I samme inngrep. «Ukjente» metoder gir kreftpasienter nye muligheter.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
EKSPANDER: Etter at brystkirurgen har fjernet alt brystvevet, setter plastikkirurg Truls Ryder inn en saltvannsprotese — en slags ekspander i brystet. Foto: NINA HANSEN
FORNØYD: Oddny Tesaker Hicks foretok en primær brystrekonstruksjon samtidig som hun fjernet det kreftrammede brystet. Det betyr at hun slipper å gå måneder med bare ett bryst. Foto: NINA HANSEN
FAKTA:
Brystkreft
Brystkreft er den hyppigste kreftform blant kvinner.
Tap av et bryst som følge av kirurgisk behandling vil for mange bety at de føler seg mindre kvinnelige.
Brystrekonstruksjon kan styrke selvbildet og er derfor et godt tilbud til dem som er blitt mastektomert.
Primær brystrekonstruksjon
Først fjernes kjertelvevet i brystene.
Deretter vil en plastikkirurg lage et rom under brystmuskulaturen og sette inn en ekspander eller en tom saltvannsballong.
Man vil deretter sy igjen huden og legge på bandasjer.
Etter cirka tre uker skal pasienten vurderes for påfylling av ekspanderen. Man finner en innebygd ventil i ekspanderen ved hjelp av en magnet utenpå huden og stikker inn en tynn nål.
Man kan deretter fylle på denne gradvis slik at huden strekkes ut over tid og skaper et nytt bryst.
Denne fasen tar gjerne noen måneder.
Selve påfyllingene oppleves av pasientene som en rask konsultasjon uten noe særlig ubehag.
Etter at man har oppnådd ønsket størrelse opereres ekspanderne ut og man setter inn permanente silikonproteser. Dette gjøres i samme seanse.
Vanligvis går det minst rundt tre måneder fra man er ferdig ekspandert til man skifter ut ekspanderen med en silikonprotese.
Dette for at hudforholdene skal få roe seg og at huden skal få tid til å strekke seg.
Brystkreft er den hyppigste kreftform blant kvinner.
Tap av et bryst som følge av kirurgisk behandling vil for mange bety at de føler seg mindre kvinnelige.
Brystrekonstruksjon kan styrke selvbildet og er derfor et godt tilbud til dem som er blitt mastektomert.
Primær brystrekonstruksjon
Først fjernes kjertelvevet i brystene.
Deretter vil en plastikkirurg lage et rom under brystmuskulaturen og sette inn en ekspander eller en tom saltvannsballong.
Man vil deretter sy igjen huden og legge på bandasjer.
Etter cirka tre uker skal pasienten vurderes for påfylling av ekspanderen. Man finner en innebygd ventil i ekspanderen ved hjelp av en magnet utenpå huden og stikker inn en tynn nål.
Man kan deretter fylle på denne gradvis slik at huden strekkes ut over tid og skaper et nytt bryst.
Denne fasen tar gjerne noen måneder.
Selve påfyllingene oppleves av pasientene som en rask konsultasjon uten noe særlig ubehag.
Etter at man har oppnådd ønsket størrelse opereres ekspanderne ut og man setter inn permanente silikonproteser. Dette gjøres i samme seanse.
Vanligvis går det minst rundt tre måneder fra man er ferdig ekspandert til man skifter ut ekspanderen med en silikonprotese.
Dette for at hudforholdene skal få roe seg og at huden skal få tid til å strekke seg.
(Dagbladet): —Jeg er ikke typen til å stappe et implantat i BH-en, sier brystkreftrammede Oddny Tesaker Hicks fra Kristiansand. I mars fikk 43-åringen konstatert kreft i venstre bryst. Hun bestemte seg raskt for å fjerne hele brystet — det var tryggest sånn.
—Men det betydde at jeg kom til å gå rundt med bare ett bryst, sier Oddny.
