Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Juan Herreros nedenfor.

I'm a museum curator and work with space and walls in mounting art collections. I find curved and oblique walls difficult to hang art on. Will that be a problem/challenge in some of the museum spaces in the new Munch museum? I'm in particular referrring to some of the top floors in the "museum tower".
Innsendt av:

Jeg har jobbet med kuratorer i lang tid og kjenner dette spørsmålet godt. Alle rommene i museet er nøytralt, hvitt og uten noen som helst dramatiske effekter. Bare ett rom, på toppen, har en kurvet vegg, men dette er tenkt til å brukes til spesielle anledninger, og har ikke med utstillingsområdene å gjøre.

Kjære alle sammen! Dette er siste spørsmål jeg kan svare på før jeg må videre! Tusen takk for alle spørsmål og for all interesse i det nye museet.

Saludos de Juan
 

much

Hei!

Kjempe flott bygg... start gjerne ikveld alt..Ps! Har du selv noe Munch på veggene hjemme???
Innsendt av: Håkon

Tusen takk! Du er herved invitert til åpningen! Jeg har dessverre ikke en ekte Munch, men jeg har et postkort med "Piker på broen" hjemme og alle sender meg Munch-postkort nå for tiden...

Saludos de Juan
 

Fehn

Do you have a favorite Sverre Fehn project? why is this so good?
Innsendt av: andreas k

Jeg elsker Sverre Fehns arbeider, de små arbeidene er mine favoritter, som små diamenter. Jeg setter veldig pris på hans dialog med samtidige teknikker og tradisjon. Han er en av mine helter!

Saludos de Juan
 

Blir det noe av?

Oslos lokalpolitikere har lang tradisjon for å ikke realisere vinnerne av arkitektkonkurransene sine. Føler du deg trygg på at dette bygget i hele tatt blir reist?
Innsendt av: Byggmakker'n

Ja. I alle store byer vil arkitekter være ivrige etter å gjøre dem enda bedre, og jeg er veldig glad for at jeg har fått muligheten til å bidra på dette definerende øyeblikket i Oslos historie. Vi har en veldig god dialog med Hav eiendom og Oslo kommune og jobber tett med dem for å løse alle eventuelle hindringer eller problemer som de kan tenkes å se i vår bygning. Vi er veldig lydhøre for alle som er involvert direkte eller indirekte i bygningen og gleder oss til å fortsette arbeidet!

Saludos de Juan
 

Oslo-arkitektur

Hei!
Hva synes du om arkitekturen i Oslo?
Den gamle og den nye?

Innsendt av: Trude

Fra mitt første besøk i Oslo for syv år siden har jeg elsket både bygningene og byrommene. Oslos arkitektur har et fantastisk forhold mellom fortid, nåtid og framtid! Framtiden og forvandlingen til havna er en unik mulighet i Europa, både lokal og internasjonal på én gang. Gratulerer!

Saludos de Juan
 

Flytårn

Er du ikke redd for at dette bare fremstår som et flytårn og verken mer eller mindre
Innsendt av: Mr T

Kontrolltårn, fyrtårn eller observatorier har noe til felles: Man går opp for å se rundt seg. Alle byer skulle ha ett sånt punkt. Jeg vil gjerne at Munch-museet er et sånt punkt for å se på byen og naturen rundt, og håper at du vil like å besøke det for å se byen på denne måten.

Saludos de Juan
 

For a museum...

Isn't this building missing some human scale, "poetry" and feeling? I understand, this could be an architectures answer to Munch's painting Scream.. it has a lot of angst. Mr. Herrero. I am sorry - to me this building is too much office-like.

In what way do you think this building resembles a museum for 1800-1900 art? I love large spaces when i walk around in a museum - not riding elevators! Good luck with further work.
Innsendt av: Peter A. Kristoffersen, Oslo

Kjære Peter. Vi lever i det 21. århundre og vi må uttrykke vår tids ånd og ideer - som Munch måtte gjøre, ofte med store hindringer. Kanskje du ikke liker bygningen, men vi tror at han ville ha likt den.

Saludos de Juan
 

Congratualtions!

Congratualtions on a beautiful building! I Like the tranparency and the verticality of it. The verticality is in contrast to the operabuilding,was this an intentional choice?
Innsendt av: Andrea

Tusen takk! Etter å ha sett på operaen skjønte vi at en kontrast kunne være bedre enn å følge operaen og dermed konkurrere med den. Du har rett: Kontrasten var svaret vårt på det som fantes i Bjørvika allerede.

