LA PAZ, BOLIVIA:      Direkte aksjoner, grafitti og humor. Det er våpnene som kvinnekollektivet Mujeres Creando - Skapende kvinner - har valgt for å forandre et av Latin-Amerikas mest konservative og mannsdominerte samfunn.

«Den nye mannen kan ikke steke egg!», står det på en husvegg i Bolivias hovedstad La Paz.

Det er Mujeres Creando som harselerer med myten om den nye mannen som Revolusjonen forventes å skape.

For fire år siden ble venstrepolitikeren Evo Morales valgt til president i Bolivia. Han har gjort naturgasseksporten statlig og fordeler landets inntekter jevnere enn tidligere - en «demokratisk og kulturell revolusjon» ifølge regjeringen.

Men Mujeres Creando hevder at kvinnene har havnet på siden av Morales' revolusjon.

- PRESIDENTEN HAR IKKE GJORT noe nyttig for oss kvinner i løpet av sine tre år ved makten, sier kollektivets leder María Galindo skuffet.

- Evo Morales har sine røtter i en progressiv bevegelse, men han har ingen forståelse for kvinnespørsmål. Det hender til og med at han drar kvinnefiendtlige vitser offentlig. Dessverre ler også kvinnene av vitsene hans, kanskje fordi han for en gangs skyld gir dem litt oppmerksomhet, legger hun til.

Bolivia ligger i Sør-Amerikas hjerte, sprengt inn mellom fjellkjeden Andes i vest og vidstrukne jungelområder i øst. Landet er et av de mest mannsdominerte på kontinentet.

Ifølge María Galindo kommer det av slaveriet under kolonialismen - spanjolene tvang indianerne til å utvinne sølv under umenneskelige forhold i over tre århundrer - og de sterke røttene i aymara- og quechua-kulturen.

- De andinske kulturene er verdikonservative og kobler kvinnen til jorden, og begge deler må «tas i besittelse» av mannen. Kolonialmakten gjorde urbefolkningen til slaver og tvang den til underkastelse. Ydmykelsen fikk mennene til å ta ut sin vrede mot de som sto enda lengre ned på den sosiale skalaen, nemlig kvinnene, sier María Galindo.

VOLD MOT KVINNER FINNES i alle samfunnsklasser og aldersgrupper i Bolivia. Mange menn, og til og med en del kvinner, syns kvinnemishandling er normalt.

- Det er sosialt akseptert å slå sin kone eller kjæreste. De mennene som ikke slår kan utnytte sin «godhet» gjennom å si: «Jeg er snill og slår deg ikke, men gjør det og det for min skyld». Tross at vold mot kvinner er så vanlig, eksisterer problemet knapt nok, iallfall ikke ifølge den offentlige statistikken. Den tar bare opp den brøkdelen av tilfellene som blir anmeldt, beklager Galindo.

Mujeres Creando sier at de ikke representerer Bolivias kvinner. I stedet bruker de seg selv som eksempel på at det går an å bryte med patriarkatets normer.

- I Bolivia må en kvinne føde mange barn, helst gutter, får å anses som en god kvinne. Vi vil vise at kvinner ikke må følge samfunnets «regler». Derfor stiller vi ut oss selv i et slags offentlig utstillingsvindu for å vise andre kvinner at man kan leve sitt liv uten mann og barn og likevel være lykkelig, sier María Galindo.

TIL MUJERES CREANDO KOMMER slagne kvinner som myndighetene har vendt ryggen til. De har soverom med plass til både mamma og barn. Hvis noen må dra tilbake til hjemmet for å hente ting, blir kollektivet med for å garantere hennes sikkerhet. María Galindo kaller dette «direkte aksjon».

- Vi venter ikke til en dommer tvinger mannen til å gi offeret hennes eiendeler. I stedet blir vi med henne og tar det hun trenger, helt enkelt. Her hjelper vi også kvinner som vil avbryte sitt svangerskap. Abort er ulovlig, men å få på plass nye lover tar mange år. Derfor foretrekker vi å handle direkte.

Et annet våpen er humor. På husvegger rundt om i La Paz maler Mujeres Creando tankevekkende og humoristiske grafittitekster, som den om den nye mannen som vet hvordan man lager revolusjon, men ikke kan lage mat.

- Ved å bruke humor og satire bryter vi opp gammeldagse oppfatninger om mannlig og kvinnelig - og nøytraliserer dem, forteller María Galindo, som iblant kaller seg «grafittimaler».

