NÅR DET ER 22 grader ute, skyfri himmel og naboens frekke grilldunst blander seg med sololjeavgasser og nyklipt gress, er det verst tenkelige scenariet for en spillanmelder at dagens jobbøkt innebærer et spill som «Damnation».

Det er gjennomført dårlig, men går likevel an å spille. Det er uhindret av tekniske feil eller andre åpenbare unnskyldninger for å bare klaske på en terningkast 1 og løpe jublende ut på plenen og sprade rundt i en grenseløst oransje shorts.

«DAMNATION» TAR for seg et univers som blander steampunk og western. Dampdrevne roboter og kjøretøy blir introdusert i den amerikanske borgerkrigen som er bakteppe for den pinlige og rotete historien.

Denne tredjepersonsskyteren prøver seg på noen vertikale sprell og forsøker å dra sammenligninger til bedre spill. Akrobatikken ødelegges imidlertid effektivt av dårlige kontroller og en ufattelig overdreven bruk av fokuseffekter som gjør det vanskelig å bedømme avstand og gjør det slitsomt for øya.

KONTROLLENE HEMMER samtidig skytekampene. Både med tastatur og konsollkontroller er bevegelsene overdrevne og alt for sensitive. Selv når du ser kula treffe en fiende, kan spillet ofte finne på å la være å registrere treffet.

«Damnation» gidder heller ikke vise deg hvor du skal hen, og du vil oppleve å gå deg bort i bygninger som ser helt like ut.

Da er egentlig de fleste kardinalsyndene begått av dette spillet - konklusjonen blir at du skal jobbe hardt for å få noen underholdning ut av dette spillet, og heller se etter andre spill i sommer.