Saludos de Juan
 

Objekt

Som arkitekt student har jeg et spørsmål, Vi ser mer og mer en objektifisering av arkitektur, hva knytter dette bygget til norske bygge tradisjoner eller norsk kultur, eller er dette nokk et bygg som like godt kunne vært bygget i et annet land?
Innsendt av: Thomas Gundersen

Bygningen er veldig nært knyttet til stedet og dets særegne forhold, den industrielle historien som finnes på stedet og omgivelsene rundt. Det kunne ikke vært tegnet noe annet sted.

Saludos de Juan
 

Glass

Er det ikke slik at mye av det som på museumet og samlingen ikke skal utsettes for sollys? Hvorfor velger man såpass mye glass for denne typen bygg?

Hva med energieffektivitet? Bør ikke denne typen bygg bygges slik at man har bedre isolasjon enn det vinduer gir, samt at man sommerstid ikke trenger like mye avkjøling? Er det kun verdens biler som skal skal energioptimaliseres?
Innsendt av: Trond G.

Jeg er lei for at mange tror at dette er en glassbygning. Faktisk er museet en betongbygning pakket inn i glass, og kunsten blir selvsagt ikke utsatt for naturlig lys. Jeg har erfaring med andre etablerte museer i Spania, Reina Sofia (hvor Guernica er oppbevart) og Ibarrola Foundation, og kjenner behovene til kunstmuseer.

Glasset beskytter betongen som en regnjakke. Bare områdene der publikum skal sirkulere fra etasje til etasje er ren glassfasade. Denne fasaden er ikke gjennomskinnelig over alt, bare noen steder og teknisk utviklet for å kunne optimalisere isoleringsbehovet, takket være de tre ventilerte lagene.

Saludos de Juan
 

LEGO?

As a child, did you play with LEGO bricks?

Do you still have them around somewhere?
Innsendt av: Håkon

Å leke med Lego lærte meg at enkelhet er det mest åpne systemet for å skape mangfold.

Saludos de Juan
 

Urbanitet?

I hvilken grad vil byggene bidra til det urbane bylivet? Slik jeg tror mange ser det er dette lameller bygget som i Groruddalen - og det er ikke akkurat Oslos mest levende bymiljø. Hvordan vil byggene forholde seg til gateplan, og hva er katalysatoren som klarer å trekke folk helt ut til parken på tuppen, også etter stengetid?
Innsendt av: Arkitektstudent

Hei. Bygningen har to forskjellige volumer. Podiet er knyttet til gatenivå og kommuniserer med dette og er et urbant levende. Museet er knyttet med omgivelsene som et urbant landemerke og knyttet til landskapet rundt. Alle byggene skal være integrert med gatenivået gjennom butikker og kafeer og utendørs liv og lobbyen i museet vil være det mest aktive urbane rommet.

Alle deler av det offentlige rommet er forskjellig og har spesifikt program - parken vil være et sted hvor man kan skue 360 grader utover byen og bukta. Det er en god grunn til at man skal oppsøke den.

Saludos de Juan
 

Ekeberget

Sett fra Sentrum kommer Lambda-bygget til å blokkere hele utsikten mot Ekeberget, og dermed ta fra Oslo det nærmeste man kommer et "fjell" i nærheten av denne byen.

Hadde det ikke vært bedre å kutte noen etasjer så man fikk beholdt inntrykket av høydedrag rundt Oslo?
Innsendt av: Misha

Det vil bare skje hvis du står veldig nærme bygningen. Langt unna vil bygningen være svært mye lavere enn Ekeberg og vil ha en god dialog med Oslo Rådhus (som det er lavere enn).

Saludos de Juan
 

Bra???

Er det bra arkitektur når det eneste man tilsynelatende vurderer er det visuelle? Undertegnede jobber med vedlikehold og konstaterer "gang på gang" at arkitekter kommer opp med løsninger som sikkert er bra på papiret og "ser" bra ut i dagslys. Men bygninger som lekker (gjennom tak, vegger, vinduer og dører), bygninger som skaper problemer med HMS ved utførelse av vedlikeholdsoppgaver (ikke er det plass nok til det som skal inn, ikke er det albuerom nok til å montere/demontere), bygninger som er et ork å jobbe i for dem som har sitt daglige virke der (dårlig lydisolering, dårlig ventilasjon, dårlig varme etc) - kan neppe være god arkitektur. Ta dere et kurs i "praktisk bruk av et bygg"...
Innsendt av: Dumle

Alle arkitekter må ta hensyn til disse tingene og i konkurransebidraget vårt beskriver vi alle disse aspektene ved bruken av bygningen grundig.