Tall fra Fritt Sykehusvalg viser at Haukeland universitetssykehus har en ventetid på 204 uker, Rikshospitalet har 93 uker, Ullevål universitetssykehus har 152 uker, St. Olavs Hospital har 52 uker og Universitetssykehuset Nord-Norge har 72 uker.
—Dette er et grunnleggende problem. Vi opplever at pasienter må vente et år for vanlig sekundær brystrekonstruksjon og opp til 3 år dersom de vil benytte levende vev i rekonstruksjonen, sier professor Rolf Kåresen ved bryst- og endokrinkirurgisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål.
Primær rekonstruksjon
Men slik ble det ikke for Oddny. På Kreftregisterets side kom hun en dag over en artikkel om primær brystrekonstruksjon: et inngrep der man starter rekonstruksjonen av nytt bryst samtidig som man fjerner kreften.
—Det var nøyaktig hva jeg ønsket. Jeg ville starte prosessen med å bli normal igjen så raskt som mulig og samtidig slippe måneder, kanskje til og med år med bare ett bryst, sier Oddny.
Hun får time på Radiumhospitalet i slutten av april og lar oss møte henne dagen før operasjonen. Hun virker spent. Først etter inngrepet får hun vite om alt har gått bra, om hun skal leve med ett eller to bryst i tiden som kommer.
—Våkner jeg opp med flatt bryst blir jeg skuffa, sier Oddny.
To seanser
Plastikkirurg Truls Ryder beroliger. Hans oppgave er å rekonstruere brystet. Han har utført tilsvarende inngrep mange ganger, og sier at det små sjanser for at noe vil gå galt.
—Først vil en brystkirurg fjerne alt kjertelvevet i det kreftrammede brystet. Han vil så etterlate så mye hud som mulig, og via analyser av en av Oddnys lymfeknuter undersøke om det er fare for at kreften har spredd seg.
—Hvis alt ser bra ut kan jeg overta. Jeg vil lage et rom under brystmuskulaturen der jeg vil sette inn en tom saltvannsprotese eller ekspander som gradvis kan fylles opp til ønskelig størrelse, sier Ryder.
Han forteller at inngrepet gir mange fordeler.
—Det psykologiske traumet for pasienten blir mindre. Erfaringsmessig blir det kosmetiske resultatet vel så bra som ved sekundær rekonstruksjon og betyr færre operasjoner for pasienten. Dermed er også penger spart for sykehuset, sier han.
Men operasjonen er ikke for alle, den utføres bare på pasienter som har forstadium til kreft og de som er arvelig belastet for å få kreft. De som skal gjennomgå strålebehandling etter fjerning av bryst er ikke kandidater for inngrepet.
Blir ikke like pent
Nettopp derfor er det ikke mange pasienter som kan utføre inngrepet, ifølge Professor Rolf Kåresen på Ullevål.
—De som har forstadium av brystkreft egner seg meget godt til denne formen for kirurgi, det er her vi først og fremst må få satt dette tilbudet i system. Men dette gjelder bare noen få av de brystkreftrammede, cirka en av fem, sier han.
Heller ikke ved Haukeland universitetssykehus i Bergen står entusiasmen i taket når Dagbladet spør om inngrepet.
—Vi utfører primær rekonstruksjon hovedsakelig på pasienter som har mye kreft i familien og er arvelig belastet for å få det. Til sammen dreier det seg om 20 — 25 pasienter årlig, sier overlege og avdelingssjef ved bryst- endokrinkirurgisk avdeling, Turid Aas.
De to legene forklarer hvorfor så få pasienter får foreta inngrepet.
—Fordelen ved primær rekonstruksjon er at man slipper et ekstra inngrep. Men nettopp det kan også være en ulempe, for pasienten må på kort tid ta standpunkt til veldig mye. Dessuten kan inngrepet føre til komplikasjoner som forsinker etterbehandlingen så mye at det kan redusere overlevelsesmulighetene, sier Kåresen og legger til:
Fornøyd
—I tillegg mener noen at brystet vil se penere ut dersom det rekonstrueres i etterkant.
