I dag brakte Dagsavisen saken om at innvandrerforeldre i Oslo sender barna til «hvite» skoler. I Danmark mener politikerne at frivillighet ikke er nok, nå vil de innføre tvang for å fordele innvandrerbarn rundt om på skolene.

ETTER Å HA VANDRET rundt den varme grøten i lang tid er lokalpolitikerne i København nå klare til å innføre tvang for å sikre større spredning av innvandrerbarn på kommunens skoler.

Hittil har tvang blitt sett på som litt av et fyord i Danmarks største kommune, hvor nesten hver tredje elev er tospråklig, og hvor den etniske segregeringen på såkalt svarte og hvite skoler er uttalt. Noen skoler nær ghettobebyggelse har langt mer enn 80 prosent tospråklige elever, andre skoler i de velfriserte middelklasseområdene har mindre enn 10 prosent.

De største partiene på Rådhuset, Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti (SF) og De Radikale (et søsteraparti av norske Venstre, red), erkjenner nå at tiltakene for å få en bedre fordeling av barn med annen etnisk bakgrunn enn dansk ikke har vært effektive nok. Dermed ser det ut til at København vil følge i fotsporene til Århus og Albertslund, de to eneste kommunene i landet som har opphevet foreldrenes frie skolevalg.

BARNE OG UNGDOMSBYRÅD Bo Asmus Kjeldgaard understreker at han går inn for å få en bedre fordeling av ressurssterke og ressurssvake elever på byens 66 skoler, og at hans parti SF ikke er fremmed for å ta i bruk tvungen fordeling.

- Vi vil ikke utelukke at man kan ta i bruk slike modeller. Det viktigste er at vi finner riktige skoletilbud til riktige barn, sier Bo Asmus Kjeldgaard.

SF har hittil vært imot å ty til tvungen fordeling av skolebarn. Årsaken til at den gamle posisjonen nå er forlatt er ifølge barne- og ungdomsbyrådet resultatene fra Århus, som Bo Asmus Kjeldgaard kaller «inspirerende».

I tillegg spiller det inn at erfaringene fra den såkalte københavnmodellen ikke er gode. Blant annet var det før innskrivingen sist år reservert 57 plasser til tospråklige barn fra belastede bydeler på seks «hvite» skoler på Østerbro, samt Vanløse og Brønshøj. Men bare 31 av plassene ble brukt av barn med annen etnisk bakgrunn fra andre skoledistrikter, og disse barna kom fra fortrinnsvis ressurssterke innvandrerfamilier, noe som ikke var formålet med tiltaket.

HOS DE RADIKALE erklærer gruppeformann Manu Sareen seg også åpen for å diskutere spredning med tvang:

- Jeg er ikke opptatt av å fordele og spre og vil helst at foreldrene selv kan velge skole. Så frivillighet er å foretrekke. Men jeg er ikke fundamentalist, og jeg kan akkurat som alle andre godt se skriften på veggen. Hvis frivillighet ikke virker kan vi komme i den situasjonen at vi må skru på den ultimate knappen. Alternativet til å ikke gjøre noe er at vi får en voksende underklasse blant etniske minoriteter.

Blant partiene i det skolepolitiske flertallet er det først og fremst Sosialdemokratene som presser på for å få en ny modell hvor man dropper frivillig spredning og opphever det frie skolevalget for barn som ikke har tilstrekkelige danskferdigheter ved skolestart.

Skoleordfører Jan Andreasen sier rett ut:

- Etter min mening er københavnmodellen brutt sammen.

HVORDAN MAN SKAL SKRU SAMMEN en tvungen modell er ikke helt klart, men den planlagte språkscreeningen rett før skolestart skal formodentlig omfatte alle barn - altså også de danske - unntak krever dispensasjon fra Undervisningsdepartementet.

Skal man følge opplegget laget av en arbeidsgruppe nedsatt av Bo Asmus Kjeldgaard, bør spredningen av tospråklige barn være slik at ingen skoler har mer enn 40 prosent. Dessuten skal ingen skole ha mindre enn 20 prosent tospråklige barn.

Ifølge dette opplegget vil det i de fleste bydeler bli mulig å sende innvandrerbarna på skoler som ligger noenlunde nært hjemmet. Kun på Nørrebro og i Nordvest er andelen av etniske barn så stor at det «umuliggjør en hensiktsmessig fordeling». Derfor kan det bli nødvendig å bygge nye skoler på Østerbro, i Indre By og i Vanløse for å skaffe ekstra kapasitet. Eventuelt kan man bruke skolenes SFO til undervisning.

INNFØRINGEN AV TVANG vil nok føre til en del motstand fra lærerne. Københavns lærerforening sier følgende i en kommentar til opplegget:

- Det finnes ikke noe forskningsbasert belegg for å hevde at barn med etnisk minoritetsbakgrunn faglig profiterer på en tvangsspredning og dermed blir fjernet fra hjemskolen.

En analyse utført av Videncenter for Integration i Århus viser at innvandrerbarn med dårlige danskkunnskaper har godt av å bli spredt. Analysen følger i alt 264 barn fra Århus som ved skolestart i august 2006 ble henvist til en annen skole enn distriktsskolen fordi de trengte språkstøtte.