Saludos de Juan
 

Bjrovika VS Paris

What do you think about Winy Maas' role in Bjorvika and the way everything is moved down to that little fraction of Oslo when MVRDV's 'Greater Paris' clearly takes a decentralizing stance to the development of the city? What will become of Toyen when they lose the museum as a valuable cultural node?
Innsendt av: Anders

Barcode er bare en brikke i dette store området. Bibliotek, opera og Munch-museum vil sammen ta hovedrollen.

Munch-museet på Tøyen er ikke det beste for Munchs kunst og kan helt sikkert få en ny rolle som vil gi noe til Tøyens daglige liv.

Saludos de Juan
 

woermann

Er ikke Lambda bare en kopi av boligprosjektet dere lagde på Las Palmas Gran Canaria, ved navn Woermann?

woermann
Innsendt av: Jan-Egil Pettersen

Vårt arbeid utvikler seg hele tiden og konseptene og ideene utvikler seg og blir tatt med videre fra ett prosjekt til det neste. Begge steder var det noe felles: starten på prosjektene var likt, fordi vi ønsket å ta hensyn til det offentlige rommet rundt bygningen og åpne dette. Begge bygg var omgitt av imponerende geografi og bøyer seg også i en gest mot det offentlige rommet ved føttene til bygningen. Det er tanken.

Det betyr ikke at Munch-museet ikke er helt og absolutt knyttet til Oslo og Bjørvika. Både størrelsen, formen og materialene er helt forskjellige fra Woermann-bygget og på den måten forsøker vi å skape noe unikt for denne byen.

Saludos de Juan
 

Arkitektsmak og folkesmak

Hva mener du er grunnen til at arkitekter har så ulik smak i forhold til befolkningen ellers?

Vil bygget overholde TEK 2007 byggeforskriftene med tanke på energibruk? (Det er jo glass over alt og glass skaper jo temperaturproblemer både om vinteren og sommeren)
Innsendt av: Simen

Det ukonvensjonelle innen kunst og arkitektur vil alltid oppleve dette problemet. Munch hadde også dette problemet. Vi håper at denne prosessen fram til et ferdig Munch-museum vil gi oss muligheten til å slutte dette gapet mellom folkesmaken og arkitektenes smak og at både arkitekter og folk flest blir fornøyde med det nye museet.

Mesteparten av glasset er ugjennomsiktig, noen deler av halvgjennomsiktig og noe er gjennomsiktig, og det er minst av det gjennomsiktige. All energi i bygget er fra elven og jordvarmen.

Saludos de Juan
 

Lamnda/høydeskrekk

Bygget er ikke direkte pent. Det ser ut som en klubbe som faller. Men mitt spørsmål er: har arkitekten tenkt på at mennesker med høydeskrekk også skal kunne nyte kunst i dette bygget? Jeg har høydeskrekk og allerede ved å se på bygget får jeg simmelhet og er redd for at jeg aldri tør sette mine bein i denne fallende "glass-klubben".
Innsendt av: Anuschka Polder

Kjære Anuschka. Bygningen er ikke så høy i sammenligning med andre bygg i Oslo (som Rådhuset og Domkirken) og du kan besøke museet uten å være på kanten av bygningen, der det er glass.

Saludos de Juan
 

Munch og høyden

Edvard Munch er melankoliens maler, angstens maler og aftensolens maler. Reflekteres noen av disse tankene i ditt verk ?

Fra barcode og mot sjøen danner Operaen en scalering mot fjordnivået. Byen sklir nesten ned i fjorden. Hva er dine tanker om at man nå skal bryter denne tendens og setter opp et høyhus ?


Innsendt av: Jørgen Skavlan

Ja, Edvard Munch har betydd veldig mye for denne bygningen. Det nye Munch-museet har en permanent dialog med lyset i Oslo, med refleksjon av vann og fargen på himmelen.

