Se meg, elsk meg, følg meg.

Tips oss 2400

Langkaia, Norge


Værmelding for Langkaia

I dag I morgen Søndag Mandag
Lett regn11°Lettskyet10°Halvskyet12°Halvskyet13°

(Dagbladet.no): I det unge, ekspanderende universet vi kaller sosiale medier, kretser brukerne rundt hverandre som nervøse planeter og stjerner i et uferdig solsystem.

Som i det fysiske verdensrommet har vi ulik gravitasjon, men skal vi ikke like godt innrømme det med en gang: Vi ønsker alle å ha tiltrekningskraft som et svart hull.


Den amerikanske nettskeptikeren Andrew Keen, omtalt i denne spalten forrige tirsdag, sier mye rart. Men har har nok et poeng når han sier at vi lever i den digtale narcissismens tidsalder. Nettforkjemperen John Perry Barlow, i sin tid var sentral i et av verdens første nettsmfunn, The Well, sa en gang til meg at «internett er minst 50 prosent forfengelighet».

Det er forsåvidt ikke spesifikt for nettet: Vi vil så inderlig gjerne bli sett, og elsket.


Men på nettet er det så enkelt å måle om vi blir det. Forleden tok jeg t-banen med E24-kommentator og tidligere hoedjeger Elin Ørjasæter. Hun er en forholdsvis fersk stemme på mikrobloggingstjenesten Twitter, men har rukket å skaffe seg et meget respektabelt antall følgesvenner. Hun fortalte at hun er blitt så opptatt av hvor mange som følger henne at hun til kollegenes undring får en nærmest pavlovsk reaksjon hver gang melding om en ny som følger henne plinger i innboksen. Dette måtte jeg gjerne sitere henne på, bare jeg passet på å få med Twitterkontoen hennes, @Orjas. Litt offentlig ydmykelse var et greit bytte mot flere followers.

Da jeg i arbeidet med denne artikkelen spurte de som følger meg om listeplasseringer og antall følgesvenner er viktige, svarte kollega Andreas Wiese at han slettikke er forfengelig, og aldri tenker over at han har færre følgesvenner enn meg. Da jeg spurte om det var greit å sitere dette, var svaret at det måtte jeg gjerne, bare jeg passet på å få med Twitterkontoen hans, @AWieseDagbladet.

Man aner et mønster. Selv blir jeg beskyldt av gode kolleger for å «bole» antall følgesvenner ved å oppgi Twitterkontoen i artiklene jeg skriver.


Det er mye som tyder på at vi journalister har et over gjennomsnittet kraftig oppmerksomhetsbehov, men vi er ikke alene. Blant de som svarte på mitt lille Twittervju om forfengelighet, var det mange som svarte at de var på Twitter fordi det gir inspirasjon og nytte, men en klar overvekt svarte likevel bekreftende på at antall følgesvenner og listeplasseringer på tjenester som tvitre.no også er viktig.

Én karakteriserte Twitter som en «voksen» versjon av fjortis-popularitetstjenesten Hot or Not. En annen dro en parallell til spillverdenen og mente det var nettopp dette spillet går ut på: Å få flere følgesvenner er som å nå nye nivåer i «World of Warcraft».

Mens du tenker over saken får du meg unnskyldt. Jeg må inn på tvitre.no for å sjekke hvor mange Twitter-følgesvenner jeg har fått siden i går.


Se meg, elsk meg, følg meg på Twitter: Twitter.com/janomdahl
I denne artikkelen

Sted: