BERLIN (Dagbladet.no):

MED PISTOL PÅ HALVANNEN METERS AVSTAND skjøt den vesttyske politimannen Karl-Heinz Kurras studenten Benno Ohnesorg under en demonstrasjon i Berlin i 1967.

Han døde senere av skuddene.

Drapet vakte enorm oppsikt og fyrte opp radikal, tysk ungdom. Venstreaktivister begynte å organisere seg for å protestere mot det de trodde var et voldsovergrep utført at det vesttyske politiet, som de mente var autoritært og gjennomsyret av nazi-sympatisører.

NYHETEN OM AT DEN ANTATTE nazi-politimannen Karl-Heinz Kurras i virkeligheten var en kommunistiske spion, har nå slått ned som en bombe i Tyskland. Det er en historikers arbeid i Stasi-arkivet som har brakt de nye opplysninger for dagen.

Og i forrige uke kunne avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung avsløre at Karl-Heinz Kurras faktisk var agent for det østtyske Ministerium für Staatssicherheit (MfS — eller «Stasi»). Siden har saken rullet.

To ulike interesseorganisasjoner har nå tatt kontakt med statsadvokaten i Berlin og krevd at drapet på Benno Ohnesorg må for retten på nytt.

SOMMEREN 1967 samlet radikal ungdom seg i Vest-Berlins gater for å protestere. Byen fikk besøk av shaen av Persia, demonstrantene ville markere motstand mot de massive bruddene på menneskerettighetene i hjemlandet hans.

Da det persiske statsoverhodet og hans kone skulle i operaen om kvelden, var tusenvis av unge demonstranter møtt fram for å protestere.

Politiet hadde forberedt seg på bråk og blant annet politipresidenten advarte demonstrantene med at ordensmakten ville slå konsekvent tilbake mot uromakere.

UTENFOR DEUTCHE OPER sto politiet først og så på, mens et stort antall medbrakte agenter fra shaens eget hemmelige politi fikk lov å banke løs med køller på de fredelige demonstrantene. Så ble avsperringene plutselig åpnet, og et stort antall politifolk sendt inn i menneskemassen. Der slo de vilt rundt seg med køller.

Studenten Benno Ohnesorg (26) var kjent som en tilbakeholden type. Han tilhørte ikke de aktive i studentbevegelsen og var mer opptatt av kristelig ungdomsarbeid enn politiske utskeielser på gateplan. Under flukten fra de aggressive politifolkene, forvillet Ohnesorg seg inn i en bakgård i Krumme Strasse.

VITNENE HADDE ETTERPÅ ulike oppfattelser av hva som egentlig skjedde.

I hvert fall står det fast at to væpnede betjenter sto overfor den ubevæpnede demonstranten.

Politimannen Karl-Heinz Kurras avfyrte et skudd med pistolen sin. Han var kjent som korpsets dyktigste skytter. Benno Ohnesorg ble truffet i bakhodet og alvorlig såret med et skudd fra halvannen meters avstand.

Mens han lå hardt skadde på bakken, forsøkte andre betjenter å jage unna alle vitner og hjelpere. Derfor gikk det over en time før Ohnesorg kom under medisinsk behandling. Han døde samme natt. Fra politiets side ble katastrofen avfeid som et hendelig uhell.

POLITIMANNEN KURRAS påsto etterpå at han hadde handlet i nødverge. Hvis han ikke selv hadde skutt, ville — den ubevæpnede - Ohnesorg ha stukket ham ned med kniv, sa han da saken kom opp for domstolen året etterpå.

Det ble riktig nok ikke funnet noen kniv på offeret eller i nærheten av åstedet. Likevel ble Kurras frikjent av landsretten i 1967 og på nytt i 1970, da ankesaken mot ham ble behandlet. Mannen fikk tilbake stillingen i politiet og ble høy offiser, før oppnådd pensjonsalder i 1986.

BILDET AV DEN DØENDE Benno Ohnesorg rystet Tyskland.

Ved siden av offeret for politiets meningsløse dødsvold, satt studenten Friederike Hausmann med offerets hode i hånden.