Da vi tegnet bygningen høy, frigjorde vi veldig mye områder rundt og slik kan området fortsette å gli ned i vannet rundt museet. Vertikalitet og horisontalitet er også ment som en overraskende kontrast her.

Saludos de Juan
 

box shapes

Dear Mr Herreros,

It seems to me as a layman that much of todays architecture is very oriented towards box shapes, the new Opera building in Oslo one of the noteable exceptions.

I note that the proposed design from Herreros Arquitectos for the new Munch/Stenersen museum is also very "boxy", with several box shapes stacked together.

Do you agree with this observation, and in that case what made you choose the box shape for our museum?
Innsendt av: Joffe von Butenschön

Du har rett - det er en bokskultur i moderne arkitektur. Men i dette bygget hvor ytterflaten på museet er i bølgende glass, vil denne "boksen" bli helt annerledes. Lyset, skyene og de skiftende værforholdene vil gi bygningen en permanent foranderlig natur, fra det nesten usynlige til tung og konkret tilstedeværelse.

Saludos de Juan
 

Bravo!

Kjære Juan Herreros.

Du har laget et flott stykke arkitketur. Jeg håper virkelig at dette prosjektet blir realisert slik det er tenk. Mitt spørsmål er: Hvorfor er "folk" redde for det som er nytt og ukjent? Hvorfor er folk så konservative selv om vi lever i en meget moderne verden?
Innsendt av: Thomas Wollnick

Tusen takk! Vi må forstå at folk bare tenker utfra det de allerede vet. Vårt ansvar er å gjøre synlig mulighetene som er skjult i det ukjente. Jeg håper at denne prosessen med å tegne og realisere det nye Munch-museet vil åpne muligheten for å diskutere og oppdage hvor interessant framtiden vil bli hvis vi bare gir slipp på frykten for nye ting.

Saludos de Juan
 

Miljø

Er alle arkitekter like selvhøytidelige som deg?

Har du aldri hørt ordene bærekraft og miljø?
Innsendt av: Dag

Ja. Jeg har hørt ordene. Jeg har vært engasjert i disse spørsmålene de siste 15 år, og fra tre plattformer: undervisning, research og byggekunst. Disse temaene har jeg skrevet bøker og artikler om. Vår plan er alltid å involvere bærekraftige spørsmål i hele prosessen rundt et bygg, konstruksjonen og det framtidige livet til bygningene vi lager. Alle prosjekter knyttet til det nye Munch-museet og Munch-området handler dypest sett om bærekraftig arkitektur. Vi etablerer en holistisk konsept rundt miljøhensyn hvor vi bruker energisparing, oppvarming av bygningen ved hjelp av vann (termal energy), og bruk av resirkulert materialer - fra konstruksjonen av bygningene til den ferdige bygningen er i bruk. Dette er grundig beskrevet i konkurransebidraget.

Saludos de Juan
 

Er arkitekturen av i dag kopi eller noe nytt?

Ikke til forkleinelse, men er dagens arkitektur annet enn kopi av modernismen fra 1960-talles halvdel? I Oslo har man bydelen Vika med Oslo konserthus som eksempel. Og de fleste vil vel si at bydelen er lite vellykket, ut over monumentale og ensformige fasader. Vil Bjørbika og Deres hus tilføye noe nytt, eller bare nok et eksempel på retro-modernisme og ingeniørkunnskap av i dag? Og i såfall var 60-talles arkitekur særlig vellykket,rent bymessig sett, ut over at stilen har blitt voldsom populær hos f.eks arkitektkontoret Snøhetta de siste årene.
Innsendt av: Martin Halsos

Fiaskoen av 60-tallets arkitektur er ikke estetisk men funksjonell. Idag er en helt annen tid enn 60-tallet og byen som blir bygd er langt unna dette. De ensidige og monofunksjonelle byene fra den tid fungerer ikke idag og vår komplekse og mangfoldige tid. Byen idag skal være mangfoldig. Bjørvika er tenkt som en komplett del av byen, et sted å leve, arbeide og fritid, og vil dekke kulturelle behov. Ingen ting fra 60-tallet vil passe inn i denne hybrid-byen, hvis hovedingrediens er det offentlige rom.
Snøhettas opera er først og fremst et samtidsbygg, og er en stor, folkelig suksess, og det viktige er å snakke om at innbyggerne tar tilbake offentlig rom i denne sammenhengen.


Saludos de Juan