Ekstremt vanskelige leteforhold, ifølge luftfartsekspert.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Flight AF447 time for time (norsk tid)
00.00: AF 447 tar av fra Galeao International Airport i Rio de Janeira
med 216 passasjerer om bord.
03.33: Siste gang AF 447 er i radarkontakt med bakken. Da hadde flyet akkurat fløyet over Fernando de Noronha-øyene, omkring 350 kilometer utenfor kysten av Brasil.
04.00: Flyet fløy inn i et område med kraftig tordenvær og turbulens, ifølge Air France.
04.14: Air France mottok en automatisk melding om en elektrisk feil ved flyet.
09.15: Air France bestemmer seg for at situasjonen er alvorlig, og begynner å sette opp et krisesenter.
11.10: Flyet skulle ha landet på Charles de Gaulle i Paris.
11.35: Flyplassmyndighetene i Paris offentliggjør at AF 447 er forsvunnet.
12.17: Det brasilianske flyvåpenet iverksetter en leteaksjon nær Fernando de Noronha-øyene.
12.36: Air France forteller at de ikke vet noe nytt.
13.16: Flyet har ikke mer drivstoff igjen, ifølge den franske ministeren Jean-Louis Borloo. Han utelukket at flyet har blitt kapret.
13.40: Det brasilianske flyvåpenet sier at AF 447 forsvant «langt ute» i Atlanterhavet.
13.42: Air France bekrefter at de fikk en melding om en elektrisk feil ved flyet.
14.13: Air France antar at et lynnedslag førte til feilen i det elektriske systemet.
17.15: Ifølge den franske transportministeren er flertallet av passasjerene brasilianere. Det skal også ha vært minst 40 franskmenn og 20 tyskere om bord.
18.10: Utenriksdepartementet bekrefter at minst tre nordmenn var om bord på flyet.
18.32: En talsmann for Air France opplyser at det er 80 brasilianere om bord, så vel som tyske, italienske, amerikanske, kinesiske, britiske og spanske statsborgere.
18.51: Den franske presidenten Nicolas Sarkozy sier at sjansen for å finne overlevende er «svært liten».
Kilde: BBC
03.33: Siste gang AF 447 er i radarkontakt med bakken. Da hadde flyet akkurat fløyet over Fernando de Noronha-øyene, omkring 350 kilometer utenfor kysten av Brasil.
04.00: Flyet fløy inn i et område med kraftig tordenvær og turbulens, ifølge Air France.
04.14: Air France mottok en automatisk melding om en elektrisk feil ved flyet.
09.15: Air France bestemmer seg for at situasjonen er alvorlig, og begynner å sette opp et krisesenter.
11.10: Flyet skulle ha landet på Charles de Gaulle i Paris.
11.35: Flyplassmyndighetene i Paris offentliggjør at AF 447 er forsvunnet.
12.17: Det brasilianske flyvåpenet iverksetter en leteaksjon nær Fernando de Noronha-øyene.
12.36: Air France forteller at de ikke vet noe nytt.
13.16: Flyet har ikke mer drivstoff igjen, ifølge den franske ministeren Jean-Louis Borloo. Han utelukket at flyet har blitt kapret.
13.40: Det brasilianske flyvåpenet sier at AF 447 forsvant «langt ute» i Atlanterhavet.
13.42: Air France bekrefter at de fikk en melding om en elektrisk feil ved flyet.
14.13: Air France antar at et lynnedslag førte til feilen i det elektriske systemet.
17.15: Ifølge den franske transportministeren er flertallet av passasjerene brasilianere. Det skal også ha vært minst 40 franskmenn og 20 tyskere om bord.
18.10: Utenriksdepartementet bekrefter at minst tre nordmenn var om bord på flyet.
18.32: En talsmann for Air France opplyser at det er 80 brasilianere om bord, så vel som tyske, italienske, amerikanske, kinesiske, britiske og spanske statsborgere.
18.51: Den franske presidenten Nicolas Sarkozy sier at sjansen for å finne overlevende er «svært liten».
Kilde: BBC
(Dagbladet.no): Jakten på årsaken til hvorfor Air France Flight 447 styrtet i Atlanterhavet kan ta mange år, ifølge CNN.
I 23-tiden i kveld bekreftet Brasils forsvarsminister Nelson Jobim at vrakrestene som er funnet i Atlanterhavet stammer fra det savnede Air France-flyet, ifølge AP.