Iført pen kjole og pyntet med store øreringer, passet den unge kvinnen dårlig inn i bildet av livsfarlige demonstranter som staten måtte bekjempe med alle midler.

BLANT DE RADIKALE UNGDOMMENE i Vest- Berlin — og senere også i hele Vest-Tyskland — ble drapet en milepæl.

Samme kveld sto den senere RAF-terroristen Gudrun Ensslin på talerstolen i SDS, den radikale studentbevegelsen, og skrek at den volden de akkurat hadde vært utsatt for, bare kunne besvares med motvold.

— Dette er generasjonen fra Auschwitz. Med dem kan man ikke argumentere, lød Ensslins vurderinger.

Det skulle ikke vare lenge før hun og Andreas Baader etablerte det som fra 1970 ble kjent under navnet Rote Arme Fraktion (RAF).

Denne gruppa terroriserte Forbundsrepublikken fram til den oppløste seg selv i 1996. Andre grunnla «2.juni Bevegelsen», som var aktør i samme bransje, og senere skulle bli slått sammen med RAF.

Flere dusin sentrale politikere og ledende næringslivsfolk — pluss vaktene deres - ble drept av RAF. Enda flere såret og invalidisert. Mange av terroristene selv døde etter skuddveksling med politiet, eller begikk senere selvmord i fengsel.

HENDELSENE I VEST-BERLIN den 2. juni 1967 blir også startskuddet for en generell radikalisering av mange unge mennesker - som ikke lot seg forføre inn i de kriminelle bandene.

— Dette er det første politiske mord i Forbundsrepublikkens historie, raste den senere nobelprisvinneren Günter Grass.

UNDER RETTSSAKEN mot Karl-Heinz Kurras fikk han omfattende støtte fra egne rekker. Politiets fagforening brukte flere hundre tusen kroner på å skaffe ham de dyreste og beste advokatene. Dette til tross for at han hadde en syltynn forklaring på den påståtte nødvendigheten av å skyte mot Benno Ohnesorg.

Det kom også fram at han var nazist under krigen, og at han faktisk hadde vært idømt en straff på 25 års fengsel for krigsforbrytelser — og hadde sonet nesten fire års fengsel i den tidligere nazistiske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

Kurras ble av mange observatører betraktet som en typisk representant for politimakten i den unge Forbundsrepublikken. Det store flertallet av korpsets medlemmer hadde bakgrunn fra naziregimet. Tenkemåten — og handlemåten — var ofte den samme som før 1945.

FORSKERNE I STASI-ARKIVET som har avdekket saken har kommet over flere mapper som beviser at Kurras allerede i 1955 henvendte seg til myndighetene i Øst-Berlin. Han var vestberliner - men kommunist - skrev han i et brev. Derfor ville han gjerne gjøre tjeneste for politiet i det kommunistiske Tyskland.

Folk fra Stasi fikk overbevist ham om at det var mye bedre for dem hvis han beholdt jobben og sendte rapporter østover om alle informasjoner han fikk tilgang til.

Da Kurras til slutt greide å bli pekt ut som spionjeger innenfor det vestberlinske politiet, satt han nøyaktig der hvor oppdragsgiverne i DDR ville ha ham. Han var den første som fikk vite noe — og kunne alarmere vennene i øst hver gang mistanken om østspionasje falt på en av kollegene hans.

«Innstill alt arbeid. Vi betrakter hendelsen som en svært beklagelig ulykke», sto det i et hemmelig telegram som Kurras mottok fra Stasi dagen etter at han hadde drept Ohnesorg.

— Ta opp igjen kontakten når undersøkelsene er ferdige, skrev føringsoffiseren.

Kurras svarte med en melding hvor han ba om penger til forsvarsadvokat. Etterpå ble kontakten fra Stasis side avbrutt «av sikkerhetsmessige årsaker». Samtidig ble kortet på agenten Kurras, med kodenavnet «Otto Bohl» fjernet fra Stasi sitt eget arkiv. Dette er forklaringen på at dokumentene i saken først er dukket opp nå.

FORSKEREN Helmut Müller-Enbergs på Stasiarkivet i Berlin var den som fant de 17 mappene på Kurras.

