(Dagbladet): Spenningen mellom Nord- og Sør-Korea stiger faretruende i kjølvannet av førstnevntes atombombesprengning og rakettoppskytninger de siste dagene. Etter at Sør svarer med å slutte seg til et amerikanskledet ikkespredningsprogram for masseødeleggelsesvåpen, erklærer Nord-Korea at de anser det som en krigserklæring, melder det statlige sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap.

- Vi er ikke lenger bundet av våpenhvileavtalen etter Koreakrigen, erklærer Nord-Korea og sier at «Koreahalvøya snart vil være tilbake i en krigstilstand», melder BNO News.

- Enhver fiendtlig handling mot våre fartøy, inkludert gjennomsøking og oppbringing, vil øyeblikkelig bli møtt med et kraftig militært angrep, heter det fra Nord.

Formelt i krig
Formelt sett er de to koreanske landene fortsatt i krig, og forholdet mellom dem er regulert av våpenhvileavtalen av 1953. Grensa mellom landene, demarkasjonslinja langs 38. breddegrad, er i virkeligheten frontlinja fra da kampene opphørte.

Sør-Korea har lenge kviet seg for å involvere seg fullt i det amerikansKe ikkespredningsprogrammet (Proliferation Security Initiative, PSI) nettopp for ikke å tirre Nord - men etter at sistnevnte nylig har prøvesprengt sin andre atombombe - samt vist tenner ved å skyte opp både lang- og kortdistanseraketter - ser Sør seg tilsynelatende tvunget til å svare med fullt medlemskap i PSI.

Allerede for en måned siden truet Nord med at de ville se på fullt medlemskap i PSI som en krigserklæring.

Over 90 land deltar i PSI. Programmet omfatter utveksling av etterretning og samordnet overvåking til sjøs for å hindre atom- og andre masseødeleggelsesvåpen i å bli omsatt og transportert. Hittil har Sør-Korea bare vært observatør.

Fordømmelse
Nord-Korea har møtt massiv fordømmelse etter prøvesprengningen natt til mandag, men det har ikke stoppet Kim Jong Ils regime i å skyte opp hittil seks raketter - den foreløpig siste i natt - og tilsynelatende gjenåpne sitt største atomanlegg, Yongbyon, som ble stengt i en bytteavtale med Vesten om nødforsyninger for to år siden.

Både Sør-Korea og Japan har hatt kriseberedskap etter prøvesprengningen; det mest fryktede scenarioet er at Nord raskt vil kunne frambringe et atomstridshode som kan fraktes over lange avstander med de nye langdistanserakettene som er under utvikling.

FNs sikkerhetsråd arbeider med å enes om en ny resolusjon om straffetiltak mot Nord; det antas at til og med landets gamle allierte Kina vil kunne gå med på en resolusjonstekst, da heller ikke de ønsker enda et land med atomvåpen i Øst-Asia.

Det er uklart hvorfor Nord-Korea rasler med sabelen akkurat nå. Mange tror det kan ha med Kim Jong-ils sementering av egen makt over det lukkede landet, og at han prøver å sikre de militæres støtte til sin antatte utpekte etterfølger, en av sønnene, skriver NTB.