Meldte om feil
Flyet på vei fra Rio til Paris forsvant fra radarene og mistet all kontakt med bakken i fire-tiden natt til i går.
Da befant det seg ved Fernando de Noronha-øyne, omkring 350 kilometer utenfor kysten av Brasil.
Fire timer etter at det tok av, rundt klokka fire norsk tid, meldte cockpiten at de hadde flydd inn i kraftig turbulens og tordenvær.
Klokka 04.14 begynte Airbus 330-200-maskinen å sende en rekke automatiske varsler om feil i det elektriske systemet.
Totalt 12 feilmeldinger ble sendt i løpet av fire minutter.
Utenfor radaren
Passatvinden og havstrømmene gjør at vrakrestene kan bli spredt over et område på flere kvadratkilometer.
Ifølge siste sikre registrering lå flyet på en høyde på omkring 11 000 meter over havet, da det mistet all kontakt med bakken.
Uten sikre koordinater eller ytterligere opplysninger, blir det ekstra vanskelig å fastslå hvor flyet traff vannet, tror John Hansman, direktør ved luftfartsinstituttet ved den prestisjetunge høyskolen MIT.
- Det et er stort hav. Med en gang du er ute til havs, er du ikke lenger i direkte kontakt med bakkeradarene på land, forklarer Hansman til CNN.
Stort søkeområdet
Det er, ifølge ham, også utfordrende å definere et relevant søkeområdet for letemannskapene.
Vanligvis vil man gå ut i fra et område på rundt 100 kilometer på hver side av den planlagte flyruten.
I dette tilfelle vil det være nærmere 45 kvadratkilometer med åpent hav som skal sjekkes.
- Redningsmannskapene vil fly 300-600 meter over havoverflaten og søke på kryss og tvers av området. De ser etter oljeflekker, redningsflåter og andre bevis på at flyet har styrtet i nærheten, forklarer Hansman.
Det er gjerne de mindre flydelene og -innredningen som flyter opp, slik som redningsvester, seter og puter. Disse er såpass små at de kan være vanskelig å få øye på fra et fly.
Oppdaget en flytevest
Det brasilianske flyvåpenet meldte tidligere i dag at et av deres fly oppdaget noe som kunne se ut som vrakrester fra det savnede flyet.
Omkring 650 kilometer nordøst for øya Fernando de Noronha ble det blant annet observert en oransje bøye, en flytevest, et flysete, en flyturbin og oljeflekker på havoverflaten.
Funnene ble gjort på to steder, omkring 60 kilometer fra hverandre.
Flere båter er på vei til stedet der disse gjenstandene ble observert.
De første skipene kan være framme allerede i natt.
Må lete på dypet
Selv om man greier å lokalisere vrakrester som stammer fra flyet, er det høyst usikkert at man vil finne resten av flyet i nærheten.
- Vrakrestene vil bli spredt rundt på grunn av de underliggende havstrømmene. De tyngre delene slik som motorene vil synke raskt, mens de lettere gjenstandene vil bli flyttet mer rundt av strømmene, sier Hansman.
Havområdet der man tror flyet har gått ned, har dybder på opptil 4 700 meter. Noe som vanskeliggjør leteaksjon ytterligere.
Et fransk forskningsskip med to miniubåter om bord er på vei til Brasil.
Miniubåtene kan operere på opptil 6000 meters dyp.
De kan bli det verktøyet letemannskapene trenger for å finne flyets svarte bokser, som kan kaste lys over hendelsesforløpet på Airbus-maskinen i minuttene før det styrtet.
Vanskelige leteforhold
Tidligere søksoperasjoner på havbunnen viser at etterforskerne kan ha store problemer med å finne vrakrestene, selv på relativt beskjedne dybder og når man kjenner til den eksakte posisjonen der flyet styrtet.
Det tok mer enn seks måneder å finne og få opp vrakrester fra et havområde utenfor Long Island i New York, etter at et passasjerfly på vei til Paris eksploderte og styrtet i sjøen like etter avgang 17. juli 1996.
I et annet tilfelle brukte den amerikanske havarikommisjonen omkring fem måneder på å lokalisere en flymotor i det 80 meter dype havområdet i nærheten av Massachusetts.
Den endelige rapporten om hva som skjedde med EgyptAir-flyet, som gikk ned 31. oktober 1999, forelå først tre år senere.
I 23-tiden i kveld bekreftet Brasils forsvarsminister Nelson Jobim at vrakrestene som er funnet i Atlanterhavet stammer fra det savnede Air France-flyet, ifølge AP.