Hun tar imot oss i kollektivets hovedkvarter, La Virgen de los Deseos, Ønskenes jomfru. Der er det blant annet en kafe, en bokhandel og Mujeres Creandos radiostasjon.

La Virgen, som lokalene kalles, befolkes av kvinnekooperativer som tilbringer tida med å skaffe inntekter og arbeide for kvinners rettigheter.

MARÍA GALINDO ER PSYKOLOG og en av Bolivias ytterst få åpne lesbiske kvinner.

Hun kler seg i punkeklær og barberer bort håret på en del av hodet. Hennes «motstandere» prøver å gjøre seg morsomme på hennes bekostning over hennes ytre og kaller henne marimacho, mannhaftig.

Men med tiden har både hun selv og kollektivet skaffet seg respekt i samfunnet.

- Hver eneste bolivianer kjenner til Mujeres Creando og vet at vi arbeider for kvinners rettigheter. Mange er ikke enige med oss i alle spørsmål, men de vet at vi er ærlige og står for det vi mener.

DEN 24. JANUAR HVERT ÅR slår Alasitas opp sine porter i La Paz.

Der kjøper byens innbyggere hus, biler og universitetsdiplomer - alt i miniatyr. Ifølge folketroen skal Overflodens Gud, Ekeko, gi tilbake i det virkelige liv det folk har skaffet seg i miniatyr. For Mujeres Creando er dette en anledning til å nå brede folkelag og angripe mannskulturen med humor.

På messen selger kollektivet dommer om skilsmisser og underholdsbidrag i miniatyr. Til årets messe har de tatt fram en «Ekeka», en kvinnelig versjon av Overflodens Gud. Hun bærer ikke bare på alt familien trenger, men må også slepe rundt på sin berusede ektemann.

- Ekeko er en mann, ettersom det er ektemannen som forventes å forsørge familien. Men i virkeligheten er det ofte kvinnene som får ting til å gå rundt, derfor skapte vi Ekeka, forteller María Galindo og ler.

Mujeres Creando selger også en statue av Evo Morales i miniatyr.

Men i stedet for å avbilde ham som en aktet statsmann, må han holde en sopelime i hånda og bære en baby innsvøpt i en tøyduk på ryggen, på samme måte som landets indianerkvinner bærer sine barn.

María Galindo fikk overlevert en Evo-statue til presidenten under en offentlig seremoni.

- Han så ikke engang på statuen før han ga den videre til en medarbeider. Jeg tror vi gjorde ham nervøs, sier hun.

I VESTRE BOLIVIA HAR EN stor del av befolkningen sterke røtter i quechua- eller aymarakulturen. Etter århundrer med underkastelse og fornedring har urkulturene fått et oppsving de siste åra.

Evo Morales, som selv stammer fra aymarakulturen, ble valgt til president i 2005 med løfter om likhet mellom alle Bolivias etniske grupper.

Mujeres Creando er en av få grupper som i dag våger å kritisere de andinske kulturenes kvinnesyn. I aymara-byene på høyslettene fatter innbyggerne beslutninger under stormøter der alle deltar.

Det kan virke demokratisk, men først diskuterer mennene og kvinnene spørsmålene hver for seg. Og alle vet hvem som til syvende og sist fatter beslutningene.

Det blir sett på som svært viktig å «føre tradisjonene videre», men det er nesten bare kvinner som fortsetter å kle seg tradisjonelt etter at man har flyttet fra landsbygda til byen.

De mange og store kjolene som kvinnene bruker, er lite kledelige og praktiske i bymiljø. Likevel kritiserer omgivelsene de indianerkvinnene som begynner å kle seg vestlig.

- På landsbygda, der de andinske kulturene er sterke, kontrolleres kvinnene på et vis som er kvelende. Og de tvinges til å leve etter urgamle normer. Vi mener at alle har rett til å bestemme om de vi tilhøre en indianerkultur eller ikke. Enhver kvinne må selv få velge om hun vil slutte - eller i noen tilfeller begynne - å gå med tradisjonelle klær, sier María Galindo.


Denne saken er skrevet av frilanser Martin Garat i Sør-Amerika. Den er oversatt og tilrettelagt for Magasinet på nett av Trond Erling Pettersen. Har du kommentarer eller innspill, kontakt oss på e-post.