Knapt to år senere, da barna var i ferd med å avslutte førsteklasse, ble de språktestet igjen. 20 prosent hadde ingen fremgang, 45 prosent hadde forventet fremgang mens nesten 35 prosent - 91 elever - hadde «markant» fremgang.

Hos 33 av barna i sistnevnte gruppe var fremskrittene så uttalte at de kvalifiserte til å bli omfattet av det frie skolevalget, og slik kunne de komme tilbake til sin lokale skole hvis de selv og foreldrene ønsket det. Men bare tre av elevene skiftet skole.

FORELDRENE VAR ALTSÅ fornøyd med at barna var blitt plassert på en skole, selv om denne lå lengre unna hjemmet.

Det samme bildet bekreftes i en brukertilfredshetsundersøkelse som Århus kommunes forvaltning for barn og unge fikk utført i 2007. Her viste det seg at tilfredsheten med skolen er større hos foreldre til elever som på bakgrunn av språkscreening er henvist til en annen skole enn distriktsskolen.

At mange innvandrerbarn har svake språklige ferdigheter rett før de starter på skolen, dokumenteres også av de siste tallene fra Århus. Blant de i alt 547 barna som starter på skolen her til høsten har 443 barn (81 prosent) bruk for enten «særlig» eller «fokusert» innsats i forhold til den danskspråklige utvikling. Språkscreeningen i Århus betyr med andre ord at bare 19 prosent av de kommende skoleelevene med annen etnisk bakgrunn er omfattet av det frie skolevalget.

- De trenger ikke mer oppmerksomhet enn danske barn som har visse språklige problemer, forklarer Pauli Johansen, sjef for Videncenter for Integration i Århus.

TIL GJENGJELD virker det åpenlyst at hovedstadens skolesystem må vies større oppmerksomhet. En ny analyse med statistiske opplysninger om landet seks største kommuner - 6-by Nøgletal - dokumenterer at det ikke er sammenheng mellom utgiftene til de københavnske skolene og elevenes faglige nivå.

Nettodriftsutgiftene til skoleområdet per 6-16-åring er 65 445 danske kroner årlig i København, mens det tilsvarende beløpet i de øvrige fem byene i snitt er på 54 991 kroner. Allikevel har elevene i København det laveste karaktersnittet i avgangsprøvene i niende klasse i dansk, matematikkk, engelsk og fysikk/kjemi. En medvirkende forklaring er at andelen av tospråklige elever i København er nesten 32 prosent. De tospråklige elevene utgjør kun 14 prosent i gjennomsnitt i de fem andre byene.

På den andre siden er københavnerne bedre utdannet - hver åttende voksne innbygger har fullført en høyere utdannelse - noe som burde avspeile seg i barnas karakternivå. Det er også påfallende at København er den kommunen hvor flest foreldre dumper den offentlige skolen og sender barna på privatskole. Andelen av elever i folkeskolen er knapt 73 prosent mot et gjennomsnitt på 84 prosent i de øvrige fem byene.

Bo Asmus Kjeldgaard mener at det ikke er grunn til å laste ham for dette. I hans tid som byråd med ansvar for skolene har det blitt ryddet opp etter forgjengeren Per Bregengaard fra Enhedslisten, som etterlot et hull i økonomien på knappe 700 millioner kroner. I tillegg er de etniske elevenes resultater også blitt forbedret. Den siste PISA-undersøkelsen viste at 49 prosent av innvandrerelevene ved barne- og ungdomsskolene i København ikke klarer å gjennomføre en ungdomsskoleutdannelse. Det er naturligvis ikke bra, men ved den forrige PISA-undersøkelsen fra 2004 sto det enda verre til. Da var 56 prosent av etniske elever uten funksjonell lesekompetanse.

- Så det går mye bedre og vi har grunn til å være stolte, sier skolebyråden.

Jan Andreasen finner derimot nøkkeltallene «dypt tankevekkende»:

- Vi har den dyreste skolen med de dårligste prestasjonene, konkluderer den sosialdemokratiske lederen.

Ifølge Jan Andreasen er det svake falige nivået i København for så vidt et uttrykk for at hans eget parti - både lokalt og riksdekkende - i alt for mange år har overlatt skolepolitikken til De Radikale og til venstrefløyen:

- De har et skolesyn som baserer seg mye på 70-tallspedagogikken og på buzzord som «romslighet» og «ansvar for egen læring». Men det er et barnesyn med alt for løse rammer, og det er spesielt et svik overfor de svake elevene. Det trengs en kaptein på skipet. Så selv om vi i Sosialdemokratene har støttet slagordet «likhet gjennom utdanning» har vi lenge ikke klart å formulere en skolepolitikk etter dette. Resultatet er at vi får en skole som har gavnet middelklassens barn mest.


Denne saken er sto først på trykk i danske Weekendavisen. Den er oversatt og tilrettelagt for Magasinet på nett av Astrid Meland. Har du kommentarer eller innspill, kontakt oss på e-post.