— For månedene umiddelbart før skuddene falt, er det helt åpenbart at mappene er blitt målrettet rensket for opplysninger om Ohnesorg-saken. Det er tydelig at Stasi selv ønsket å fjerne alle spor — allerede den gangen, sier han.

Müller-Enbergs nekter å spekulere over hvorvidt han — som er Tysklands fremste ekspert på området — tror at Stasi ga direkte ordre om å avfyre skudd mot demonstranter. Denne teorien spres nå over alt i tysk presse. Men bevisene lar vente på seg.

HAN VILLE SPIONERE MER. Karl-Heinz Kurras forsøkte i 1976 å få lov til å spionere videre for østsiden. Og han var fremdeles medlem av det østtyske kommunistpartiet SED. Men etter at han med stor innlevelse hadde forklart føringsoffiserene om hva som skjedde da det fatale skuddet falt ti år tidligere, kom Kurras til kort. Stasi sendte eksperter for å snakke med ham. Da de kom inn på skyteepisoden, kunne disse plukke fra hverandre hele historien hans.

Stasi må både ha hatt egne kilder på stedet, og ha satt seg godt inn i alle vestlige presserapporter om saken. I rapporten står det at Kurras nærmest sjokkerte med sin iskalde og følelsesløse forklaringer — som deretter ble plukket fra hverandre.

— Han viser ingen medlidenhet overfor sine ofre, noterer føringsoffiseren og slo fast at Kurras løy.

Karl-Heinz Kurras er i dag 81 år gammel og bor i bydelen Spandau, der han like etter drapet kjøpte seg en eierleilighet. På en vanlig politilønn ville en slik investering vært utenkelig. Men han fikk også godt betalt fra DDR, framgår det.

I løpet av de 12 årene han var aktiv, mottok han over en million kroner i skattefrie honorarer, står det penibelt oppramset i mappene hans.

— Sludder og løgn. De ga meg aldri penger, sier Karl-Heinz Kurras, når han konfronteres med saken. I begynnelsen nektet han alt.

NÅ BEKREFTER PENSJONISTEN at han gikk inn i det østtyske kommunistpartiet SED i 1962.

— Det er så lenge siden, at ingen kan straffe meg for noe i dag, sier han til journalistene.

Kurras vil ikke kommentere om han fremdeles er i besittelse av de pistolene som han av og til fikk i gave fra spionkollegaene sine. I en Stasirapport heter det at mannen er «våpengal» og at han bruker en stor del av inntektene sine på å betale for de tusenvis av skuddene som han hver måned avfyrer på politiets egen skytebane.

I DAG TILBRINGER EKS-SPIONEN dagene på en tyrkisk kaffe i nærheten av hjemmet sitt. Han skal ifølge tyske aviser ha et alkoholproblem.

—Jeg har aldri angret på skuddet mot Ohnesorg. Det som skjedde, var hans egen skyld. Den som går til angrep på meg, blir tilintetgjort, sier Kurras til journalistene fra Bild og lokalavisa B.Z., som nå beleirer hjemmet hans — og bringer nye og fuktige kneipebilder av ham hver dag.

Han følger opp med provokasjoner av typen: - Dagens politifolk gjør alt for sjelden bruk av skytevåpen til eget forsvar.

- Livet vårt ble ødelagt den dagen han skjøt mot Benno Ohnesorg. Hendelsen var direkte årsak til at vi to aldri fikk barn sammen. Saken går enormt innpå ham, og er årsak til at han har begynt å drikke. Men mannen min er overbevist om at han alltid har rett, sier kona hans i avisa B.Z.

Samtidig med at statsadvokaten i Berlin nå gransker de nye dokumentene, og vurderer om det er dukket opp beviser nok til å tiltale Kurras på nytt, har myndighetene grepet fatt i Kurras pensjon.

Denne har han tjent opp gjennom et langt livs virke i politiet, og den skal være ganske høy. Men nå vil delstatens innenriksminister se på om de offentlige ytelsene kan droppes — fordi mottakeren beviselig var en landsforræder i uniform.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.