I GÅR solgte de draktene til Barcelona og Manchester United fra egen bod på Stortorget i Oslo. Det forteller noen linjer fra historien om  Champions League sitt grep om denne sporten. Finalen i det som skulle være den egne europeiske klubbturneringen, er blitt felleskultur for  hele kloden.

For det er kultur dette egentlig er snakk om; oppfostring av nye glade fotballspillere som skal lære hvordan spillet skal lekes.
Derfor er det bare å  kjøpe Barcelona-trøyer til barna. Finere fotball spilles ikke nå om dagen.

IKKE riktigere heller.

For FC Barcelona er klubben som vet hvilken fotball de vil skape, og som kan mest om hva som kreves for å få det til.
Først og fremst tydelighet og tålmodighet; to dyder bak topp prestasjoner i idrett som det er vrient å kjenne igjen i jaget etter kjappe resultater i vår egen klubbfotball.

Da var det lettere å se hvordan fotball spanjolene ønsket å spille, og det til og med i en finale mot det de fleste av oss trodde skulle være sportens aller beste lag.

I STEDET ble det en kamp med klasseforskjell den stikk motsatte veien.

Der United-spillerne for anledningen viste ferdigheter med et ofte for raust metermål, var Barcelona-pasningene stilt inn på centimetere. Den avstanden gjorde at spanjolenes seier aldri var truet etter at Ronaldo hadde skutt fra seg tidlig i første omgang.

Selvsagt gled alt så mye lettere for Barcelona med Eto'o sitt ledermål, men mest kom suksessen fordi klubben tvers igjennom var seg selv akkurat da den skulle være det.

SÅNT krever litt av omgivelsene også. Du la kanskje merke til den lille forskjellen på sidelinja i minuttet rett over timen da kampen resultatmessig fortsatt vippet på 1-0:

•• Da driblet Ronaldo seg vekk, og Alex Ferguson spratt rasende opp fra benken så selv det alt for korte slipset sklei helt ut.

Sekunder seinere gikk det like galt på den andre siden av banen. Messi rotet vekk ballen tilsynelatende ganske unødvendig, men Pep Guardiola rørte knapt hendene langs den smale, finskårne dressen sin.

Det å prøve det umulige med ballen er en nødvendighet for en Barcelona-stjerne. Som for alle som vil mestre fotballspillet.

EN  godt synlig Barcelona-trøye minner ungene om det. Kanskje får drakten også noen overivrige  pappaer på sidelinja Norge rundt til å tenke seg litt bedre om.

•• God fotball dreier seg grunnleggende om å kontrollere ball i alle tenkelige og utenkelige situasjoner. Derfor gjelder det å gi ungene fred til å prøve og feile.

Først når den leken er begynt, er det snakk om å sette ferdighetene i system. Neste steg er å lære riktige valg, for så å koble følelser og kunnskap i et avtalt system med alle andre som er blitt gode på samme måte.

Og så gjelder det å flytte beina.

DER var kanskje forskjellen størst i førsteomgangen da Barcelona rundspilte United.

De fleste har sett Messi drible enda kvikkere og Eto'o speede kjappere fra oppasserne sine, men sjeldent har alle de offensive spillerne på et så stjernespekket lag jobbet hardere for å vinne tilbake ballen.

Barcelonas gjenvinninger ga 45 minutters voksenopplæring til et United-lag som trodde de hadde glemt hvordan det var å tape. En stund mistet de ballen omtrent i det de hadde den i beina, men akkurat der var visst bare de gule støvlene til Iniesta eller en av de andre lettbeinte motstanderne i riktig trøye.

Da var det bare å se på hvordan ballen danset videre i alle tenkelige geometriske varianter av katalanske mesterstykker.

KANSKJE kunne Fergusson lindret ydmykelsen ved å ha spilt med en mann mer på den sentrale midtbanen? Sånn etterpå virker den ettertanken mer som vassen teori rundt en trener som i praksis i år etter år etter år har vist at han evner å sette sammen lag som slår de aller fleste.

United tapte ikke på trenerbenken. De tapte fordi de møtte en sunn fotballkultur som feiret seg selv.

Det er til å feire for alle som er glad i fotball.

Da er det bare å kjøpe Barcelona-drakt til barna. La de vokse opp med det fineste i sporten.