(Dagbladet.no): Strømsvikten om bord Airbus 330-200 kan skyldes et lynnedslag, tror flygesjef Tomas Hesthammer i Norwegian.

Hesthammer uttalte til Dagbladet.no tidligere i dag på generelt grunnlag at moderne passasjerfly er konstruert slik at de skal tåle lynnedslag uten at vitale systemer blir slått ut.

Etter å ha satt seg inn i saken i ettermiddag, har han nå en annen teori.

Tre nordmenn savnet
Flight AF447 var på vei fra Rio de Janeiro til Paris med 228 mennesker om bord.

Omkring klokka 04 i natt i norsk tid, fire timer etter at det tok av, meldte cockpiten at de hadde flydd inn i kraftig turbulens og tordenvær. Alt tyder på at flyet har styrtet i Atlanterhavet.

Tre norske menn er blant de savnede, bekrefter Utenriksdepartementet i ettermiddag.

Kripos bekrefter at to av mennene var fra Hordaland og én fra Oslo.

Det var passasjerer fra en lang rekke land om bord.

Brasil og Frankrike er verst rammet, med henholdsvis 80 og 73 savnede ifølge den første opptellingen.

Brasilianske myndigheter opplyste på flyplassen i Rio at det i tillegg var passasjerer fra Tyskland, Italia, USA, Kina, Ungarn, Spania, Storbritannia, Marokko, Irland, Angola, Argentina, Belgia, Island, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tyrkia, Filippinene, Sveits og Sverige.

Både brasilianske og franske luftfartsmyndigheter har i hele dag lett etter flyvraket ved øygruppa Fernando de Noronha, omkring 36 mil utenfor Brasil-kysten.

I 22-tiden var flyvraket fremdeles ikke lokalisert.

Mistet værradaren
Klokka 04.14 i natt norsk tid mottok Air Frances tekniske avdeling en automatisk melding fra flyet som varslet om strømsvikt i en eller flere av flyets systemer.

Et knapt kvarter før denne meldingen, fløy Airbus-maskinen inn i et området med kraftig tordenvær og turbulens.

- Det er høyst sannsynlig at strømsvikten kan være forårsaket av lynnedslaget. Det er ikke vanlig at såpass vitale funksjoner blir slått ut av lynet, men det kan skje at man får problemer med strømmen, sier Hesthammer til Dagbladet og utdyper:

- Sammen med strømmen mister man også informasjonen fra værradaren, som kan fortelle pilotene om det er sterke stormer eller tordenskyer på veien. På natten har man redusert sikt og kan da lett fly inn i et stormsenter.

De kraftige tordenbygene over Atlanterhavet kan påføre flymaskinen store skader.

- I ekvatoriale farvann er tordenbygene mye kraftigere enn her på berget. Det er utrolig kraftig turbulens i disse skyene, noe som kan påføre flyet store strukturelle skader som gjør at det ikke kommer seg videre, sa Hesthammer tidligere i dag.

Mistet styringen
Teorien om dette hendelsesforløpet støttes blant annet av CNNs tidligere luftfartskorrespondent Miles O'Brien.

- Det er mulig at dette flyet ble truffet av lynet, som slo ut værradaren. Mannskapet ble plutselig opptatt med en elektrisk svikt, i mørket over havet og uten en værradar flyvende mot gigantiske bygeskyer, skriver han i sin blogg og fortsetter:

- Det at flyet sendte en melding om elektriske problemer betyr per definisjon at det ikke var en fullstendig og øyeblikkelig svikt. Men eskalerte ting derfra? De kan plutselig ha befunnet seg inne i en stor storm, med bare manuell kontroll over flyet. Det er minimale styremuligheter, primært ved hjelp av haleroret.

Flere luftfartseksperter enes om at uansett hva som skjedde om bord Air France-flyet etter at strømsviktmeldingen ble sendt ut, må det ha skjedd svært raskt.

- Disse flyene er ekstremt robuste og er mye brukt på tranatlantiske ruter og flyvninger over Asia, kommenterer flyekspert Kieran Daly til CNN.

- Flymaskinen er utstyrt med en rekke sofistikerte kommunikasjonsløsninger, så det må ha vært noe ekstremt kjapt som førte til at flyet mistet all kontakten med bakken, utdyper han.

Vanskelig leteaksjon
Til tross for strømsvikten, har Airbus-flyene flere reserveskilder som kunne ha ført maskinen trygt ned på bakken igjen, ifølge Hesthammer.

- Flyet har to motorer med generatorer som jobber uavhengig av hverandre. I tillegg har man også en hjelpemotor hvis de to andre svikter. Siste mulighet er batterier, som kan gi i alle fall to timer flytid. Det er nok tid til å snu flyet og lande på for eksempel Azorene, litt avhengig av hvor flyet befant seg.

Han tror at leteaksjonen etter flyvraket kan ta tid, om det i det hele tatt blir funnet.

- Dette skjedde såpass langt ute på havet at flyet ikke lenger var i kontrollert luftrom. Det ble ikke fulgt med på radar fra bakken, fordi de sivile radarstasjonen ikke har dekning så langt ut. Det vil gjøre det mye verre å finne flyet enn man først antok, for det er et svært stort område å lete på. 

Byttet samband
Hvis de foreløpige opplysningen stemmer, tok det nesten åtte timer fra den automatiske meldingen ble sendt ut til det brasilianske luftforsvaret satte i gang en leteaksjon etter flyet i 12-tiden i dag.

Noe av denne forsinkelsen kan skyldes at området der flyet forsvant befinner seg midt mellom to kommunikasjonssamband, tror Hesthammer.

- Når man forlater kysten av Brasil skal man inn på et annet samband, som er dårligere og mindre pålitelig. Dette sambandet er mer en informasjonskanal der flyene opplyser hvor de er og hvor de skal. Det kan hende at kontrolltårnene i Brasil og mest sannsynlig Azorene satt og ventet på en melding fra flyet, men det forklarer ikke hvorfor det tok så lang tid før leteaksjonen ble satt i gang.

Fire år gammelt fly
Airbus-ulykken er den verste i Air Frances 75 år lange historie.

Ulykkesflyet, en Airbus 330-200, har vært i lufta for Air France i 18  870 flytimer siden det ble satt i drift 18. april 2005.

Det ble gjort rutinemessig vedlikehold på flyet ved et verksted så sent som 16. april i år.

Ifølge Air France var maskinen betjent av et svært erfarent mannskap. Kapteinen har loggført 11 000 flytimer, og hadde allerede flydd 1 700 timer på Airbus A330/A340, skriver Air France i en pressemelding.

600 Airbus-maskiner av denne typen er drift ved 82 flyselskaper. Ytterligere 300 fly er bestilt og er under produksjon.