Meldte om feil
Flyet på vei fra Rio til Paris forsvant fra radarene og mistet all kontakt med bakken i fire-tiden natt til i går.
Da befant det seg ved Fernando de Noronha-øyne, omkring 350 kilometer utenfor kysten av Brasil.
Fire timer etter at det tok av, rundt klokka fire norsk tid, meldte cockpiten at de hadde flydd inn i kraftig turbulens og tordenvær.
Klokka 04.14 begynte Airbus 330-200-maskinen å sende en rekke automatiske varsler om feil i det elektriske systemet.
Totalt 12 feilmeldinger ble sendt i løpet av fire minutter.
Utenfor radaren
Passatvinden og havstrømmene gjør at vrakrestene kan bli spredt over et område på flere kvadratkilometer.
Ifølge siste sikre registrering lå flyet på en høyde på omkring 11 000 meter over havet, da det mistet all kontakt med bakken.
Uten sikre koordinater eller ytterligere opplysninger, blir det ekstra vanskelig å fastslå hvor flyet traff vannet, tror John Hansman, direktør ved luftfartsinstituttet ved den prestisjetunge høyskolen MIT.
- Det et er stort hav. Med en gang du er ute til havs, er du ikke lenger i direkte kontakt med bakkeradarene på land, forklarer Hansman til CNN.
Stort søkeområdet
Det er, ifølge ham, også utfordrende å definere et relevant søkeområdet for letemannskapene.
Vanligvis vil man gå ut i fra et område på rundt 100 kilometer på hver side av den planlagte flyruten.
I dette tilfelle vil det være nærmere 45 kvadratkilometer med åpent hav som skal sjekkes.
- Redningsmannskapene vil fly 300-600 meter over havoverflaten og søke på kryss og tvers av området. De ser etter oljeflekker, redningsflåter og andre bevis på at flyet har styrtet i nærheten, forklarer Hansman.
Det er gjerne de mindre flydelene og -innredningen som flyter opp, slik som redningsvester, seter og puter. Disse er såpass små at de kan være vanskelig å få øye på fra et fly.
Oppdaget en flytevest
Det brasilianske flyvåpenet meldte tidligere i dag at et av deres fly oppdaget noe som kunne se ut som vrakrester fra det savnede flyet.
Omkring 650 kilometer nordøst for øya Fernando de Noronha ble det blant annet observert en oransje bøye, en flytevest, et flysete, en flyturbin og oljeflekker på havoverflaten.
Funnene ble gjort på to steder, omkring 60 kilometer fra hverandre.
Flere båter er på vei til stedet der disse gjenstandene ble observert.
De første skipene kan være framme allerede i natt.
Må lete på dypet
Selv om man greier å lokalisere vrakrester som stammer fra flyet, er det høyst usikkert at man vil finne resten av flyet i nærheten.
- Vrakrestene vil bli spredt rundt på grunn av de underliggende havstrømmene. De tyngre delene slik som motorene vil synke raskt, mens de lettere gjenstandene vil bli flyttet mer rundt av strømmene, sier Hansman.
Havområdet der man tror flyet har gått ned, har dybder på opptil 4 700 meter. Noe som vanskeliggjør leteaksjon ytterligere.
Et fransk forskningsskip med to miniubåter om bord er på vei til Brasil.
Miniubåtene kan operere på opptil 6000 meters dyp.
De kan bli det verktøyet letemannskapene trenger for å finne flyets svarte bokser, som kan kaste lys over hendelsesforløpet på Airbus-maskinen i minuttene før det styrtet.
Vanskelige leteforhold
Tidligere søksoperasjoner på havbunnen viser at etterforskerne kan ha store problemer med å finne vrakrestene, selv på relativt beskjedne dybder og når man kjenner til den eksakte posisjonen der flyet styrtet.
Det tok mer enn seks måneder å finne og få opp vrakrester fra et havområde utenfor Long Island i New York, etter at et passasjerfly på vei til Paris eksploderte og styrtet i sjøen like etter avgang 17. juli 1996.
I et annet tilfelle brukte den amerikanske havarikommisjonen omkring fem måneder på å lokalisere en flymotor i det 80 meter dype havområdet i nærheten av Massachusetts.
Den endelige rapporten om hva som skjedde med EgyptAir-flyet, som gikk ned 31. oktober 1999, forelå først tre år senere.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen