(Dagbladet.no) I dagens Dagbladet snakker 27-åringen selv ut om hvordan livet på cella i Kisangani er. Kjæresten hans (23) sitter hjemme i Norge og forsøker å få livet til å gå rundt.

- Det er ekstremt tøft. Det er ikke moro å komme på jobb når det er et bilde av kjæresten din sammen med ordet «dødsstraff» på forsida av Dagbladet, sier hun.


- Må få rask hjelp
Hun forteller at 27-åringen dro ut 14. april. Hun er vant med at samboeren er mye ute og reiser, og visste at han befant seg i farlige områder.
- Men man får jo sjokk uansett når noe slikt skjer, sier hun.

Ifølge henne er kjæresten er godt trent, både fysisk og psykisk. Utdannelsen som fallskjermjeger fra England kommer godt med nå, tror hun. Men når hun får se bildet av ham, kommer tårene.

- Jeg ser at han er syk og sliten. Selv om han er sterk psykisk, så er han veldig dårlig nå. Da holder han ikke ut lenge. De må få hjelp fort, og komme seg ut fra Kongo, sier hun til Dagbladet.no


Malaria og tyfoidfeber
Hun har fått tre korte telefonsamtaler med samboeren sin siden han kom til fengselet i Kisangani. Han forteller at han har fått malaria og tyfoidfeber, og er dessuten plaget av lopper og ulike parasitter som herjer i det primitive fengselet.

- Det er godt å høre stemmen hans, og høre at han lever. Han spør mest om jeg har det bra, sier hun.

Å se de usladdede bildene av kjæresten, var sterkt for 23-åringen.
- Når jeg fikk se bildene av ham, begynte hjertet mitt å dunke veldig. Jeg føler meg så hjelpeløs, sier hun.


Ingen beviser
På norske nettsteder og blogger har ulike personer skrevet om Kongo-saken. Mange skriver at de to nordmennene opererer som leiesoldater i Afrika, og at de fortjener dødsstraff.

23-åringen syns det er rart at folk i Norge skriver slikt om personer de ikke kjenner. Hun syns det er særlig ille når kongolesiske myndigheter bruker blogger og kommentarer som beviser på nordmennenes skyld.

- Jeg prøver å ikke la det gå innpå meg. Jeg må jo ha et skall, ellers bryter jeg sammen. Jeg vet at kjæresten min ikke er en leiemorder, og jeg har fått mye støtte fra andre som kjenner ham godt. De støtter ham hundre prosent, og vet at han er godt menneske, sier hun.

Nå er hennes bønn til UD at de må sørge for samboerens rettssikkerhet.
- De må sikre en rettferdig rettssak. Politiet har jo ingen beviser mot dem, sier hun.