KVINNER SOM HENGER etter tunga eller håret.

Menn som får flytende metall helt ned gjennom strupen. Menn som tvinges til å spise sitt eget svidde kjøtt.

Det er noe av det som møter profeten Muhammed på en rundreise i det islamske helvetet. Tegningene er tyrkiske, fra 1400- tallet, og illustrerer at forestillingen om et helvete ikke er noe som bare hører kristendommen til.

Idéen om et straffested man kommer til etter sin død, finnes i mange religioner. I tillegg til islam, jødedom og kristendom, finnes slike forestillinger også i buddhismen, hinduismen og zoroastrismen.

— Idéen om helvete oppfordrer til religiøs fromhet og moralsk oppførsel. I kombinasjonen religiøs lojalitet og moral, er helvetesforestillingene dessuten et maktinstrument for den religiøse eliten, sier Einar Thomassen, professor i religionsvitenskap ved UiB.

ET EKSEMPEL PÅ helvete som maktmiddel, finner man i katolisismen og hinduismen, der man kan kjøpe seg fri fra pinen. I katolisismen i
middelalderen ble purgatoriet, skjærsilden, innført som et tredje sted.

Skjærsilden kan ses på som et tidsavgrenset helvete, et oppholdssted der man var en viss periode før paradis.

Ved å betale for seg selv eller slektninger kunne kirka holde dødsmesse for å forkorte tida her.

— Kirka fikk makt til å mildne straffen. Også i hinduismen kan man mildne helvete ved å gi gaver til prestene, sier Thomassen.

I hinduismen og buddhismen vil gjerningene i dette livet være med på å forme det neste livet. I tillegg til ulike jordiske liv, kan man også havne i ulike nivåer av himmel og helvete.

Det endelige målet er å frigjøre seg fra runddansen ved å bli født på ny. I begge religionene fungerer frykten for helvete som en oppfordring til religiøs fromhet.

Mens man kan kjøpe seg fri fra pine i hinduismen, fungerer det ifølge Thomassen mer som en naturlov i buddhismen.

— Også i buddhismen finner man fryktelige og groteske helvetesforestillinger, sier Thomassen.

DEN KRISTNE forestillingen om helvete kan ha blitt påvirket østfra, fra zoroastrismen i Iran og buddhismen.

Denne våren gikk Thomassen av som redaktør for det internasjonale religionsvitenskapelige tidsskriftet Numen.

Det siste nummeret han redigerte er et temanummer om helvetesforestillinger i ulike religioner, et temanummer som springer ut av en internasjonal helvetekonferanse som fant sted i Bergen for to år siden.

I TEMANUMMERET SER forskerne blant annet på hvilke funksjoner helvetesforestillingen kan ha.

I flere religioner har helvete en oppdragerfunksjon og fungerer samtidig som en trussel, ved å avskrekke folk fra å gjøre syndige handlinger.

I tillegg, særlig i kristendom og islam, kan det å ikke tro, å være vantro, gjøre at man ender i helvete. På denne måten fungerer helvete som en måte å true folk til å omvende seg på.

Thomassen peker på at forestillingen om de vantro har noe sekterisk ved seg. Det er alle de andre som havner i helvete.

Dette er noe som passer dårlig med dagens forestilling i den vestlige verden om pluralisme. Altså at folk skal få lov til å tro på det de vil, slik det er felt ned i menneskerettighetene.

Nettopp tanken om pluralisme mener Thomassen er en av årsakene til at forestillingen om helvete har havnet i bakgrunnen i dagens kristendom.

— Kristne ledere i dag blir forlegne når det er snakk om helvete. Det lar seg ikke forene med menneskerettigheter. På en måte kan man si at Gud bryter menneskerettighetene, sier Thomassen spøkefullt.

I FORTELLINGENE OM HELVETE møter man blod, gørr og skrekkinngytende scener med djevler og demoner som gjør forferdelige ting med kroppene til folk.

I de ulike religionene sine versjoner av helvete, finnes det mange liknende typer pine som man blir utsatt for.

Det er den fysiske pinen, der man blir pint på kroppen. Det kan være å bli spiddet, stekt eller pint i kokende vann. Man kan bli hengt opp etter kroker, eller tvinges til å spise djevelhoder, slanger og edderkopper.

Man kan tvinges til å drikke kokende vann og flytende metall.

— I det islamske helvete kan huden bli utslitt av pinen. Men da får du ny hud, slik at du kan bli pint videre, sier Thomassen.

I tillegg til fysisk lidelse kan man også møte psykisk pine. Man kan for eksempel havne i totalt mørke, der man bare hører sukk og klaging og ikke ser noen ting. En pine som spiller på følelsen av ensomhet i mørket.

Thomassen mener at Dantes Inferno kan være mest inspirert av de islamske helvetesforestillingene, der helvete er organisert i ulike etasjer og avdelinger - og straffen varierer etter ulike typer synd.

DE GROTESKE OG fryktinngytende helvetesskildringene som er felles for de store religionene kan i seg selv minne om dagens skrekkfilmer og skrekklitteratur.

— Helvetesforestillingene kan absolutt ha vært skrekkinngytende underholdning. Kanskje trenger vi å bli litt oppskaket innimellom, spør Einar Thomassen.

Å godte seg på andre sin bekostning er ikke noe som vanligvis blir framhevet som en religiøs dyd.

Men i de gamle helvetesforestillingene er en av gledene ved å komme til paradis, nettopp det at man kan kikke ned på de som blir pint til evig tid.


hubro@uib.no