Gjør man rekonstruksjonen primært vet man fremdeles ikke om det seinere vil bli behov for stråling eller annen etterbehandling.
—Vi utførte inngrepet mer før, men erfarte at det ga større risiko for sårproblematikk.
Vi synes derfor det er bedre å fjerne brystet i en operasjon og bygge opp et nytt i etterkant, sier Aas.
To dager etter operasjonen møter vi Oddny igjen. Hun virker imidlertid både fornøyd og opplagt.
—Alt har gått bra. Jeg er veldig fornøyd med valget. Psykisk er det fantastisk å føle at jeg allerede er godt i gang, sier hun.
—Uten denne muligheten hadde brystene mine vært usymmetriske nå, noe alle ville lagt merke til. Nettopp det at jeg ikke ser syk ut utad er stor fordel. Det er godt å ikke måtte forholde meg til sykdommen hele tida, sier Oddny.
Oppdager svulstene tidligere
Aldri har så mange brystkreftrammede overlevd sykdommen.
I 2007 døde 662 kvinner av brystkreft. Det er det laveste antallet dødsfall av sykdommen som er registrert i Norge, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Ifølge Kreftregisterets statistikkpublikasjon Cancer in Norway 2007 fikk 2761 kvinner denne diagnosen dette året.
Da døde 27,7 prosent av sykdommen mot 37,9 i 1994.
—Vi tror at dette er en trend som vil fortsette. Vi forventer en sterkere effekt av Mammografiprogrammet etter som åra går. Bedre behandling bidrar også til å redusere dødeligheten av brystkreft, sier Rita Steen ved Kreftregisteret.
Det offentlige Mammografiprogrammet startet i 1995/96, og ble landsdekkende i 2005.
Programmet inviterer kvinner i alderen 50-69 år til mammografi hvert annet år, og har som målsetting å redusere dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som inviteres.
—Men det betydde at jeg kom til å gå rundt med bare ett bryst, sier Oddny.
Tall fra Fritt Sykehusvalg viser at Haukeland universitetssykehus har en ventetid på 204 uker, Rikshospitalet har 93 uker, Ullevål universitetssykehus har 152 uker, St. Olavs Hospital har 52 uker og Universitetssykehuset Nord-Norge har 72 uker.
—Dette er et grunnleggende problem. Vi opplever at pasienter må vente et år for vanlig sekundær brystrekonstruksjon og opp til 3 år dersom de vil benytte levende vev i rekonstruksjonen, sier professor Rolf Kåresen ved bryst- og endokrinkirurgisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål.
Primær rekonstruksjon
Men slik ble det ikke for Oddny. På Kreftregisterets side kom hun en dag over en artikkel om primær brystrekonstruksjon: et inngrep der man starter rekonstruksjonen av nytt bryst samtidig som man fjerner kreften.
—Det var nøyaktig hva jeg ønsket. Jeg ville starte prosessen med å bli normal igjen så raskt som mulig og samtidig slippe måneder, kanskje til og med år med bare ett bryst, sier Oddny.
Hun får time på Radiumhospitalet i slutten av april og lar oss møte henne dagen før operasjonen. Hun virker spent. Først etter inngrepet får hun vite om alt har gått bra, om hun skal leve med ett eller to bryst i tiden som kommer.
—Våkner jeg opp med flatt bryst blir jeg skuffa, sier Oddny.
To seanser
Plastikkirurg Truls Ryder beroliger. Hans oppgave er å rekonstruere brystet. Han har utført tilsvarende inngrep mange ganger, og sier at det små sjanser for at noe vil gå galt.
—Først vil en brystkirurg fjerne alt kjertelvevet i det kreftrammede brystet. Han vil så etterlate så mye hud som mulig, og via analyser av en av Oddnys lymfeknuter undersøke om det er fare for at kreften har spredd seg.
