Margrethe Krogh-Moe (70) så med en gang at livet til Lise ikke stemte.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
GRO ROGNMO
RØNNAUG JARLSBO
KRISTIANSAND (Dagbladet.no): Margrethe underviste i gymnastikk og ergonomi på husflidsskolen, og skjønte ganske raskt at alt ikke var som det skulle være med Lise.
- Jeg så at hun ikke hadde det greit, og derfor tok jeg kontakt med henne. Jeg var nok veldig direkte, og sa «du har det ikke bra». Da fortalte hun meg om spiseforstyrrelsene, sier Margrethe.
Hun ble med Lise hjem for å snakke med foreldrene, men de skjønte ingenting. Margrethe skjønte, selv om Lise ikke fortalte i detalj om hva hun hadde opplevd.
- Jeg ble hennes støttespiller, en hun kunne snakke til for å lufte tankene sine. Jeg sa ikke så mye, og inntok ingen belærende rolle, sier Margrethe.
- Handler om å bli sett
Hun forsto intuitivt at Lise trengte henne, at hun ikke hadde noen andre.
- Det handler om å se mennesker som ikke blir sett. I voksen alder har jeg nok tenkt at jeg ikke ble sett så mye selv da jeg var yngre, sier Margrethe.
En periode ble det så vanskelig at Margrethe kontaktet en psykiater bare for å forsikre seg om at det hun gjorde var greit. Seinere begynte Lise hos den samme psykiateren.
I to-tre år hadde Margrethe nesten daglig kontakt med Lise.
- Jeg husker at sønnene mine syntes det var rart, og spurte en gang om hun skulle flytte inn. Jeg forklarte at det var ikke sånn, men dette var noe jeg måtte gjøre. Jeg følte at det var både viktig og riktig, sier Margrethe.
Hun har tenkt mye på Lise, og ble veldig glad da hun tok kontakt igjen i fjor.
- Vi hadde en veldig god kommunikasjon, og etter hvert skjønte jeg nok hvor viktig jeg var for henne, sier Margrethe Krogh-Moe.
Les flere saker i serien «Du kan være den ene» her.
- Jeg så at hun ikke hadde det greit, og derfor tok jeg kontakt med henne. Jeg var nok veldig direkte, og sa «du har det ikke bra». Da fortalte hun meg om spiseforstyrrelsene, sier Margrethe.
Hun ble med Lise hjem for å snakke med foreldrene, men de skjønte ingenting. Margrethe skjønte, selv om Lise ikke fortalte i detalj om hva hun hadde opplevd.
- Jeg ble hennes støttespiller, en hun kunne snakke til for å lufte tankene sine. Jeg sa ikke så mye, og inntok ingen belærende rolle, sier Margrethe.
- Handler om å bli sett
Hun forsto intuitivt at Lise trengte henne, at hun ikke hadde noen andre.
- Det handler om å se mennesker som ikke blir sett. I voksen alder har jeg nok tenkt at jeg ikke ble sett så mye selv da jeg var yngre, sier Margrethe.
En periode ble det så vanskelig at Margrethe kontaktet en psykiater bare for å forsikre seg om at det hun gjorde var greit. Seinere begynte Lise hos den samme psykiateren.
I to-tre år hadde Margrethe nesten daglig kontakt med Lise.
- Jeg husker at sønnene mine syntes det var rart, og spurte en gang om hun skulle flytte inn. Jeg forklarte at det var ikke sånn, men dette var noe jeg måtte gjøre. Jeg følte at det var både viktig og riktig, sier Margrethe.
Hun har tenkt mye på Lise, og ble veldig glad da hun tok kontakt igjen i fjor.
- Vi hadde en veldig god kommunikasjon, og etter hvert skjønte jeg nok hvor viktig jeg var for henne, sier Margrethe Krogh-Moe.
Les flere saker i serien «Du kan være den ene» her.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen