VINNER: Hytte i Risør (1997)
ARKITEKT: Carl-Viggo Hølmebakk

Om jeg blir redd når det blir mørkt? Aldri. Hvem i all verden skal klare å finne fram hit?

Vi har forlatt høyhus og smog og kjørt ut av byen. Vi har sust gjennom tunneler. Passert veikroer, småbygder og idylliske småbåthavner. Vi har parkert ved et felt av våryre kuer, vandret gjennom tett skog, sklidd på regnvått fjell og kommet til paradis. Erik og Jorunn Johnsens paradis. Erik og Jorunn Johnsens paradis.

Nå står vi inne i hytta tegnet av Carl-Viggo Hølmebakk og ser ut på skauen, ut på svaberget og ut på sjøen. Utsikten gjennom de mange vinduene som preger bygget er rik. Men mest av alt gir den en følelse av at vi befinner oss oppe i et settmed furutre.

—Ikke i furuen, men under furuen, påpeker Jorunn Johnsen.

SAMMEN MED ektemannen Erik har hun siden 1973 tilbrakt hver sommer på eiendommen. Den gang fløy de inn ei Trebo-hytte med helikopter, og hadde hytta beiseklar etter tre dager. Med Hølmebakks hytte var det annerledes.

—I 1995 ville vi bygge ei annerledes hytte. Min svoger underviste i arkitektur, så da han hørte at vi ønsket en arkitekttegnet hytte anbefalte han oss å gi oppdraget til en av hans aller mest talentfulle elever, Hølmebakk. Det har vi ikke angret på, forteller Erik Johnsen.

På grunn av byggerestriksjoner og et nostalgisk forhold til området ønsket Johnsen å beholde naturlandskapet uberørt.

Furutrærne ble beholdt og er en del av arkitekturen. Fjellet ble skånet for sprenging og fundamentet består av over 30 flyttbare pilarer. Ingen røtter ble kuttet under konstruksjonen. Formen og volumet på hytta ble formet etter stammene og grenene på trærne, noe som gjør at høyden på taket varierer fra 1.97 til 2.63 meter.

—I tillegg ble det stadig tegnet inn nye vinduer og vegger, forteller Jorunn Johnsen.

BYGGEPROSESSEN TOK et drøyt år. Siden det er umulig å kjøre bil til hytta ble materialet båret inn.

—Vi hyret inn unge gutteskuldre fra bygda, og de bar inn meter på meter via jordet eller sjøen, forklarer ekteparet.

—Så byggeprosessen var en opplevelse i seg selv?

—Absolutt. Vi var her så mye vi kunne. Men hytta er satt sammen av bare én mann. En lokal byggmester. Dette var hans siste jobb før han ble pensjonist, forteller ekteparet.

En god avslutning på et langt arbeidsliv.

Hytta ligger 70 meter fra strandlinjen og 20 meter over havet, men med overlegg lagt unna eiendommens toppunkt. Familien Johnsen ønsket å ivareta utsiktsplassen, så det heller kunne bli en møteplass. I løpet av de siste tolv åra har hytta skiftet farge og treverket er preget av saltholdig og fuktig luft, likevel er det ei svært så vedlikeholdsfri hytte.

—Det var mitt andre ønske. At den skulle by på minst mulig arbeid. Det er ikke det man vil bruke ferien på, sier Erik.

—Men det er nok av vinduer å vaske?

—Ha ha. Ja, absolutt. Og de er ikke alltid like reine som i dag, det skal være sikkert.

CARL-VIGGO HØLMEBAKK er fremdeles svært fornøyd med hytta han tegnet for over tolv år siden.

—Man får et utrolig sterkt forhold til prosjekter som dette, og jeg har vært i Risør, ja, kanskje hundrevis av ganger. Kjørt tur retur Oslo for å kontrollere en millimeter hit og dit, sier han.

—Hva la du vekt på i prosjektet?

—Eieren hadde et sterkt forhold til tomta og han var opptatt av at furutrærne skulle stå, noe som førte til en spennende utfordring.

Mye av dagens hyttebygging starter ofte med en voldtekt av tomta, der en gravemaskin river opp og graver ut. For meg handler det om å ivareta og bevare en kvalitet som ligger i tomta allerede.

—Det er ditt prosjekt som arkitekt?

—Ja, ett av flere. Jeg mener det er utrolig mye å hente ut av tomt og situasjon, og jeg syns det er fint hvis de som skal bo i hytta er mer opptatt av tomt og utsikt, enn å fylle hytta med stereoanlegg og konvensjonelle statusobjekter. Der er hytta på Risør et klart eksempel.

Juryens begrunnelse, v/ Einar Dahle

-Planen på hytta er arealeffektiv og romlig vakkert artikulert. Hyttas ulike funksjoner er satt sammen på en svært fin måte, og hver detalj i hytta er riktig og nøye utført, selv når de ikke synes. Hyttas konstruksjon er helt regulær, mens fundamentet reagerer fritt på terrenget. Det følger slik sett ikke resten av konstruksjonsprinsippet.

Sagt på en annen måte: Hytta er konstruksjon og arkitektur i symbiose. Noe som er usedvanlig sjelden, men som Hølmebakk her virkelig mestrer. Det gjør oss andre arkitekter litt misunnelige.

Er dette Norges flotteste hytte? Delta i debatten!