—Hvis alt ser bra ut kan jeg overta. Jeg vil lage et rom under brystmuskulaturen der jeg vil sette inn en tom saltvannsprotese eller ekspander som gradvis kan fylles opp til ønskelig størrelse, sier Ryder.
Han forteller at inngrepet gir mange fordeler.
—Det psykologiske traumet for pasienten blir mindre. Erfaringsmessig blir det kosmetiske resultatet vel så bra som ved sekundær rekonstruksjon og betyr færre operasjoner for pasienten. Dermed er også penger spart for sykehuset, sier han.
Men operasjonen er ikke for alle, den utføres bare på pasienter som har forstadium til kreft og de som er arvelig belastet for å få kreft. De som skal gjennomgå strålebehandling etter fjerning av bryst er ikke kandidater for inngrepet.
Blir ikke like pent
Nettopp derfor er det ikke mange pasienter som kan utføre inngrepet, ifølge Professor Rolf Kåresen på Ullevål.
—De som har forstadium av brystkreft egner seg meget godt til denne formen for kirurgi, det er her vi først og fremst må få satt dette tilbudet i system. Men dette gjelder bare noen få av de brystkreftrammede, cirka en av fem, sier han.
Heller ikke ved Haukeland universitetssykehus i Bergen står entusiasmen i taket når Dagbladet spør om inngrepet.
—Vi utfører primær rekonstruksjon hovedsakelig på pasienter som har mye kreft i familien og er arvelig belastet for å få det. Til sammen dreier det seg om 20 — 25 pasienter årlig, sier overlege og avdelingssjef ved bryst- endokrinkirurgisk avdeling, Turid Aas.
De to legene forklarer hvorfor så få pasienter får foreta inngrepet.
—Fordelen ved primær rekonstruksjon er at man slipper et ekstra inngrep. Men nettopp det kan også være en ulempe, for pasienten må på kort tid ta standpunkt til veldig mye. Dessuten kan inngrepet føre til komplikasjoner som forsinker etterbehandlingen så mye at det kan redusere overlevelsesmulighetene, sier Kåresen og legger til:
Fornøyd
—I tillegg mener noen at brystet vil se penere ut dersom det rekonstrueres i etterkant.
Gjør man rekonstruksjonen primært vet man fremdeles ikke om det seinere vil bli behov for stråling eller annen etterbehandling.
—Vi utførte inngrepet mer før, men erfarte at det ga større risiko for sårproblematikk.
Vi synes derfor det er bedre å fjerne brystet i en operasjon og bygge opp et nytt i etterkant, sier Aas.
To dager etter operasjonen møter vi Oddny igjen. Hun virker imidlertid både fornøyd og opplagt.
—Alt har gått bra. Jeg er veldig fornøyd med valget. Psykisk er det fantastisk å føle at jeg allerede er godt i gang, sier hun.
—Uten denne muligheten hadde brystene mine vært usymmetriske nå, noe alle ville lagt merke til. Nettopp det at jeg ikke ser syk ut utad er stor fordel. Det er godt å ikke måtte forholde meg til sykdommen hele tida, sier Oddny.
Oppdager svulstene tidligere
Aldri har så mange brystkreftrammede overlevd sykdommen.
I 2007 døde 662 kvinner av brystkreft. Det er det laveste antallet dødsfall av sykdommen som er registrert i Norge, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Ifølge Kreftregisterets statistikkpublikasjon Cancer in Norway 2007 fikk 2761 kvinner denne diagnosen dette året.
Da døde 27,7 prosent av sykdommen mot 37,9 i 1994.
—Vi tror at dette er en trend som vil fortsette. Vi forventer en sterkere effekt av Mammografiprogrammet etter som åra går. Bedre behandling bidrar også til å redusere dødeligheten av brystkreft, sier Rita Steen ved Kreftregisteret.
Det offentlige Mammografiprogrammet startet i 1995/96, og ble landsdekkende i 2005.
Programmet inviterer kvinner i alderen 50-69 år til mammografi hvert annet år, og har som målsetting å redusere dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som inviteres.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen