som til slutt vil spille de to avgjørende bortekampene i VM-kvalifiseringen, og du kjenner navnene fra før.

LIKEVEL MÅ DE fleste av dem nøye seg med biroller; hvis det er et uttrykk som i det hele tatt kan brukes på et landslag som nettopp er bygget stramt rundt det kollektive.

Problemet er bare at suksessen til norsk landslagsfotball de siste årene har vært så avhengig av John Carew. Akkurat det forandrer seg lite med skifte av trener:

•• Skal Norge få med seg de nødvendige tre poeng eller flere fra disse to bortekampene, må sannsynligvis John Carews kvaliteter utnyttes maksimalt.

I vanlig drillosk rolletenkning er han imidlertid mer enn kontrasten. John Carew som en ekstremt robust feilvendt spiss på et ellers helt rettvendt lag, er bare en mulighet. Aston Villa-spissens store fart i bakrommet kombinert med en stadig litt bedre uttelling, gjør det fristende å tenke annerledes allerede mot Makedonia. Da kan oppspillet i bakrommet like gjerne komme fra de to gode pasningsspillerne på venstrekanten; altså Morten Gamst Pedersen eller John Arne Riise.

Eller fra hodet til Steffen Iversen.

FOR MED ROLLELISTA til Egil Olsen mellom hendene er det ganske greit å se hvem som kommer på banen. Bortsett fra på keeperplass, da:

- Den overlater jeg til andre å bestemme, som han halvt fleipende sa på pressekonferansen.

Egentlig skulle det bare mangle med to keepere i et trenerteam på tre. Ola By Rise og Frode Grodås holder seg nok også til det tryggeste og satser på Jon Knudsen.

Ellers ligger det an til følgende startoppstilling ut fra en tilnærmet systematisk tenkning:

•• Kjetil Wæhler (større fart enn Tore Reginiussen og Morten Fevang) følger kaptein Brede Hangeland på den andre stopperplassen.

•• Nye sidebacker med ekstrem hurtighet mangler fortsatt. John Arne Riise spiller fordi han har en fot som kan vinne den kampen som må vinnes og får følge av Jon Inge Høiland. Men bare uttaket av Trond Erik Berthelsen i troppen forteller hvor gjerne Drillo vil ha enda større maksfart inn i backrekka si.

•• Fredrik Winsnes blir bindeleddet på midten fordi han gjør færrest feil og på den måten sikrer en jevnt utnyttelse av kvalitetene rundt seg. Nettopp for stor risiko i grunnspillet var grunnen til at Martin Andresen ble vraket.

•• Morten Gamst Pedersen får ny tillit på venstrekanten for lagets beste løpskapasitet og to kamper med maks uttelling, mens Steffen Iversen hentes inn i angrep som enda en kontrast. Det kan bli nødvendig om hjemmelaget i den første kampen ligger så kompakt bakover som fryktet. Mot Makedonia spiller han enten smal høyrekant eller brukes som tilbaketrukket spiss slik at John Carew kan være mer rettvendt.

•• Christian Grindheim og Per Ciljan Skjelbred er nærmest som løpegutter i indreløper-rollene. Alternativer etter hvert blir Bjørn Helge Riise og Simen Brenne som begge mest er valgt ut fra sin ekstrem ork.

•• John Carew spiller på topp kampen ut. Daniel Braaten brukes bare om noe uforutsett skjer.

Akkurat  i den rollen er Braaten jo i særklasse.

DA er de beste av norske fotballspillere greit samlet. Det er lite å drømme om blant de spillerne som ikke er med i troppen. Det som teller - i tillegg til John Carews dagsform - er å spille etter de tildelte rollene.

Det skjedde ikke i siste treningskamp mot Finland. Da vant vi på ren flaks. Akkurat det er selvsagt ok, men står fortsatt ikke på rollelista.

Selv ikke den faste til Egil Drillo Olsen.


Esten O. Sæther er kommentator i Dagbladet og landslagssjef i futsal (innendørsfotball)